ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – september 2012

 

Grunnrenten i norsk vannkraft representerer milliardbeløp som flyter rundt i sektoren uten tilsyn fra andre enn Finansdepartementet som beskatter den.

 

Den norske vannkraften har modernisert landet, og gitt økonomiske verdier gjennom 100 år. Vi startet med billige, lett tilgjengelige prosjekter. I dag bygger vi vannkraft til en kostnad som krever vesentlig høyere pris enn før. Men prosjektene som ble bygget først drar også nytte av høy pris. Det skaper store overskudd i kraftselskapene.

 

Dette overskuddet kalles vannkraftens grunnrente. Finansdepartementet fattet interesse for grunnrenten og skattela den med 30 prosent basert på verdi av kraft solgt i spotmarkedet fratrukket kostnader. Det er betalt grunnrenteskatt siden 1997 og med 5 % rente er nåverdien av hele denne grunnrenten nær 140 milliarder kroner. Hvor ble disse verdiene av?

 

Grunnrenten er en viktig del av inntektene i kraftselskapene men ingen årsberetninger synliggjør hvor stor andel av årlig driftsoverskudd som stammer fra grunnrenten.

Eierne velger et styre for kraftselskapet som skal påse at verdiene i selskapet forvaltes godt og ledelsen evalueres.. Men grunnrenten kommer uavhengig av ledelsens dyktighet. Kraftselskapenes resultat må korrigeres for inntektene fra naturens egen gavmildhet før vi kan vurdere hvor godt norske kraftselskaper forvaltes.

 

I figur er vist grunnrentens andel av driftsresultatet i et norsk kraftkonsern. Grunnrenten beregnes fra grunnrenteskatten i selskapets årsregnskap. Andelen er økende. Grunnrenten vil variere betydelig år om annet, men det har vært en klar trend at grunnrenten bidrar til en stadig større del av avkastningen på kapitalen i selskapet.

 

Vil en grunnrentekorrigert avkastning i kraftsektoren vise et betryggende og stabilt avkastningsnivå på investert kapital? Ikke nødvendigvis – trenden synes å gå i motsatt retning. Kanskje finansiell handel i markedet går med tap? Verdien av produsert tilsig kan variere. Eller konsernet har tap i virksomheter utenfor kraftsektoren, IKT og bredbånd er populære satsingsområder. Infrastruktur er noe bransjen kan. Men all infrastruktur må investere mye til lav avkastning.

 

Det er et tankekors at grunnrenten kan brukes til å finansiere datanett men ikke kraftnett slik grunnrenten gjorde før energiloven kom.

 

Vannkraftens grunnrente er en del av vår nasjonale formue. Den bør forvaltes godt og komme befolkningen til gode. Men vi har i dag ingen oversikt over hvordan verdiene forvaltes. Går den til eierne som utbytte? Sponses lokal idrett? Spises den opp av investeringer utenfor kraftsektoren? Tapes den i finansiell krafthandel? Drar den til utlandet med kraftoverskuddet fra grønne sertifikater?.

 

Vi må lage et regnskap for grunnrenten både i selskapenes årsmeldinger og i det årlige nasjonalregnskapet. Finansdepartementet og OED bør ta et felles initiativ her. Helst bør vi legge grunnrenten i et felles kraftfond slik vi gjør i oljesektoren.

 

Og hva bør vi bruke grunnrenten til? Avlaste strømbrukernes tvungne kjøp av grønne sertifikater? I så fall et tankevekkende paradoks? Eller vi kan subsidierer kraftnettet slik at strømbrukerne betaler nettleie i samsvar med marginale kostnader. Også ENOVAS støtteordninger kan få sin skjerv.

 

Det er 10 – 25 milliarder kroner årlig som fortjener mer oppmerksomhet og bedre styring enn i dag.

 

Mer om grunnrenten:

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?
Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?
Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak
Arvesølvet behandles som skrapjern?
Skjøtter vi vårt eget land?
En nasjonaldag for vannkraften?
Hjemfall – kjekt å ha, men hva skal vi bruke det til?