La skogen vokse, bruk olje- og gass (II)

IMG_2243Publisert i ENERGI – april 2011

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) har fått utarbeidet en rapport om hvilken effekt økt bruk av bioenergi har på utslippene av CO2 til atmosfæren. Konklusjonene setter det eksisterende, politiske dogmet om bioenergiens CO2-nøytralitet i en pinlig situasjon.

 

I januar 2008 skrev jeg en kronikk med tittelen ”La skogen vokse – sats på olje og gass”. Noen mente jeg var på ville veier, men rapporten fra KLIF bekrefter mitt resonnement.

 

Opptak er ikke uttak.

 

Uttak av bioenergi påvirker tilveksten avhengig av skogens alder. I dag avvirkes før skogen har nådd maksimal evne til å absorbere CO2. I tillegg blir skogens samlede lager av CO2 også mindre enn om skogen forvaltes med sikte på maksimal årlig binding.

 

Binding av CO2 i skogen, og bruk av skog som bioenergi, er to ulike prosesser som påvirkes av ulike rammebetingelser og virkemidler. De er koblet sammen, men ikke på en måte som garanterer balanse mellom opptak og utslipp av CO2. Dette står i sterk kontrast til det rådende aksiom om at bioenergi per definisjon er klimanøytralt, et dogme som har vært førende for energipolitikken i 20 år.

 

Betale for CO2-binding.

 

I rapporten legges inn forutsetninger om at uttaket av skogen vil påvirke utslippene av CO2 ulikt, avhengig av hvordan trevirke anvendes. Det kan ta om lag 90 år fra økt uttak til skogen har ”tilbakebetalt” uttaket med gjenoppbygging av CO2-lageret. Det vil gi en kortere tilbakebetalingstid om skogen får vokse seg eldre før den avvirkes til bioenergi, men dette vil i følge rapporten bety en avvirkning før det er økonomisk lønnsomt. Her mener jeg at rapporten stanser brått opp uten å sluttføre et viktig resonnement.

 

Årlig verdiøkning på tømmeret avgjør hugsttidspunktet. Klimapolitisk optimal avvirkning forutsetter at verdien av lagret CO2 må inkluderes i beslutningen. Skogeiere som får betalt per økt mengde lagret CO2 vil utsette avvirkningen.

 

CO2-avgift på bioenergi.

 

Hvis vi også belaster forbrenning av bioenergi med CO2-avgift, kan vi overlate til markedet å finne et optimalt tidspunkt for avvirkning som balanserer utslipp og uttak av CO2. KLIF har imidlertid ikke diskutert en slik naturlig konsekvens av rapportens konklusjoner. En avgift vil redusere etterspørselen etter bioenergi og redusere prisen på den delen av skogeiernes avvirkning som går til bioenergi. Men skogeierne vil sitte igjen med den delen av lagringsstøtten som er betalt for tilveksten i rotsystemet som jo ikke tas ut av skogen.

 

Rapporten viser til usikkerhet om hvor mye CO2 som lagres i gammel skog og hvor mye skogavfall og røtter som forråtner til CO2. Gass, olje og kull har sin opprinnelse i nettopp biologisk produksjon som er ”avgått ved døden”. Kanskje råtner mindre CO2 enn rapporten legger til grunn?

 

Slår fornuften rot?

 

Rapporten bringer fram ny fornuft om skogens klimarolle. Om fornuften slår rot må bioenergi belastes CO2-avgift og skogeierne få en tilsvarende støtte for skog som vokser.

 

Men kunnskapen om biologisk produksjon som klimapolitikken skal bygge på har fortsatt forbedringspotensial. Økningen i atmosfærens konsentrasjon av CO2 bidrar til økt biologisk produksjon. Økningen kan være så stor at den utgjør vel halvparten av menneskenes utslipp. Om dette er riktig blir klimapolitikken enda vanskeligere å forstå.

skog - vekstprofil -qpril-11

Figuren viser hvordan lageret av CO2 i skog uten avvirkning (blå linje), ved avvirking ved dagens hogsttidspunkt (rød linje) og dersom skogeierne får støtte ved å la skogen vokse og dermed utsetter hogsten til et senere tidspunkt (grønn linje). Figuren viser at CO2-lageret i skogen blir høyere ved støtte, det tar også kortere tid før tilvekst erstatter avvirkning.

Les også Klimapolitikken bokfører bioenergien feil, eller Skog olje og klimapolitikk