Kraftlinjen Sima – Samnanger. Konsesjons- og ankebehandling

Upublisert -september 2010

 

Konsesjonssøknaden for kraftlinjen Sima-Samnanger er begrunnet med at prosjektet har en positiv samfunnsøkonomi og kan bidra til å løse viktige utfordringer for å sikre en tilfredsstillende leverings- og forsyningssikkerhet for strøm til bergensområdet. Kraftlinjene er med andre ord ikke et mål i seg selv, men ett tiltak som fremstår som en samfunnsøkonomisk løsning av kraftsituasjonen i bergensområdet.

 

NVE er konsesjonsmyndighet og stiller krav til de konsesjonssøknadene som skal vurderes for konsesjon. NVE vurderer ulike samfunnsmessige og tekniske egenskaper og konsekvenser som ledd behandlingen av konsesjonssøknadene.

 

Statnett er konsesjonssøker og har ansvaret for sentralnettet og har et overordnet systemansvar for kraftsystemets fysiske virkemåte. Statnett har søkt om konsesjon for en type tiltak som ligger i kjerneområdet for sin kompetanse, som de kan finansiere innenfor foretakets inntektsgrunnlag, realiseres i regi av egen organisasjon og som ligger innenfor det mandat myndighetene har gitt dem.

 

Statnett SF er ikke underlagt utredningsinstruksen. Dette betyr imidlertid ikke at konsesjonssøknader fra Statnett ikke skal vurderes og analyseres etter prinsipper og med en grundighet som er sammenlignbare med utredningsinstruksen og gi samme helhetsvurdering og kvalitetskrav som om det var et prosjekt underlagt departementet og utredningsinstruksen.

 

OED og NVE må forholde seg til konsesjonssøknaden slik den foreligger fra Statnetts side, men dette er neppe til hinder for at OED i sin vurdering av konsesjonssøknaden selv kan velge å stille krav som tilsvarer utredningsinstruksen når anken skal behandles.

 

I henhold til utredningsinstruksen skal det vurderes alternative løsninger som påvirker behovet for tiltaket, herunder også økonomiske virkemidler. Kravene som må stilles til utredning og utredningsprosess vil følge av hvilket problem som skal løses. I dette tilfelle er problemet som skal løses – henhold til OEDs eget utgangspunkt for ankebehandlingen – leveringssikkerheten i bergensområdet og ikke valg mellom alternative kraftlinjetraseer.

 

OED har i sin omtale av bakgrunnen for saken vist til vurderinger av kraftetterspørselen i bergensområdet. Det er lagt til grunn en vurdering av etterspørselsutviklingen som mangler faglig grundighet og det er ikke vurdert muligheten for tiltak som kan endre etterspørselen. Verken økonomiske virkemidler og støtte til teknologi som påvirker leverings- og forsyningssikkerhet er vurdert.

 

OED har etablert ENOVA som et statsselskap som skal forvalte betydelige økonomiske støttemidler. En vesentlig andel av disse midlene skal rettes inn mot en omlegging av energibruken. Flere av de programmer som ENOVA har iverksatt vil påvirke etterspørselen etter maksimaleffekt. For de fleste tiltak vil effektene komme langsomt, men det er også igangsatt programmer for introduksjon av teknologi som mer direkte, og raskere, vil kunne redusere etterspørselen etter maksimaleffekt.

 

ENOVA er ikke et direktorat, men skal like vel være rådgiver for OED innen sitt ansvarsområde. Hvilken nytte som oppnås gjennom ENOVAs tiltak er et resultat av egenskapene til hele energisystemet. Samtidig vil energisystemets egenskaper gradvis påvirkes av ENOVAs tiltak. Det er NVE som er gitt oppgaven – og som har kompetanse til – å forvalte en overordnet forståelse av samspillet i energi- og kraftsystemet. Hvis effektene av ENOVAs virkemiddelbruk skal anvendes i vurderinger av alternativer til kraftlinjene i Hardanger må kunnskapen bearbeides gjennom de metoder og den kompetanse som NVE innehar.

 

OED gir ENOVA mulighet til å etablere samarbeid med NVE, men OED setter ikke krav til innhold og mål for samarbeidet. Det foreligger derfor ikke eksplisitte krav til en formell rolle for samarbeidet mellom NVE og ENOVA.   Det er derfor ikke gitt at effekten av OEDs virkemiddelbruk gjennom ENOVA internaliseres og integreres i NVEs øvrige arbeid, som eksempelvis i konsesjonsbehandling av høyspentnett. NVE har da heller ikke trukket inn en vurdering av ENOVAs virkemiddelbruk i behandlingen av konsesjonen for kraftledningen Sima-Samnanger. ENOVA er heller ikke trukket inn som rådgiver i OEDs ankebehandling for å belyse muligheten for introduksjon av energi- og effektreduserende teknologi i bergensområdet.

 

OED delegerer arbeidet med omlegging av energibruken til ENOVA og har ikke etablert et formelt faglig og forveltningsmessig samarbeid mellom NVE og ENOVA. Dersom tiltak som reduserer effektetterspørselen i bergensområdet skal trekkes inn i vurderingen av Statnetts konsesjonssøknad vil dette eventuelt måtte skje i forbindelse med saksbehandlingen i OED. Men OED vil da ikke kunne fungere som ankeinstans. En anke må behandles på et høyere nivå i forvaltningen enn det nivået som har saksbehandlingsansvaret for den opprinnelige konsesjonen.

 

Nedenfor skisseres tre ”modeller” for hvordan konsesjonsbehandlingen kan trekke inn mulige tiltak på forbrukersiden i tillegg til forsterking av nett (og eventuelle produksjonstiltak) og hvilke konsekvenser dette kan få for hvilket nivå en ankesak skal behandles på.

 


 

 

Dagens ansvarsfordeling i konsesjonssøknad for nett    

 

Ankeinstans                                    Olje- og energidepartementet

Konsesjonsgiver                             NVE

Konsesjonssøker                            Statnett SF

 

Denne modellen forutsetter dagens praksis hvor tiltak på forbrukssiden ikke vurderes.

 

Ansvarsfordeling når forbrukertiltak vurderes i Olje- og energidepartementet

 

Ankeinstans                                               Regjeringen

Konsesjonsgiver                            Olje- og energidepartementet

Vurderer alternativer                    NVE (nett, produksjon) + ENOVA (forbrukertiltak)

Konsesjonssøker                            Statnett SF

 

OED trekker i denne modellen selv inn vurderinger av forbruksreduserende tiltak i vurdering av konsesjonen. Men OED kan da ikke selv være ankeinstans for egne faglige vurderinger og ankesaken må da behandles på forvaltningsnivået over OED, nemlig i Ragjeringen.

 

Alternativ ansvarsfordeling når forbrukertiltak skal vurderes som likeverdig tiltak i NVEs saksbehandling

 

Ankeinstans                                   Olje- og energidepartementet

Konsesjonsgiver     NVE (med ansvar for å evaluere effekten av ENOVAs tiltak)

Konsesjonssøker                            Statnett

 

Dersom OED hadde etablert en formell rutine med informasjons- og kompetanseoverføring mellom NVE og ENOVA kunne NVE ha integrert denne kunnskap og de muligheter som ENOVA kan iverksette gjennom støtteordninger og det øvrige arbeidet med omstilling av energibruken.