ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – september 2010   I august hadde jeg på energi.nett.no en kommentar til byggingen av kraftlinjen Sima-Samnanger. Statnett bør utsette investeringsstart og vurdere tiltak som får forbrukerne i bergensområdet til å redusere strømbruken i kritiske situasjoner. Her vil jeg utdype dette resonnementet.

Verken OED, NVE eller Statnett har vurdert tiltak som reduserer etterspørselen etter maksimal effekt. Men ENOVA gir støtte til energistyringstiltak og NVE krever toveis kommunikasjon mellom markedet og strømbrukere. Med disse teknologiene kan markedssignaler påvirke maksimalt effektuttak. Styringssystemer kan hindre berederen å varme vann samtidig som vannkokeren bruker 1 kW til morgenens tekopp. Neste dusj er jo ikke før etter joggeturen i kveldinga. Dette er også teknologi som gir netteierne et verdifullt verktøy i arbeidet med bedre leveringssikkerhet og drift av strømnettet.   Redusert maksimaleffekt gir reduserte tap i det lokale distribusjonsnettet. Dette er en effekt som ikke kan oppnås gjennom luftlinjer eller sjøkabel, bare når tiltak reduserer forbruket av strøm. Uttak av maksimaleffekt sammenfaller med de tider på året (og døgnet) hvor disse tapene er størst, antagelig mer enn dobbelt så store som det gjennomsnittlige tapet over året. Redusert tap kommer hele forbruket til gode. Hvis det i en vinterperiode på 1400 timer oppnås en reduksjon av maksimal effekt fra 1800MW til 1700MW, som samtidig reduserer strømtapet i nettet med 1 %, er verdien av redusert tap nær 10 millioner kroner.   Kuldeperioder er en viktig forklaring på variasjoner i maksimal effekt. Det tar 3-5 dager før en kulde trenger gjennom yttervegger og øker bruken av elektrisk oppvarming.. Figuren viser sannsynligheten for variasjon i gjennomsnittlig månedstemperatur i januar i bergensområdet. Sist vinter var 4-5 grader kaldere enn normalt, sannsynligheten for at dette skjer igjen er mindre enn 3 %.   En redusert maksimaleffekt vil redusere risiko for utkobling av forbruk på samme måte som en linjeforsterking. Hvis det i kalde vintre er nødvendig å senke effektuttaket med 100 MW i 1400 timer vil dette representere 140 GWh.   Mindre kalde vintre vil opptre med større sannsynlighet, men behovet for å redusere effektuttaket vil være vesentlig mindre og strekke seg over færre timer. En normal vinter med gjennomsnittstemperatur rundt 1-2 grader vil skje hyppig, men med lite behov for å redusere maksimalt effektuttak.   Bygging av kabel eller luftlinje må utsettes inntil de forventede årlige kostnadene ved å redusere etterspørselen etter maksimaleffekt, veid over kalde og milde vintre, overstiger årlige kapital og driftskostnader for en nettforsterking.   For en luftlinje til 900 millioner, med 2 % til drift og vedlikehold og 5 % rente dreier det seg om rundt 80 millioner kroner pluss verdien av redusert tap i distribusjonsnettet. For en sjøkabel til 4 milliarder kan vi snakke om over 300 millioner kroner årlig.   Tallene er en illustrasjon, men har rot i realiteter og kan antyde størrelsesorden. Prisen Statnett kan tilby ved ”tilbakekjøp” av effekt kan være 2 kroner eller mer per kWh for en luftlinje og det firedobbelte om alternativet er sjøkabel.   Kravet om å erstatte luftlinje med sjøkabel gjør det mer lønnsomt for bergenserne både å løse leveringssikkerheten og å verne hardangernaturen på egen hånd. Men vil Statnett tilby bergenserne denne muligheten?   Hvis husstandene i bergensområdet får 4 milliarder kroner til energistyringssystemer blir det 40 000 kroner på hver. Noen bør snarest finne ut hva slike system koster og hvilken effekt de kan gi.   Et teknologisk mindre krevende tiltak er informasjonskampanjer. En helside i Bergens Tidende for 112 920 kroner kan oppfordre befolkningen til å senke temperaturen, ta på ullgensere og ligge litt lenger under dyna når kulda krymper kvikksølvet. Det minner forresten om den dramatiske rivaliseringen på 60-tallet. Trondheims befolkning vokste raskt og kunne overta rollen som Norges nest største by. Bergens ordfører skapte, kanskje ufrivillig, en landsomfattende humring med følgende oppfordring: ”Bergensere! Legg dokker sammen og gjør nokke!” Det hjalp den gangen. Kilde: DNMI, Temperaturnormaler (normalperiode 1961-1990), rapport nr. 02/93 klima.