Category Archives: Vind

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Vindkraftkonsesjoner bygger på feil bruk av energiloven

Publisert i Fædrelandsvennen november 2020   Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 år siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse på forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og økonomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Miljøverndepartementet (MD, nå Klima- og miljødepartementet KLD) tidlig på 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) på 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens

På tide at Regjeringen innrømmer økonomiske og juridiske feil i vindkraftsaken.

Innlegg I Fædrelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppfølging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser viktige spørsmål om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om våre politiske ledere tør innrømme feil.     Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk også fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig å se på

Vindkraftmotstanden har valgt feil strategi!

(Publisert i Klassekampen rundt 20 oktober 2020) Plan- og bygningsloven er brukt for å stanse eller utsette vindkraftprosjekter, men uten resultat. Grunneiere får kompensasjon for ulempene støyen fra turbinene skaper, men kompenserer ikke ulempene for de nordmenn som, basert på allemannsretten, sjeneres av støyen på sine fjellturer. Norske strømkunder har fått det ærefulle oppdrag å bidra til EUs strategi for å dempe klimaproblemet gjennom subsidier til vind- og vannkraft i Norge. Kommuner og fylkeskommuner får verdier av vindkraften. Da bør

Bryter satsingen på vindkraft med energiloven?

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 år lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mardøla-aksjonen i 1970. Under striden om Alta-saken rundt 1980 jobbet jeg i Miljøverndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om både samfunnsøkonomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om «Samlet Plan for vassdrag» i 1984 ga grunnlag for å prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye

Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi

Bjørn Øiulfstad har lørdag 12. oktober 2019 et debattinnlegg om hvem som betaler merkostnadene i sentralnettet som følge av satsing på vindkraft. Øiulfstad sitt innlegg setter søkelys på samme tema som mitt innlegg i DN den 5.10: hvem bør betale for strømnettet? Det er viktig å ha klart for seg det formelle grunnlaget for satsingen på vindkraft og sentralnettets tariffer. Satsingen på vindkraft har sitt utspring i EU sin satsing på fornybar energi. EØS-avtalen krevde at Norge måtte følge opp

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

IMG_2658

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

Vindkraften – blåser i det meste

IMG_2793

Publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2015:   Professor Anders Skonhoft hadde 3. mars kronikken «Vindkraften blåser i milliarder». Den gir et godt bilde av vindkraftens samfunnsøkonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass

Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak

Publisert i Europower oktober 2014 Grønne sertifikater er et tiltak Norge har iverksatt for å oppfylle EUs administrative mål for satsing på fornybar energi og bedret leveringssikkerhet for strøm. I Norge er det blitt en hovedsatsing i en uklar klimastrategi. EUs mål for enkeltland tar utgangspunkt i landenes BnP, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede har, hvor mye de kan bygge ut eller miljøkonsekvenser landet påføres. Norges mål er derfor ikke basert på en kostnad-nyttevurdering – verken for

Vindkraft på land: Er nytten større enn ulempene?

Åseral - passer det inn med 39 vindmøller her?

Svein Roar Brunborg, 1.sptember 2014. NVE gir bare konsesjon til et kraftanlegg hvis nytten er større enn ulempene. Men NVEs måte å beregne nytte og ulempe av vindkraft har viktige svakheter. Det er ikke satt kronebeløp på ulempene. Når vindkraft støttes av grønne sertifikater subsidieres forringelse av norsk natur og svekker dens fremtidige rolle i turismen. I sommer var jeg på den sydligste toppen over 1000 meter i Norge. Et panorama med Gaustatoppen i det fjerne. På det lokale samvirkelaget

« Older Entries