ENERGIPOLITISK.NO

Utkast til intervju i bladet ENERGI, basert på et foredrag jeg holdt på NVEs energi dager høsten 2008

Fjernvarme kan bli en viktig støttespiller for kraftsystemet fordi redusert bruk av el kan gi lavere tap og bedre leveringssikkerhet.

På NVEs Energidager nylig sa Svein Roar Brunborg at kanskje så mye som 80 prosent av tapene i kraftsystemet skyldes elektrisk oppvarming i høylastperioder. Han var samtidig bekymret for at det nesten aldri foretas noen relevant, detaljert analyse av hvordan et fjernvarmeprosjekt påvirker kraftsystemet:

– Flaskehalser og tap forårsakes ofte av den elektrisiteten som går til oppvarming. Men de økonomiske konsekvensene fordeles på alt forbruk og når ikke fram til brukeren i det øyeblikket panelovnen skrus på.

Brunborg er opptatt av at Enova, Statnett og NVE samarbeider tettere, og at de regionale kraftsystemplanene blir energinøytrale planleggingsinstrumenter.

Han mener det er er upløyd mark mellom ansvarsområdene til disse tre statlige aktørene. ENOVA, Statnett SF og de regionale netteierne må se utover egne roller. Det er nødvendig å forbedre planlegging og analysemetoder for å identifisere systemeffekter som kan gi viktig økonomiske drahjelp for fjernvarme. Det er alltid enklere å forholde seg til store, tunge investeringer i nett og produksjon enn mange små, uforutsigbare tiltak hos forbrukerne. Det bør ikke være slik når Enova aktivt og målrettet kan stimulere tiltak på forbrukersiden.

– Det er en oppfatning at lavenergibygg gjør det unødvendig med en egen infrastruktur for varme. Elektrisitetsnettet har jo kapasitet til å dekke oppvarmingsbehovet?

– Vi må se på fjernvarme som en naturlig infrastruktur i sentrale og bymessige strøk.  Det vil alltid være behov for varmetilførsel til bygningsmassen. Spørsmålet blir hvilken type struktur vi skal velge. Skal vi investere i lavenergihus og individuelle løsninger? Eller i en infrastruktur for varme, ofte basert på lokale kilder uten alternativ anvendelse?

Brunborg mener fjernvarme gir stordriftsfordeler ved investering i forbrenningsanlegg, varmepumper og fleksible løsninger. Fjernvarme reduserer den økonomiske terskelen for bruk av fornybar energi. Energitapene i et fjernvarmesystem er lavere enn ved elektrisk oppvarming.

– Men fjernvarme krever mye kapital og må få bidrag fra tilknytningsplikt og offentlig investeringsstøtte. Det er kamp om å verne allerede gjennomførte investeringer i elnettet og kamp om de midler Enova skal fordele. Her ligger det interessemotsetninger som naturligvis skaper konflikt.

– Du går inn for en todeling av nettreguleringen. Hvorfor og hvordan?

– Elektrisitet har bruksområder hvor det er et naturlig monopol. Men samtidig er elektrisitet et alternativ i konkurransen på varmemarkedet. Rettferdig konkurranse forutsetter at det ikke skjer en kryssubsidiering mellom monopol og konkurranse og var en viktig grunn til at energiloven ble etablert. Dette prinsippet må videreføres i samspillet mellom elektrisitet og andre energibærere. Netteiernes merkostnader, og tapene ved elektrisk oppvarming, må ikke veltes over på kunder uten elektrisk oppvarming. Dette må være et grunnleggende prinsipp!

– Er en slik todelt monopolkontroll praktisk mulig å gjennomføre?

–Selvfølgelig er dette mulig. Den vil være mindre krevende enn den monopolkontrollen NVE allerede har utviklet. En slik todeling er ikke annet enn en ny, interessant utfordring for fagfolkene i NVE. Et alternativ til en todeling er at NVE stiller krav til tarifferingen som får fram reelle marginale kostnader til den enkelte forbruker. Toveis kommunikasjon vil legge til rette for dette.

– Fjernvarmereguleringen er ett av punktene departementet vil se på når de nå evaluerer energiloven. Trenger vi en ny regulering av fjernvarme?

– Vi må unngå kryssubsidiering i elektrisitetssystemet. Hovedutfordringen knyttet til fjernvarme er å sikre at den blir etablert der den fungerer på en samfunnsøkonomisk robust måte. Lovens regler om tilknytingsplikt og Enovas investeringsstøtte er viktige og nødvendige virkemidler for fjernvarme. Vi skal regulere, men ikke mer enn nødvendig, mener Svein Roar Brunborg.