ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til de folkevalgte som velger selskapets styre, men også til de «indirekte» eierne, velgerne i de tusen hjem, strømkunder som nyter godt av kraftoverskudd til kommunekassen. Vannkraften skaper et økonomisk grunnlag for å bygge konsern med mål om regional verdiskaping og arbeidsplasser. Et aktverdig politisk mål, men da må årsberetningene synliggjøre vannkraftens verdi, separat fra øvrig virksomhet, og trekke opp et langsiktig, eierpolitisk perspektiv. Vannkraftens verdi finnes i grunnrenten. Regnskapene viser i dag betaling av grunnrenteskatt, men selve grunnrenten er usynlig. Den beregnes av Finansdepartementet (produksjon x pris) fousynlig kraftfondr hvert av regnskapsårets 8760 timer. Fratrukket normal drifts- og kapitalkostnad utgjør det vannkraftens verdi. Naturen – ikke konsernet – kan skryte av denne. Konsernet kan bare skryte av det de oppnår utover grunnrente. Figuren viser grunnrentens utvikling siden grunnrenteskatt ble «oppfunnet» i 1997. Fram til 2014 blir det nær 170 milliarder kroner. Legger vi til en avkastning, tilsvarende hva oljefondet oppnådde, kan vi plusse på 100 milliarder. Snaut 100 milliarder gikk til skatt, men hvor forsvant resten av pengene? Og hva skjer kommende år?   En diskusjon om utbyttepolitikk i kraftkonsernet Eidsiva skapte bølger i Mjøsa i fjor. Konsernet anbefalte eierne å ikke ta utbytte, tross selskapets formålsparagraf om stabilt, høyt utbytte. Slikt blir det bråk av. Hadde eierne samlet grunnrente og overskudd i fond kunne det gitt godt utbytte også med den lave strømprisen i 2015. Investering i vind- og vannkraft krever kapital, men gir kraftoverskudd, lav pris og lav grunnrente. Årsberetningene må tegne et bilde av utviklingen, historisk og fremover, vise et helhetsbilde av økonomiske konsekvenser. Ikke bare for konsernet, men også for velgerne – de er både eiere og strømbrukere – som de neste årene vil oppleve økende utgift til grønne sertifikater og lavt utbytte til kommunekassen.