Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

IMG_3700Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst?

Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre.

Vi hang oss på den svenske ordningen med et grønt sertifikatmarked hvor strømbrukere ble pålagt å betale for en subsidiering av 26 TWh grønn kraft – vind og vann. En lovproposisjon ble vedtatt av Stortinget uten at det ble tatt opp spørsmål om markeds- og fordelingsmessige konsekvenser. Hadde enda kraftetterspørselen vokst slik som før, hadde mye vært greit. Men den gjør ikke det. Etterspørselen flater ut. Kraftprodusentene ser nå for seg et stigende kraftoverskudd i Norge og Norden med lave priser og lave inntekter.

Også Finansdepartementet er vel også bekymret, lav kraftpris gir mindre grunnrenteskatt og nye investeringer utsetter innbetaling av slik skatt.

Å bli kvitt kraften ved å elektrifisere sokkelen monner, men det er en tung sak når oljeselskapene motvillig påtar seg ulønnsomme investeringer som attpåtil reduserer skatteinntekter og oljefond. Nei da er det bedre å bygge kabler til Europa hvor det kan argumenteres for økt verdiskaping og økt leveringssikkerhet fordi kraften kan gå begge veier. Politikere sjarmeres av slikt.

Det hevdes at kraftprisen i 2020 ikke endrer seg på grunn av kablene, bare at lave priser blir mindre lave og høye priser blir mindre høye. Men i forhold til hva? Vurderes det i forhold til prisene de senere årene er det muligens ikke så galt, men poenget må jo være å se prisene i forhold til hva de vil være i 2020 uten kablene og med et kraftoverskudd på 15 – 20 TWh. Runddansen som startet med et krav fra EU har ført til at

  • Norske strømbrukere er pålagt å subsidiere ny vind- og vannkraft.
  • Subsidiene vil i løpet av de neste 15 – 20 årene samlet nå opp i 40-50 milliarder kroner.
  • Strømprisene vil synke til forbrukernes glede og kraftprodusentenes sorg.
  • Men ny vind og vannkraft krever forsterking av kraftlinjer innenlands.
  • Nettforsterking til mange titalls milliarder fram til 2020 belastes forbrukernes nettfaktura.
  • Bygging av kabler er nok lønnsomt, men krever forsterking av det innenlandske nettet.
  • Forbrukernes nettfaktura vil øke enda mer
  • Kablene kommer i drift fra 2018, tidsnok til å hindre at forbrukerne får ta del i lav strømpris
  • Kraftnæringen selger kraft til internasjonal pris i tillegg til subsidiene fra norske strømbrukere
  • Deler av kablenes kapasitet reserveres vannkraftens salg av reguleringsevne til EU
  • Norske strømbrukere sitter med fakturaen i postkassa – den er høyere enn noen gang.

Når 30 % av kablenes kapasitet er reservert salg av «systemtjenester» får vannkraften gode inntekter ved å bidra til stabil kraftbalanse når tyske vindmøller får litt mindre eller mer vind enn planlagt. Dette er det eneste fornuftige i denne saken. Men hvorfor ikke 100 %? Norske strømbrukere vil da nyte godt av litt lavere priser fordi mindre av overskuddet blir eksportert. Samtidig kan vannkrafteierne få større inntekter fra salg av systemtjenester.

Når norske strømbrukere betaler subsidier inngår det som egenkapital hos eiere av fornybar vind- og vannkraft. Da bør de også få innflytelse på beslutningene som om de var eiere. Gjerne en vetorett, men helst at de får tilbakeført verdien som krafteksporten tilfører landet. Sånn cirka et par titalls milliarder i året, nok til å betale både fastleddet i nett-tariffen og kostnaden for de grønne sertifikatene.

Det er på høy tid at vannkrafteierne biter i et surt eple og avlaster forbrukerne for betaling av både grønne sertifikater og nettleiens fastledd.

 

Flere tanker knyttet til grunnrenten:

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?
Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak
Arvesølvet behandles som skrapjern?
Hvor forsvinner grunnrenten?
Skjøtter vi vårt eget land?
En nasjonaldag for vannkraften?
Hjemfall – kjekt å ha, men hva skal vi bruke det til?