Jo, utbytte til eierne øker nettleien

NVE

NVE

NVEs monopolkontroll tar feil: Jo, utbytte til eierne øker nettleien 

NVE har i DN den 2.mars et motsvar til debattinnlegg fra oss (Brunborg og Øiulfstad) den 23. februar hvor NVE forsvarer gjeldende praksis i monopolkontrollen. Vår felles kommentar er at NVEs monopolregulering baserer seg på en feil anvendelse av energiloven. Vi har begge erfaring fra innføringen av energiloven. Brunborg skrev proposisjonsteksten til loven og Øiulfstad har hatt en sentral rolle i utviklingen av det finansielle kraftmarkedet med basis i loven.

NVE forsvarer nettselskapenes utbyttepolitikk med at selskapene følger vanlige (aksjelovens) forretningsmessige prinsipper. Det er et viktig punkt at energiloven krever bruk av aksjelovens regnskapsprinsipper, men regnskapsprinsipper styrer ikke et selskaps formål, arbeidsmåte eller utbyttepolitikk.

Før energiloven fulgte kraftselskap kommunale regnskapsforskrifter – utviklet på 20-tallet for å hindre at kommuner gikk konkurs – og disse setter ikke verdi på eiendeler og kapital i samsvar med energilovens krav. Særlig gjaldt dette avskrivinger og kapitalkostnad og er årsaken til at vi krevde at aksjelovens regnskapsprinsipper skulle anvendes uavhengig av eierform.

Netteiers rolle er definert av konsesjon gitt av myndighetene hvor nettselskapet påtar seg ansvaret for å forvalte nettet samfunnsøkonomisk og kontinuerlig over lang tid. Netteier kan ikke opptre som om det var en investor i et konkurranseutsatt marked hvor man kan trekke seg ut av markedet eller flytte selskapets kapital over i annen virksomhet via utbyttepolitikk slik NVEs modell i teorien gir adgang til. I et marked kan kunder velge å ikke kjøpe eller kjøpe fra andre. Markedets risiko gir ingen garanti for overskudd eller tilbakebetaling av investert kapital – det får bare den dyktige.

Nettkundene har ikke valgmuligheter som i markeder, men fjerner risikoen for nettvirksomhet i forhold til vanlig forretningsvirksomhet. Strømkundene plikter å betale 100% av nettets kostnad – herunder både avkastning og avskrivinger – som betingelse for å bruke nettet – og må da godtgjøres tilførsel av kapital som om de var eiere. Over tid vil nettleien betale netteier rentekostnader for all kapital i nettet samtidig som kundebetalte avskrivinger finansierer nok avdrag til å re-finansiere hele nettets kapital. Netteier får både i pose og sekk. Norske strømkunder betaler en «stortingsgarasje» for mye i nettleie – hvert år.

NVE legger i praksis til grunn at aksjelovens regnskapsregler gir netteier rett til å betrakte kundenes innbetaling av 100% av nettets kostnad som nettselskapets «private» kapital som bare kan gi utbytte til dem selv som netteier, men ikke til de nettkundene som tilfører kapital gjennom betaling av avskrivinger (kunden får rentekostnad og netteier renteinntekt). Det er da vi får en utbyttepolitikk som påvirker nettleien. Dette er en lovforståelse som ikke kan forankres i energilovens formål.

Eierform og eierskap til nettet skal i seg selv ikke påvirke nettleien. Vi foreslår at NVE lager et regneeksempel som viser hvor pengene tar veien dersom strømkundene defineres som eiere gjennom et andelslag som (selvsagt) følger aksjelovens regnskapsregler.

Og en nettleie kan visst brukes til så mangt. NVE hindrer strømkundene å handle direkte i markedet ved å pålegge en ekstra avgift (6,5 øre/kWh). Noen titalls milliarder – ikke bare fra strømfaktura, men også fra nettleien(!) – skal kanaliseres til strømleverandører som grunnlag for finansiell krafthandel uten at kundene får del i overskudd. Enkelte strømleverandører har 60-70% lokal markedsdominans og er samtidig eid av den dominerende, lokale kraftprodusent. Dette bryter både med energilovens og økonomisk teoris krav til markedsorganisering samt energilovens rett til markedsadgang.

Vi mener det er grunn til bekymring for måten NVE har utviklet sluttbrukermarkedet og kontroll av nettselskapene. Forbrukernes penger tar om- og avveier uten at vi får oversikt over konsekvensene.

Med års mellomrom utarbeides energimeldinger hvor Stortinget inviteres til å gi sitt syn på hvordan energisektoren skal gi grønn vekst og velstand og kanskje redde verden. På høy tid med en offentlig utredning eller energimelding som – for en gangs skyld – ser på alle økonomiske aspekter med forbrukernes øyne. Det er vanskelig for vanlige velgere å få oversikt over hvor pengene kommer fra, hvor de havner og hvem de har gjort nytte for underveis.

Svein Roar Brunborg                                                                     Bjørn Øiulfstad

Tidligere avdelingsdirektør i OED                                             Advokat