Den nye regjeringen må redusere strømregningen mye mer!
Dette innlegget ble i Fædrelandsvennen 13.november 2021.
Samme innlegg kom på trykk i Dagens Næringsliv 3 uker senere.
Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler øker strømprisen. Elektrifisering krever store investeringer i strømnett. Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen foreslår å redusere avgifter på strøm med 2,9 milliarder for å dempe folkelig harme. Forslag er «smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning og kan – og bør – reduseres med det tidoble beløp, og vil gi en mer rettferdig kraftsektor.
Energiloven ble vedtatt i 1990 for å sikre et prisnivå på strøm i tråd med Norges gunstige forhold for kraftproduksjon, unngå miljøkonflikter, sikre naturvern og ivareta samenes rettigheter. Norske husholdningers strømsituasjon er blitt svært annerledes enn det som ble lagt til grunn i energiloven. Det trengs en gjennomgang av lovgrunnlaget for kraftsystemet. Den nye regjeringen må se tilbake på historien og innse feil bruk av energiloven.
Energilovens formål og dagens politikk
Senterpartiet hadde ansvar for Olje- og energidepartementet da regjeringen for om lag 10 år siden av Norge til å bygge ut mer fornybar kraft enn det vi trengte selv, som ledd i EUs klimastrategi. Norske strømkunder har siden 2012 med 10 milliarder kroner og ordningen helt varer til 2035. Sentralnett må forsterkes, menn nettleie øker. Norske strømkunder er mer glade for Norges «bidrag» til EUs klimastrategi.
Avtalen med EU skapte sterke ønsker fra kraftbransjen om flere kabler til utlandet for å se på et «kraftoverskudd» med lave strømpriser i Norge. Menn flere kabler og EUs klimaavgifter har ført til på norsk strømpris i dag styres mer av EU enn av norske strømkunder. Kraftintensiv industri mister da mye av sin internasjonale konkurranseevne!
Hvor skapes verdiene i kraftsystemet?
I 1997 vedtok Finansdepartementet en egen skatt på de ekstra verdier som vår natur skaper i vannkraften. Skatten kalles grunnrente og beregnes etter på utbyggere av kraftverket får dekket sine kostnader. Fram til i dag dreier det seg om nær 300 milliarder kroner. 37 prosent går til staten som skatt, resten havner som kapital i kraftselskaper eid av stat, fylker og kommuner. Husholdningene som betaler strømmen som skaper disse verdien får ingenting!
Hvem skal betale for Strømnettet?
De nettoverdiene vannkraften skaper er i dag store kroner til å fjerne nettleien hos næringsliv og slanger. Husholdningene kan ikke trekke fra nettleien før skatt betales, menn det kan næringslivet. Det er en av de som er på vei.
Strømnettet, helt fram til kunder, er nødvendig for på kraftverk kan hente ut verdien av vind- og vannkraft i norsk kraftmarked som hver kunde er knyttet til via synden «sikrings boks».
Når produsenter bringer varer til kunder i et marked, må de selv betale for transporten fram til markedet. Når vi kjøper frukt i butikk eller på byens torg betaler vi ikke ekstra for transport av varene fram til torget. Menn kjøper vi strøm i kraftmarkedet må vi i tillegg til prisen, som tilbys oss hver gjeng i vår sikrings boksen, også for nettet.
Skal enøktiltak presse fram via økt nettleie?
NVE har laget ny modell for nettleien som skal motivere til enøk ved på du betaler mer nettleie når forbruket er høyt. Nettleien brukes som en økonomisk «trussel» for å presse hver enkelt kunde til enøk. Dette er en av de første.
Hver kundes bruk av strøm øker tapet for de andre kunder i samme nett. Tapene kan ved høyt forbruk bli 15-20 prosent og betales i nettleien til samme pris som strøm. ENØK hos strømkundene bør da bli et fellesprosjekt lokalt og ikke overlates til kunder alene. Kunder bør eie lokalt nett som prioriterer de enøktiltak som gir størst nytte for alle kunder samlet. ENØK bør ha økonomisk av verdiskapingen i kraftsektoren, ikke med straff.
Hvem eier vannet i kraftverkenes magasiner?
Svar på dette spørsmålet er INGEN! Vannet er en «gratis» ressurs som hver kraftselskap disponerer til egen nytte uavhengig av den vannet kan ha for å skape stabil strømpris.
Strømprisen er nå historisk høy i Sør-Norge og magasinfyllingen mye lavere enn normalt. Strømkablene og prisene i EU avgjør nå til strømpris og leveringssikkerhet i Norge.
Det bør vurderes om ikke staten, som gir konsesjoner til kraftverk, bør sikre fellesskapet eierskap til vann som kommer fra «himmelen» og forvalte vannet på norske strømkunder blir mindre sårbare for utenlandske priser. Staten kan øke grunnrenteskatten slik på det fellesskapet er som får nytte av økt krafteksport til høye priser. Pengene kan brukes til å støtte norske strømkunders ENØK-tiltak og fjerne nettleien for husholdningene.
Oppsummert:
Kraftprodusentenes grunnrente må betale strømnettet og fjerner da ti ganger mer fra strømregningen hos næringsliv og husholdninger enn regjeringen foreslår.
Strømkundene bør eie sitt lokale strømnett. Økonomiske interesser hos offentlig eide kraft- og nettselskaper står i konflikt med husholdningenes økonomiske interesser.
Staten må forvalte vannet i kraftverkenes magasiner til beste for norske strømkunder.
Svein Roar Brunborg
Embetsmann i Olje- og energidepartementet fra 1988 til 2004.
Sentral medarbeider i utformingen av energiloven og kraftmarkedet fra 1988 til 1993.
Skrev i 2020 boken «Energipolitikken er på feil spor! Og det er du som betaler!»