{"id":252,"date":"2010-03-13T20:03:11","date_gmt":"2010-03-13T18:03:11","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=252"},"modified":"2014-08-13T20:06:46","modified_gmt":"2014-08-13T18:06:46","slug":"spotpris-eller-prissikring","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=252","title":{"rendered":"Spotpris eller prissikring?"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – mars 2010<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det pleier \u00e5 g\u00e5 et par \u00e5r mellom hver gang media diskuterer hva slags str\u00f8mavtale som er best. I januar viste Dagens N\u00e6ringsliv til konkurransetilsynets konklusjon om at valg av leverand\u00f8r er viktigere enn kontraktstype. Avisen satte dette opp mot SSBs konklusjon om at det er best \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m til spotpris<\/em><\/strong>. Avisen k\u00e5ret ingen vinner. <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r vi vurderer kontraktstrategi m\u00e5 vi definere hvilke varer vi sammenligner. Forskjellen p\u00e5 spotpris og fast pris er en forsikringspremie mot uforutsette variasjoner i str\u00f8mkostnadene. Men forsikringen dekker ikke all usikkerhet. Denne kalde vinteren har gitt vesentlig h\u00f8yere str\u00f8mforbruk og -pris enn vanlig.<\/p>\n

 <\/p>\n

En str\u00f8mregning<\/strong> \u00f8ker proporsjonalt med produktet av pris- og forbruks\u00f8kning. B\u00e5de leverand\u00f8r og forbruker st\u00e5r overfor en volumrisiko. En str\u00f8mleverand\u00f8r er en profesjonell akt\u00f8r og kan aktivt endre sine disposisjoner i kraftmarkedet for \u00e5 redusere sin risiko. En sluttbruker kan redusere sin volumrisiko gjennom tiltak i heimen, senke temperaturen, kle seg godt og fyre p\u00e5 peisen.<\/p>\n

 <\/p>\n

En leverand\u00f8r<\/strong> som selger spotpris, skyver b\u00e5de volum- og prisrisiko over p\u00e5 str\u00f8mkunden. Dermed kan spotprisavtalene ikke sammenlignes med kontrakter som inneb\u00e6rer prissikring. En spotselger er ingen forsikringsagent, han gj\u00f8r ikke annet enn \u00e5 tilby lave transaksjonskostnader ved \u00e5 utnytte stordriftsfordeler. Hver ny kunde krever sm\u00e5 ekstrakostnader.<\/p>\n

 <\/p>\n

De som tilbyr spotpris med null p\u00e5slag, regnskapsf\u00f8rer enten kostnader som markedsf\u00f8ring av andre kontraktstyper eller tjener p\u00e5 renteinntekter n\u00e5r kundene betaler f\u00f8r leverand\u00f8ren selv m\u00e5 betale spotkraften.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mange husholdninger<\/strong> planlegger inntekter og utgifter i stram balanse. Med usikker str\u00f8mutgift f\u00e5r kunden en likviditetsrisiko. En str\u00f8mregning som avviker fra husholdningsbudsjettet vil vippe l\u00f8nnskontoen i pluss eller minus. Det er ikke uvanlig med en forskjell p\u00e5 l\u00f8nnskonto- og kredittrente p\u00e5 15-20%.<\/strong> I tillegg kommer et velferdstap om str\u00f8mregning fortrenger annen velferd.<\/p>\n

 <\/p>\n

Perioder med lav pris og lavt forbruk kan gi et likviditetsoverskudd, men rentegevinsten vil v\u00e6re liten sammenlignet med den \u00f8kte rentekostnaden om pris og forbruk blir h\u00f8yere enn forventet. En rimelig antagelse er at slik asymmetri er st\u00f8rre hos husholdninger enn hos profesjonelle akt\u00f8rer i kraftmarkedet, og den er st\u00f8rre hos husholdninger med lav inntekt enn hos folk med god \u00f8konomi.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forbrukere med god likviditet f\u00e5r et tap i form av mindre penger p\u00e5 sparekonto.. For en fastpriskunde vil prisgarantien dekke deler av risikoen, men kunden har fortsatt en likviditetsrisiko knyttet til \u00f8kt forbruk p\u00e5 kalde vinterdager.<\/p>\n

 <\/p>\n

Likviditetsrisikoen<\/strong> er st\u00f8rst for str\u00f8mkunder som binder seg til en spotprisavtale. En realistisk sammenligning mellom spot og fastkontrakt forutsetter at denne ulikheten i risiko kan kvantifiseres. Variasjonen i spotpris mellom milde og kalde vintre er neppe symmetrisk, den kan stige mer i kalde vintre enn den synker i milde vintre.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forskjellen mellom en fastpris<\/strong> og en spotpris<\/strong> m\u00e5 derfor vurderes over et antall \u00e5r som gir en representativ variasjon av kalde og milde vintre. En sammenligning av ti\u00e5ret 1999-2009 vil eksempelvis gi en sterk underrepresentasjon av kalde vintre slik at spotpris kan fremst\u00e5 som mer gunstig enn rett er. Leverand\u00f8rer av fastprisavtaler m\u00e5 i sine tilbud alltid ta h\u00f8yde for en kommende kald vinter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Forbrukere med god likviditet kan velge spotpris<\/strong>. Forbrukere med anstrengt \u00f8konomi b\u00f8r vurdere fastkontrakt og dra nytte av leverand\u00f8rens lave kredittkostnad og h\u00f8ye markedskompetanse<\/strong>.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvilken leverand\u00f8r som er best er den som over mange \u00e5r viser lavest differanse mellom spotpris og fastpris. Forbrukerne b\u00f8r f\u00f8lge med p\u00e5 konkurransetilsynets liste og v\u00e6re klar til \u00e5 skifte lojalitet n\u00e5r de ser hvilke leverand\u00f8rer som er best p\u00e5 sikt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det er uheldig \u00e5 fokusere p\u00e5 historisk forskjell mellom spot og fastpris om budskapet rettes mot husholdninger som sitter hardt i det fra f\u00f8r. For forbrukeren er den totale str\u00f8mregningen avgj\u00f8rende, ikke prisen. N\u00e5r konkurransetilsynets oversikt ikke tar hensyn til at temperaturvariasjoner p\u00e5virker str\u00f8mregningen er det umulig \u00e5 sammenligne ulike kontraktstyper. Det er en stor svakhet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI – mars 2010   Det pleier \u00e5 g\u00e5 et par \u00e5r mellom hver gang media diskuterer hva slags str\u00f8mavtale som er best. I januar viste Dagens N\u00e6ringsliv til konkurransetilsynets konklusjon om at valg av leverand\u00f8r er viktigere enn kontraktstype. Avisen satte dette opp mot SSBs konklusjon om at det er best \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m til spotpris. Avisen k\u00e5ret ingen vinner.   F\u00f8r vi vurderer kontraktstrategi m\u00e5 vi definere hvilke varer vi sammenligner. Forskjellen p\u00e5 spotpris og fast<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,127,7],"tags":[128,75,129,130,77],"class_list":["post-252","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-fjernvarme-2","category-marked","tag-elektrisk-oppvarming","tag-fjernvarme","tag-fjernvarmepris","tag-strompris","tag-tap-i-stromnettet"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/252","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=252"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/252\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":253,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/252\/revisions\/253"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=252"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=252"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=252"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}