Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Pic035Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn.
Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet.
3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde vært igangsatt samtidig med tilslutningen til EUs fornybardirektiv og kunne da vært tilgjengelig i god tid før bølgen av konsesjonssøknader ankom NVE.

En melding til Stortinget skal sikre aksept om at intensjoner ivaretas. Ikke bare om mål nås, men hvordan og med hvilke konsekvenser.
Historisk har meldingene dreid seg mye om kWh, litt om kW og leveringssikkerhet. En del om enøk, men mindre om miljø. Noe om AMS og bytte av strømleverandør, men sjeldnere om vanlige folks strømutgifter og nettleie. Er strømkundenes økonomi uinteressant for politikken?
Forbrukerrollen må rustes opp organisatorisk til å bli en markedsaktør med innflytelse på fordelingsspørsmål! Det lokale nettselskap må være kundens nøytrale kontakt inn mot fysiske markeder.
Strømkundene har betalt kalaset via økt nettleie og grønne sertifikater, men får som takk en internasjonal strømpris. Statnetts investeringsplaner angir hva som skyldes økt forbruk, økt effekt, ny kraft eller økt eksport. Bør forbrukere fortsatt betale 80% av nettet?
Grønne sertifikater kjøpes i % av strømbruk. OED vurderer nå kjøpsplikt uavhengig av forbruk og fratar forbrukere en mulighet til å redusere utgiften. Men OED sikrer at dyre vindmøller bygges.
Lave priser reduserer grunnrente og –skatt, men nye kabler «drenerer» overskudd og øker grunnrenten. Vannkraften inkluderer verdi av sertifikater i grunnrenteinntekt, mens utsatt grunnrenteskatt finansierer nye prosjekter. Hvordan påvirkes Finansdepartementets skatteinntekter?
150-200 milliarder skal investeres i kraftforsyningen de neste 10 år. Øker kraftprisen med 20-30 % går kanskje regnestykket opp. Men hvem får Svarteper og hvem skjøt gullfuglen?
Energipolitikkens hovedmål er en «samfunnsmessig tilstrekkelig, sikker og miljøvennlig energiforsyning». Vi må føye til «rettferdig fordeling» som nytt mål. Fordelingseffekter er også politikk! Meldingen må vise et «politisk» regnskap for de viktigste aktørene – hvem betaler og hvem får nytte.

(Publisert i Europower nr 1-2016)