Frykt og dårlig samvittighet som energipolitisk virkemiddel?
Publisert i ENERGI – januar 2009
I november i fjor hadde ENOVA en helsides annonse med bilde av en elektrisk panelovn påklistret merkelappen: ”ADVARSEL! Unødvendig bruk av strøm er en fare for klimaet og lommeboken din.”
Budskapet er tydelig og sterkt. Men hva slags virkemiddelstrategi er det myndighetene her tar i bruk? Stortinget bevilger penger til energitiltak. Regjeringen utformer detaljene. Strategien er å gi befolkningen rammebetingelser som sikrer at våre små, daglige gjøremål, uten at vi tenker på det, trekker i samme retning som de miljøhensyn våre valgte politikere har vedtatt på vegne av oss velgere.
Myndighetenes virkemidler skal føre til at vi oppfører oss miljøvennlig uten at vi må tenke på konsekvensene hver gang vi skrur på panelovnen, starter bilen, kjøper ny vaskemaskin eller bygger på huset. For det er vel nettopp dette som er poenget med et statlig fellesskap, at det er en effektiv og ofte den eneste måten å håndtere fellesproblemer på.
Vi bør av og til stille oss det forslitte og banale spørsmålet om hva som er hensikten med det vi driver med til daglig. Spørsmålet har like mange svar som vi er mennesker i landet. De fleste ønsker nok å finne sin egen form for hverdagslig trygghet og lykke, fokusere på familie og ha en personlig økonomi som gir et lite overskudd til samvittighetsfri avbenyttelse. Et liv uten frykt og med god samvittighet for de dagligdagse handlingene gjennom dager og år.
Men så kommer myndighetene med en annonse finansiert over statsbudsjettet som starter med ordet ADVARSEL med utropstegn, etterfulgt av ordene ”unødvendig” og ”fare”. Myndighetene tar her i bruk en type påvirkning som ligger utenfor virkeområdet til de økonomiske insentivene og vekker til live dårlig samvittighet og frykt. Er det slik vi ønsker å styre samfunnsutviklingen?
ENOVAs annonse er et paradoks fordi den moraliserer og legger opp til å individualisere og privatisere løsningen av et problem som angår fellesskapet som helhet. Annonsen står i motsetning til en energi- og miljøpolitikk som forenkler vår daglige tilværelse ved å internalisere miljøkostnadene i en strømpris vi skal betale med god samvittighet.
Frykt og dårlig samvittighet starter sterke impulser hos oss mennesker. Begge mekanismer er grunnleggende og viktige for at samfunnet skal fungere. Men det må være et mål i seg selv å redusere summen av frykt og dårlig samvittighet i samfunnet. ENOVAs annonse bidrar til det motsatte.
Skal vi bruke opp vår samvittighet på områder hvor myndighetene bedre kan løse problemene gjennom ”usynlige” fellestiltak som avgifter og støtte? Skal vi skremme folk til mindre bruk av strøm med bilder av åpent vann på nordpolen når strømprisene allerede har inkludert klimakostnader gjennom et europeisk marked for klimakvoter? Er vi i ferd med å dobbelttelle CO2-molekylene?
Frykt og samvittighet er sterke styringsredskaper. Filmskaperen Michael Moore har i en av sine filmer illustrert hvordan det amerikanske samfunnet er svinebundet i en skyteglad våpenpolitikk som holdes ved like gjennom medias formidling av reportasjer som skaper frykt. Vil vi trekke energi- og miljøpolitikken inn i samme gate?
Skal mødre og fedre ha frykt for klimaendringer i tankene hver gang de kjører barn til musikkopplæring eller bandytrening? Skal vi uroe våre gamle og gi dem dårlig samvittighet når de skrur opp panelovnen for ikke å fryse. Skal vi heller gi dem ekstra i pensjon og si til dem at din lommebok har råd til, i din livsaften, å gi deg en god, varm stue og vi er takknemlig for at du skapte det trygge, gode samfunnet som vi etterkommere arver etter deg. Klima og miljøkrise er vår generasjons utfordringer. Frykt intet og ha god samvittighet.
Vi må reservere bruken av vår daglige samvittighet til de områder hvor fellesskapet ikke er egnet til å gjøre jobben. Bruker du tid nok sammen med dine barn? Har du gitt din ektefelle nok støtte og oppmuntring, tok du oppvasken på søndag? Har du hjulpet din gamle nabo med snømåking og hilst dine venner et godt nytt år? Hvis ikke, bør du bruke det du eventuelt har igjen av samvittighet etter å ha lest ENOVAs annonse, til å gjøre det godt igjen i 2009.