En nasjonaldag for vannkraften?

Publisert i ENERGI – juni 2012

 

IMG_3216På tvers av krangel om elektrisitetspriser, monstermaster og neddemmet natur er vi alle enige om at vannkraften er en viktig nasjonal ressurs. Den har skapt store verdier for landet, gitt oss et forsprang i utviklingen mot et moderne samfunn lenge før oljen kom.

 

Men spør du vanlige folk hvor mye vann som går med for å lage en kWh får du mange gale svar. De færreste har et klart bilde av kreftene i dette usynlige fenomenet hvor naturen sender penger fra skyene ned i en demning, videre til generator, transformator, kraftlinjer og sikringsskap, inn i panelovner, lyspærer, kjøleskap og PC. Strøm er for mange bare et irriterende stort tall på en faktura.

 

Det er en grei formel for hvor høyt en m3 vann må falle fra magasinet og ned til turbinen for å produsere en kWh. Men vi må ta hensyn til tap i generator, transformator, overføring og distribusjon før den registreres i en faktura. Resultatet overrasker nok de fleste. En kubikkmeter vann – ett tonn – må falle 465 meter for å produsere 1 kWh. Som høyden fra Frognerkilen og opp til Frognerseter stasjon på Holmenkollbanen. Om vinteren er det høye tap i nettet, da må vi frakte tonnet med vann helt til Tryvannstårnet på 525 meter.

 

Slike tall bør fremkalle ydmyk respekt for de økonomiske verdiene naturens tilfeldigheter har gitt oss.

 

Den billigste vannkraften er allerede bygget ut og dagens kraftpriser skaper et overskudd langt over normal avkastning. Økonomene kaller dette for vannkraftens grunnrente. Andre kaller det vårt arvesølv. Selv med dagens høye sølvpriser blir det en anseelig mengde. Et grovt anslag på verdien av arvesølvet fra 1997 og fram til nå er om lag 150 mrd kroner. Kjøper vi sølv for alle pengene kan vi stable det i en pyramide med en høyde på 50 meter og en vekt på 40 000 tonn.

 

Finansdepartementet beskatter grunnrenten med 27 %, men hvor blir det av resten? Noe blir utbytte til kommunale og statlige eiere. Noe ligger igjen i selskapene for å sikre egenkapital til nye investeringer. En liten slump sponser fotball og kultur for å skape positive holdninger i befolkningen. Noe arvesølv drar til utlandet når grønne sertifikater skaper kraftoverskudd og lave priser – norrønafolket fører kraft til andre.

 

Og hvorfor ikke en nasjonaldag for vannkraften hvor det settes fokus på hva vannkraften har bidratt med. Et grunnrenteregnskap er det vi trenger. Ikke taler på torget, men en arvesølvdebatt på litteraturhuset. En dag som fremmer forståelse for de store kreftene i den lille kilowatten. Gjerne en konkurranse om raskest å frakte ett tonn vann fra Oslo sentrum opp til Frognerseteren. Vinner får betalt dagens kWh-pris på børsen, ca 30 øre.

Kanskje klagekoret mot kraftprisene vil få en annen låt, kanskje synger de heller en nasjonalsang til ære for vannkraften. Sangen ”Pennies from heaven” er et alternativ, som litt fritt oversettatt lyder:

 

”Når det regner kommmer penger fra him’len, hver sky er full av verdier. Vår lykke faller ned over land og by. For å få det du ønsker deg må du tåle en skur. Ikke vær redd for torden, det bringer penger til meg og til deg.”

 

Jeg oppfordrer rimsmeder i bransjen til å skrive en ny hymne til vannkraftens ære.

Dato for nasjonaldagen må velges. Skal vi hylle snøsmeltingen eller det velsignede høstregnet? Begge deler er viktig, men det er nå best vær i vårløysinga da.

 

Ha en riktig god sommer!

Her er noen andre kronikker som også har et snev av humor:

Tesla og Traktor – Hånd i hånd

En kontrafaktisk historie om energiloven

Frykten for at den frie energien forsvinner

Kraftbransjens sponsing av idrett – veldedighet eller markedsføring?

Energipolitikken i vektløs tilstand

Sparedusjens nytelsesverdi

En liten orientering om internasjonal diplomatikk

Kronikken berører indirekte temaet grunnrente:

Hvor forsvinner grunnrenten?