ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – august 2010 – nettutgaven

 

Kraftlinjene i Hardanger kan sammenlignes med Alta-saken fordi måten vi definerer en problemstilling på avgjør hvilken type alternativer vi fokuserer på.

 

Alta-saken dreide seg ikke primært om et vannkraftverk, men om forsyningssikkerheten i Finnmark. Overføring av kraft sydfra ble ikke vurdert selv om en slik løsning snart ville komme. Alta-saken ga støtet til en samlet plan for vassdrag for å sikre likeverdig fremdrift i alternative utbygginger. Senere fikk vi en energilov og et kraftmarked som bedret muligheten til økonomisk evaluering av alternativer.

 

Kraftlinjene i Hardanger dreier seg ikke om trasevalg for luftlinje eller sjøkabel, men om effektknapphet i bergensområdet og nok elektrisk energi til oljerelatert virksomhet. Kanskje finnes en felles løsning for begge problem, men ikke nødvendigvis den foreslåtte. Virksomhet underlagt oljebeskatning både kan og bør løse sin energiforsyning uten ulempe for norske forbrukere.

 

En svakhet ved kraftmarkedet er at sluttbrukerne reagerer lite på prisendringer. Mindre bruk av olje gjør energietterspørselen mindre fleksibel og etterspørselen i kuldeperioder blir en kritisk faktor. I motsetning til varmekraftland er vi energidimensjonert og har lite fokus på effektknapphet. Kraftmarkedet priser kWh – ikke kW.

 

I OEDs vurdering av konsesjonssøknaden er en vurdering av forbrukertiltak helt fraværende. Litt underlig når samme departement har under utvikling to viktige tiltak med potensial til å gjøre etterspørselen etter topplast mer prisfølsom. Har utviklingen av kraftmarkedet stoppet opp?

 

Avanserte målesystemer med toveis kommunikasjon skal installeres hos husholdningene i løpet av få år og ENOVA gir støtte til energistyringssystemer i bygninger. Kobles disse teknologiene sammen kan markedssignaler påvirke maksimalt effektuttak. Styringssystemet kan hindre berederen å varme vann samtidig som vannkokeren bruker 1 kW til morgenens tekopp. Neste dusj er jo ikke før etter joggeturen i kveldinga.

 

Statnett kan, via strømleverandører, inngå samme type ”tilbakekjøp” av strøm i høylastperioder som hos kraftintensiv industri, men antagelig til vesentlig lavere pris. Industrien taper produksjon, mens husholdningene kan leve godt med en lavere strømregning.

 

Hvis husholdningene i bergensområdet, i løpet av få år får teknologi til å utføre slike enkle tilpasninger, kan det antagelig redusere maksimal effektbelastning med minst 100 MW. Leveringssikkerheten kan da sikres på kalde vinterdager.

 

Men den dagen en luftlinje eller kabel inn til Bergen er på plass vil slike tiltak ha liten verdi. Man fratar i realiteten bergenserne muligheten til å tjene penger på nøysom strømbruk. Det dreier seg om mye penger. Kraftlinjens årlige kapital- og driftskostnad er mellom 50 og 100 millioner kroner, for en sjøkabel vesentlig mer. Hvis forventede, fremtidig kostnader for ”tilbakekjøp” av effekt overstiger årlige kostnader for kabel eller luftlinje, er tiden inne til å vurdere disse.

Det økende effektproblemet i bergensområdet er nært knyttet til de tre siste, gradvis kaldere vintre. Litt rart da at det ved bygging av kraftlinjer implisitt legges til grunn at det blir kaldere mens energipolitikken ellers er trigget av teorien om mildere klima. Like viktig som en ny vurdering av sjøkabel er det å klarlegge hvordan priser kan påvirke effektuttak, før det investeres i linje eller kabel. I høst bør det startes installasjon av avanserte målesystemer i bergensområdet, hentes inn anbud på styringsteknologi og i samarbeid med strømleverandører utformes hensiktsmessige avtaler om tilbakekjøp.

Et prøveprosjekt kan realiseres i løpet av vinteren, i regi av etater og foretak under OED. Hvis viljen er til stede kan man på denne måten få ny innsikt i hvilken verdi en ny kraftlinje eller kabel har for strømbrukerne i området. Denne kunnskap bør være en forutsetning før det kan tas endelig beslutning på et tilfredsstillende samfunnsøkonomisk grunnlag.

 

Vedtaket om bygging av kraftlinjene i Hardanger etterlater et rom med uløste oppgaver. Hørte jeg ord som pådriver, helhetssyn og samhandling?