Nettleien for strøm – en monopolkontroll på avveie!

Dette debattinnlegget sto i Dagens Næringsliv den 20. februar 2018. På samme side sto et innlegg om samme sak fra Advokat Bjørn O. Øiulfstad. Vi har senere skrevet artikler om samme emne sammen.

 

IMG_4836 (002)Mange strømkunder klager over at de betaler nesten like mye i nettleie som for strømmen.  NVE varsler investeringer på 140 milliarder i nettet og at nettleien da vil øke med 30%. Media har nå endelig begynt å interessere seg for saken. Den har potensial til å skape flere oppslag i månedene fremover.

Dagens organisering av kraftsektoren er basert på energiloven av 1990 som forutsetter at strømnettet må underlegges offentlig kontroll for å hindre misbruk av monopolmakt. Ansvaret for å utvikle en hensiktsmessig kontroll og tilsyn er overlatt NVE med fullmakt til å finne praktiske løsninger.

Strømnettet skal drives kostnadseffektivt og ikke gi avkastning utover normal godtgjørelse for tilførsel av kapital som investeres i nettet. Her er vi ved kjernen i frustrasjonen som sprer seg hos strømbrukere. Hvordan oppstår da et økende overskudd som nettselskap kan gi til sine eiere?

Hovedelementet i NVEs økonomiske kontroll av strømnettet er en inntektsramme satt av NVE som tar hensyn til ulikheter mellom selskapene. Drifts- og vedlikehold varierer fra sted til sted. By og land har ulikt antall km ledning per kunde. Hvert nettselskap har en ramme tilpasset sitt nett. Nettet skal drives og fornyes kontinuerlig og nettleien dekker avskrivinger som settes på rentebærende konto inntil det skal re-investeres. I løpet av en 20 års tid har strømkundene via nettleien tilført avskrivninger tilsvarende kapitalen i nettet.

Men NVE lar også nettselskapet innkassere avkastning på den kapital som er investert i nettet. Avkastningen er satt på et nivå som kan finansierer kapitalen med lån. Lånegraden ligger rundt 60%. Fra 2013 har NVE økt nivået på avkastning for å styrke evnen til å finansiere nett og det tillates en avkastning på 10-12% på egenkapital lagt inn i nettet.

Men hvem tilfører egentlig egenkapital til nettet? Jo, det er i praksis strømkundene som gjennom nettleien refinansierer kapitalen gjennom årlige avskrivinger.  Og hvem henter ut avkastningen? Jo, det er netteierne som får avkastningen på den egenkapital strømkundene har betalt inn. Og tar de opp litt mere lån kan eierne årlig få enda bedre råd.

Er nettselskapenes utnytting av monopolmakt nå velsignet av et statlig direktorat? At nettselskap overfører stadig større overskudd til sine eiere er konsekvensen av en villet utvikling? Siden 2004 har nettselskapene via nettleien hentet inn rundt 40 milliarder kroner for mye i innbetalinger. Legges det til akkumulerte renter dreier det seg om vel 50 milliarder. Av investeringsbehovet på 140 milliarder står vi igjen med 90 milliarder. Fornying av gammelt nett krever nær 50 milliarder, men dekkes av akkumulerte og forrentede avskrivinger.

De siste 40 milliardene finner vi i Statnett som har indikert et slikt investeringsbehov. Mye vil gå med til å forsterke nettet av hensyn til 13 TWh vind- og vannkraft – subsidiert med verdien av grønne sertifikater – som strømkundene ved lov er pålagt å kjøpe. EU har satt en øvre grense for hvor mye produsenter skal betale i nettleie slik at norske strømkunder snart må finansiere 85% av sentralnettet. Det er urimelig, men dekning av de siste 40 milliardene kan vi også finne i Finansdepartementet som nå beskatter overskuddet fra den mest lønnsomme vannkraften (grunnrente) med 34% skatt i tillegg til næringsskatt. Men strømkundene ser ikke «snurten» av disse pengene når nettet skal finansieres. Gjennom de siste 20 år dreier det om noen titalls milliarder kroner.

Det er vanskelig å se behov for økning av nettleien til vanlige strømkunder, selv ved stort investeringsbehov. Det er mangel på åpenhet om fordelingen av kostnader som belastes strømkundene. Særlig husholdningene må få en kraftig reduksjon i sin nettleie. Strømkundene skal ikke være en salderingspost i strømnettet!

Svein Roar Brunborg      20.02.18

Tidligere Avdelingsdirektør i OED