ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i Energi – januar 2008

 

Eli Arnstad trakk seg i november i fjor fra stillingen som leder av ENOVA. Media fokuserte på personstrid. Men var det bare et lederproblem? Eller et resultat av rolle, ramme og organisering? Var det feil ved systemet eller ved personen?

 

Noe av det siste jeg gjorde som avdelingsdirektør i OED var å initiere prosessen som endte med etableringen av ENOVA. Det er så lenge siden nå at jeg kan påberope meg en distansert ettertanke mer enn å bli beskyldt for etterpåklokskap.

 

Før ENOVA ble etablert forvaltet NVE støtten til enøk og fornybar energi. Det var skepsis til organiseringen. NVE vurderte konsesjoner og bevilget støtte – en sammenblanding av roller. Dette ble holdt godt atskilt internt, men prinsipielt var det uheldig. Noen tvilte på om NVEs vannkraftkultur la nok sjel i arbeidet med ny, miljøvennlig energi. Akkurat det var ikke min bekymring. Viktigere var det om midlene ble forvaltet på en effektiv måte. Her var det klare svakheter, men utviklingen gikk i riktig retning. Systemer for mål og resultatstyring ble gradvis forbedret.

 

NVE prioriterte de gunstigste, oftest mangeårige, prosjektene. Støtten ble betalt ut trinnvis for å sikre fremdrift og kontroll. Statsbudsjettets bevilginger hopet seg da opp på NVEs konto. Riksrevisjonen og Finansdepartementet reagerte, dette var ikke tillatt! Det var et paradoks at statens økonomireglement hindret en kostnadseffektiv bruk av Stortingets bevilgninger.

 

Løsningen ble et eget fond og et statsforetak, utstyrt med penger og mål – ENOVA. Dette ga en ny start med nye muligheter til å forme langsiktige, kostnadseffektive strategier og samtidig utvikle gode systemer for kontroll av måloppnåelse og pengebruk.

 

I et statsforetak skal eieren, i dette tilfelle OED, forholde seg til selskapet gjennom et styre. Det er OED som utnevner styret. Styret står ansvarlig for å nå de mål eieren setter opp og må lage en strategi for å nå disse målene. Styret ansetter leder. Lederen ansetter faglig dyktige medarbeidere.

 

Eli Arnstads avgang hadde, ifølge avisene, bakgrunn i faglig uenighet om veivalg. Veivalg er strategiske valg og er styrets oppgave og ansvar. Hvis uenigheten på dette området forplanter seg ned i foretakets interne administrasjon kan det tyde på uklare signaler og svak styring. Hvis det er uenighet i administrasjonen om hvilke strategier man vil foreslå for styret, tyder dette på at styret ikke har et selvstendig grep om denne delen av sin rolle. Uansett gir det grunn til bekymring. Det er ENOVA selv som mottar det årlige tildelingsbrevet fra eieren, ikke styret. Kanskje bidrar dette til en uklar ramme om styringen av foretaket.

 

ENOVA er rådgiver for departementet. Da dette ble en del av selskapets ansvar, hadde jeg en dårlig magefølelse, men protesterte ikke og føler meg medansvarlig for at det ble slik. I ettertid ser jeg klart ulempen. ENOVA skal gi råd på et bredt område. Selskapets aktiviteter griper inn i, eller berører, store deler av energiforvaltningen. Men det er NVE som er myndighetenes primære rådgiver på energiområdet. Har vi da to konkurrerende rådgivere som bidrar til kvalitetssikring av energiforvaltningen? Eller har NVE flyttet fokus vekk fra de deler av energiforvaltningen som de før hadde hånd om og som nå dekkes av ENOVA?

 

Bare ett offentlig organ kan ivareta et helhetssyn på energisektoren. Hvis NVE svekker faglige fokus, kompetanse og kapasitet på de områder hvor ENOVA gir departementet råd, vil energiforvaltningen fragmenteres. Ett av de områdene jeg har i tankene er prioriteringen av ENOVAs støtteordninger i forholdet til investeringsstrategien for elektrisitetsnettet. Energiforskriftene fikk en paragraf som kunne pålegge netteiere å delta i forpliktende planlegging med andre aktører i energisektoren. Dette har skrumpet inn til uforpliktende utredningsarbeid istedenfor å utvikle arbeidsformer som gir en sikrere elektrisitetsforsyning med raskere omstilling av energibruken og bedre økonomiske og miljømessige løsninger.

 

Hvorfor blir ikke en storstilt lokal satsing på varmepumper, enøk og bioenergi vurdert som et konkret alternativ til opprusting av et svakt elektrisk distribusjonsnett med høye tapsprosenter? Omstillingen av energisektoren vil kreve at det utvikles nye næringsmessige konstellasjoner. Hvorfor stimuleres ikke lokale nettselskaper til å utvikle forretningsmessig virksomhet utenfor nettet når dette på lang sikt bidrar til lavere nettariffer og mindre energitap?

 

ENOVA utvikler sin forvaltningsstrategi uavhengig av departementets andre fagmyndighet på energiområdet, NVE. Etter samtaler med personer i NVE, ENOVA og Statnett ser jeg viktige økonomiske og miljømessige oppgaver i grenselandet mellom disse aktørenes ansvar. Men ingen tør tre inn der av frykt for å tråkke på de andres tær. Den eneste aktøren som har lisens til å tråkke på tær er fagdepartementet, men det har så langt ikke flyttet foten.

 

ENOVA har evaluert sin virksomhet. Det er bra. Enhver organisasjon bør granske seg selv. Men en ekstern evaluering skal ikke skje før i 2010. Vi står overfor langvarige omstillingsprosesser hvor ENOVA er tiltenkt en sentral rolle. Arbeidsmåten må derfor tidlig justeres inn i et godt spor. I 2000 antydet jeg internt i OED at vi kunne gi NVE en tilsyns eller revisjonsrolle overfor ENOVA. Det falt ikke i god jord.

 

Min tanke var tredelt. Departementet ville årlig få en uavhengig faglig vurdering av de prioriterte tiltakene og en evaluering av oppnådde resultater. Denne årlige prosessen ville styrke NVEs innsikt i og kompetanse på utviklingen av energisektoren som helhet. Over tid ville dette sikre at ENOVAs virksomhet utviklet seg som en integrert del av energiforvaltningen, med en stødig kurs mot oppsatte mål.

 

Slik er det ikke blitt. Det er ENOVA selv som beregner effekten av sine tiltak. NVE er ikke tilfredsstillende involvert i evalueringen av den årlige rapporteringen eller strategivalgene. Departementet holder i alle trådene og sitter derfor med et faglig og ikke bare et politisk ansvar for hvordan energisektoren utvikler seg. Men departementets faglige kompetanse er begrenset til penger, politikk og paragrafer. Det er derfor vi har fagdirektorater.

 

Det er et nytt, år og ENOVA har kanskje allerede en ny sjef. Det er tid for å tenke igjennom hvordan helheten i energiforvaltningen fungerer og vurdere om rammene omkring ENOVA bør justeres i tråd med erfaringer og styringsprinsipper.