Kompensasjon ved rasjonering – hva må gjøres?

Publisert i ENERGI – februar 2011

 

Forslaget om å gi strømkundene kompensasjon ved rasjonering har noen møtt med skepsis, andre betegner det som interessant. Og statsråden skal se på forslaget.

 

Da jeg forslo ordningen i januar 2007, hadde vi historisk lav magasinfylling om sommeren og høsten startet med mye mindre nedbør enn normalt. Prisene steg til det dobbelte av hva som var forventet og avisene ga spalteplass til frustrerte kunder.

 

2006 og 2010. Situasjonen hadde mange likhetstrekk med 2010. Sommernivået på magasinene var på et historisk lavmål, etterfulgt av en tørr høst.. Forskjellen er at regnet øste ned utover høsten 2006 mens vi i fjor fikk en bitende kald november.

 

Dette skjer med bare 5 års mellomrom. I begge tilfellene ville situasjonen ha vært mindre kritisk om magasinbeholdningen ved inngangen til høsten ikke hadde vært så lav. Dersom magasineierne må betale penger istedenfor å tjene penger, vil de holdt tilbake vann tidligere. Dette vil gitt noe økte priser i forkant av vinteren, men de store prishoppene midtvinters ville bli dempet. Da vil strømbrukernes kritikk blitt mindre høyrøstet.

 

Leveringssikkerhet. Det enkleste ville selvsagt vært at det alltid var strøm tilgjengelig, men det ville i det lange løp gitt en dyrere strømregning. Rasjoneringsrisikoen vil alltid være der, men vi må finne et forbrukerriktig nivå på leveringssikkerheten. Med en kompensasjon som forbrukerne aksepterer vil markedet selv finne dette nivået. Før ordningen kan innføres må det avklares hvordan erstatningsansvaret skal forankres juridisk, hvordan koblingen skal være mellom magasineiere og leverandører og hvordan fastsette nivå på erstatningen.

 

Vi må unngå at forbrukerne ser på markedet som en trussel. Markedet er ikke et system myndighetene har laget for å plage forbrukerne. Strømkundene må føle at markedet behandler dem anstendig. Når strømkunden ikke betaler strømregningen risikerer han et inkassokrav som inkluderer leverandørens økonomiske ulempe. Når kunden ikke får strøm, må også han få erstatning for sin ulempe. Ett av utvalgene som har vurdert kabling istedenfor luftlinjer i Hardanger, foreslår også å koble ut forbruk i kritiske situasjoner mot kompensasjon for å opprettholde en akseptabel leveringssikkerhet.

 

NVE har beregnet kundenes tap ved rasjonering. Tapene varierer sterkt mellom ulike kundegrupper. Husholdningenes tap ligger mellom 3 og 8 kroner per kWh, et vesentlig beløp, men lavere enn handelsvirksomhet. Kobles strømmen ut 3-4 timer en kald vinterdag, vil erstatningen bli et par hundrelapper.

 

Forbrukerfokus. Det er foreslått flere tiltak for å unngå tomme magasiner i en kald vinter. Både grønne sertifikater, energiopsjoner og kompensasjon ved rasjonering kan utformes slik at de gjør den tiltenkte jobben. Forskjellen ligger i det organisatoriske og juridiske. Grønne sertifikater vedtas av Stortinget, langt fra den enkelte forbruker. Energiopsjoner er et instrument som håndteres langt inne i dypet av et kraftsystem som de færreste forbrukere har et forhold til.

 

Kompensasjonen den enkelte forbruker får i tilfelle rasjonering kan stå med tall og bokstaver i kundens kraftkontrakt. Det gir nærhet til systemet og tydeliggjør at myndighetenes fokus er på den enkelte forbrukers ve og vel – også når strømmen uteblir.