Et klimaregnskap må korrigeres for både skog og utenlandshandel

Et regnskap er et styringsredskap og må tilpasses målet det styres mot. Det norske klimaregnskapet er et hjelpemiddel for å nå norske, politiske utslippsmål. Men en oversikt bare over utslipp som påvirkes av norske virkemidler og viser ikke hvordan Norge påvirker globale utslipp.

Det er fornuftig å føre regnskap med om politikken virker, men vi mister oversikten over samspillet mellom Norge og utlandet. Norge har en eksportrettet økonomi dominert av CO2-intens virksomhet. Det er andre lands forbruk som skaper etterspørsel etter disse produktene.

Mange norske utslipp er knyttet til eksport av varer som bidrar til velstand i importlandet. Europeiske forbrukere av olje, gass og aluminium slipper ansvaret for utslipp de påfører et norsk klimaregnskap. Vårt kraftoverskudd reduserer utslipp fra varmekraft i EU uten at vi får tilgodelapp. Et nasjonalt mål om bare å redusere egne utslipp straffer oss selv. Vi retter baker for smed?

Men vi er også et rikt land som ikke konfronteres med at vår velstand gir utslipp av klimagasser i land vi importerer varer fra. Slike svin på skogen føres ikke i regnskapet. Indirekte import av klimagasser utgjør en vesentlig del av vårt bidrag til det globale utslippet av klimagasser.

Klimaforhandlinger er en krevende fordeling av fordeler og ulemper. Fattige land vil opp på vestens nivå – vesten må ta byrdene. Det internasjonale regnskapet med klimautslipp viser ikke effekten av internasjonal handel og kan tilsløre hvordan velstand i rike land er kjernen i klimaproblemet. Systemet med betaling for klimakvoter gir insentiver som kompenserer for indirekte handel med CO2, men da må slike kvotesystem bli mer internasjonalt overgripende enn i dag.

Det grunnleggende formål med klimaregnskap er å påvirke CO2-mengden i atmosfæren. Da må alt biologisk opptak av CO2 telles som negative klimakvoter. Skogeiere må få betalt for å la skogen vokse, bioenergi må få CO2-avgift som olje – både papir og plank blir dyrere. Upopulært, men nødvendig for å få konsistens i klimapolitikkens virkemidler. Klimaet ser ikke forskjell på CO2-molekyler.

Skogens tilvekst øker ikke uten videre om mer trevirke avvirkes til energiformål. Både på kort og lang sikt må det håndteres som uavhengige prosesser. Økt CO2 lagret i tømmer på rot og flere planker i hus må derimot telles med i klimaregnskapet.

Min regnskapsskisse er bare et grovt overslag – til uenighet og ettertanke. Norges utslipp av CO2 er antagelig mye mindre enn klimaregnskapet laget av den forrige Regjeringen viser.

 

 

 

Figurene gir en grov skisse av et klimaregnskap som tar hensyn til indirekte transport av CO2-utslipp i både eksport og import av varer og tjenester. Det er tatt hensyn til at norsk skog akkumulerer nesten like mye CO2 i rotsystemet som i selve skogen og at en stor del av avvirkningen lagrer CO2 som trevirke. Utslipp av CO2 behandles likt i forhold til hvordan det påvirker CO2 i atmosfæren, uavhengig av kilden det kommer fra (kull, olje, gass og biologisk materiale). Det er usikkerhet i tallmaterialet og definisjon og avgrensing av postene er forenklede og kan gi feil. Hovedpoenget er å skissere en mulig hovedstruktur på et regnskap som tegner et helt annerledes norsk klimabilde enn Regjeringens eget klimaregnskap.

klimaregnskap