Category Archives: Fremhevede artikler

Kampen om vannkraftens «superprofitt»

Publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2019 Et utvalg har foreslått endringer i skattene som pålegges vannkraften. Både kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal på høring. Men har ikke strømkundene noe å si i denne saken? Den vanlige strømkundens interesser er fraværende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske strømkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i

Strømkundene må få eierskap til sitt lokale strømnett!

IMG_2702

Denne kronikken ble publisert i DN lørdag 23. januar 2019, undertegnet av både Svein Roar Brunborg og Bjørn o. Øiulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.   KrF har fått gjennomslag for å jevne ut nettleien for strøm. Sogn og Fjordane får lavere leie mens oslofolk må betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse på landsbasis uten å gå inn i sakens kjerne. Nettleien er for høy for alle velgere! Fjoråret skapte mye frustrasjon over høy nettleie. I høstens budsjett varslet Regjeringen

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

IMG_1360

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Skitur i en skog - av trær?

Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde

Bioenergi er klimapolitikkens akilleshæl!

timeliste srb 072011 476

En noe justert versjon av kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv den 27.11.2015   På 70-tallet var vår miljøpolitiske «ledestjerne» at «biologisk mangfold er alt miljøverns mor». Det er god miljøpolitikk å verne regnskog i Amazonas. Men hvordan skjøtter vi våre egne skoger? Midt på 90-tallet ledet jeg Olje- og energidepartementets interdepartementale arbeidsgruppe for bioenergi. Både Landbruks- og Miljøverndepartementet deltok med kompetanse om skog og biologisk mangfold. Men vi stilte ikke spørsmålet om hvilken effekt uttak av bioenergi fra skogen

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

IMG_2697

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

NVE snubler baklengs inn i fortiden!

IMG_3686

NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

IMG_4671

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Klimapolitikken bokfører bioenergien feil!

IMG_2219

Publisert i bladet ENERGI/Europower april 2015   NVE har i rapport 2015/17 langt på vei dokumentert at bioenergi ikke er klimavennlig like vel. Rapporten gir god innsikt i samspillet mellom skogskjøtsel, bioenergi og utslipp av CO2. NVE ser også det ulogiske i at det ikke regnes CO2-utslipp fra biobrensel. KLIF laget i 2011 en rapport som NVE bygger på i sin nye rapport. En svakhet ved begge rapportene er at skogens CO2 effekt analyseres uten at skogens CO2-balanse vurderes over skogens

Vindkraften – blåser i det meste

IMG_2793

Publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2015:   Professor Anders Skonhoft hadde 3. mars kronikken «Vindkraften blåser i milliarder». Den gir et godt bilde av vindkraftens samfunnsøkonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass