DEFO – en forening bare for utkant-strøk?
Publisert i ENERGI – mai 2011
Hva slags organisasjon er egentlig DEFO? Hvor klart har de definert sin rolle og sine mål. Og hvor har de tenkt seg i fremtiden?
Jeg husker tilbake til hvordan bransjen diskuterte sin interesseorganisasjon da energiloven kom. De vurderte å dele organisasjonen i to, en for produksjon og en for nett. Slik ville det passe bedre inn i det horisontale skille i politikkutformingen som energiloven la opp til.
Valget ble å opprettholde en stor felles organisasjon som talte på vegne av hele bransjen. Men da må bransjen enes om kompromisser innad før de i samlet tropp startet sin dialog med myndighetene. Jeg tror dette svekket styrken og budskapet i dialogen og kan ha gitt myndighetene større handlefrihet.
DEFO er klare på at de først og fremst taler de små nettselskapenes sak. Det er nok deres styrke og har ført til nesten automatikk i de årlige bevilgningene for støtte til kostnadskrevende distribusjon i distriktene.
Rene nettselskaper. Jeg tror en styrket rolle for DEFO også i fremtiden ligger i å rendyrke rollen som lokal distributør. Nettvirksomhet i større konsern med produksjon vil ha vanskeligere for å bli oppfattet som kundeorientert selskap av sine abonnenter. DEFOs medlemmer kan lettere få lokal forankring og aksept som ”vårt” selskap istedenfor å være en del av et stort produksjonsselskap som ”flår” kundene med høye priser.
Som jeg har skrevet om tidligere, jeg tror de rene distribusjonsselskapene kan utvikle en ny rolle overfor sine kunder når det gjelder forbruksreduserende tiltak. Riktignok er ikke nettselskapenes insentivstruktur ideell, men det dreier seg mer om hvor man først velger å henvende seg for å løse problemer – opp mot ”systemet” eller ned mot forbrukeren. Så kan inntektsreguleringen kanskje bidra til å fjerne uheldige insentiver?
Jeg tror ikke at alt smått er godt, men stordrift løser heller ikke alle effektiviseringsbehov. Et bedre samspill mellom nettselskap, lokal fysisk planlegging og kanskje en rolle som dekker nisjer i myndighetenes ENØK-arbeid, kan fjerne stordriftens fordeler – selv i de aller minste selskapene? Lokalt eierskap til infrastruktur kan sikre at den strategiske eierstyringen og prioriteringene retter fokus mot lokale forbrukerhensyn.
- Jeg har lest litt i siste årsrapport til DEFO, det gir lykke å etablere et samarbeid med Statnett og NVE – slike roller gir livet mening. DEFO føler seg nærmere makten og kan vise til resultater i form av justeringer i regelverk. Lockert ble irritert på min kritiske kommentar til Statnetts bruk av PR-rådgivere – man er lojal mot sine allierte. DEFO lever av å inngå kompromisser. Slik er vel den politiske hverdagen, men for å verne om sin egenart må man ha både venner og fiender.
Kanskje kan fremtiden for DEFO ligge i å arbeide for å rendyrke og videreutvikle rollen til de rene distribusjonsselskapene. Det kan demme opp for krav om sammenslåinger. Om de jobber for et eier- og selskapsmessig skille mellom nett og produksjon får de min helhjertede støtte.
Lokalt fokus. Det er positivt at DEFO viser skepsis til lik strømpris og nettariff over hele landet. De viktigste kostnadsvariasjonene er knyttet til geografiske og demografiske særegenheter, disse vil jo ikke forsvinne med sammenslåinger. Kostnadseffektive løsninger oppdages lettest av de som står nærmest.