Category Archives: Grunnrente

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Vindkraftmotstanden har valgt feil strategi!

(Publisert i Klassekampen rundt 20 oktober 2020) Plan- og bygningsloven er brukt for å stanse eller utsette vindkraftprosjekter, men uten resultat. Grunneiere får kompensasjon for ulempene støyen fra turbinene skaper, men kompenserer ikke ulempene for de nordmenn som, basert på allemannsretten, sjeneres av støyen på sine fjellturer. Norske strømkunder har fått det ærefulle oppdrag å bidra til EUs strategi for å dempe klimaproblemet gjennom subsidier til vind- og vannkraft i Norge. Kommuner og fylkeskommuner får verdier av vindkraften. Da bør

Kampen om vannkraftens «superprofitt»

Publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2019 Et utvalg har foreslått endringer i skattene som pålegges vannkraften. Både kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal på høring. Men har ikke strømkundene noe å si i denne saken? Den vanlige strømkundens interesser er fraværende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske strømkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

IMG_2658

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

IMG_1360

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

Kraftkupp av staten ?

IMG_4408

Denne kronikken er en kommentar til en artikkel som sto i Finansavisen på side 21, den 17.september 2015. Min kommentar ble tatt inn i Finansavisen en ukes tid senere. Og jeg stilte spørsmålet: Men er det egentlig et kupp for Staten? Og hvem er i så fall taperen? Det har de siste 5-10 årene vært en runddans av politiske beslutninger med store konsekvenser for fordelingen av verdien av norsk vannkraft. Det startet med at Norge sto med lua i handa og

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

IMG_4671

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på

Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak

Publisert i Europower oktober 2014 Grønne sertifikater er et tiltak Norge har iverksatt for å oppfylle EUs administrative mål for satsing på fornybar energi og bedret leveringssikkerhet for strøm. I Norge er det blitt en hovedsatsing i en uklar klimastrategi. EUs mål for enkeltland tar utgangspunkt i landenes BnP, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede har, hvor mye de kan bygge ut eller miljøkonsekvenser landet påføres. Norges mål er derfor ikke basert på en kostnad-nyttevurdering – verken for

Arvesølvet behandles som skrapjern?

Vannkraften har fra naturens hånd et potensial for økonomisk avkastning langt over annen næringsvirksomhet. For å kunne se om kraftkonsern får fram verdiene i «arvesølvet» må vi skille mellom de virksomheter hvor lønnsomhet påvirkes av de ansatte og på den annen side forvaltningen av de inntektene vi får i tillegg når norsk natur gir billige utbygginger. Vannmagasinene samler vann fra snøsmelting og høstregn for å dekke vinterens strømbruk til oppvarming, industri og andre formål. Verdien av vannet, målt med prisene

« Older Entries