Sløser vi egentlig med energien?

Publisert i ENERGI – februar 2008

 

Da jeg jobbet i Olje- og energidepartementet hendte det av og til at vi måtte til Brussel en tur og krangle om ett eller annet. En gang var det noe med det høye energiforbruket i Norge. Husker ikke i detalj hva det dreide seg om. Men husker godt at jeg gjorde litt forarbeid hjemme.

Jeg fikk en energiekspert til å beregne hvor mye en vanlig husbankbolig i Oslo ville bruke til oppvarming i ett år. Så fikk jeg ham til å flytte den tenkte boligen opp til Tromsø. Forbruket økte da med over 30 prosent. Deretter flyttet han boligen et stykke sydover, til Brussel. Forbruket ble da vel 30 prosent mindre enn i Oslo, bare halvparten av oppvarmingsbehovet i Tromsø.

Byråkratene ble ikke overbegeistret over de tallene jeg la fram. Det ble verken et godt eller konstruktivt møte, men de neste par årene slapp vi å høre kritikk om at vi sløste med energi til boligoppvarming.

Av og til kommer det fortsatt kritikk, både fra norsk og utenlandsk hold, om at vi sløser med energien i Norge. Men vi skal nå ha det levelig der vi lever. Og kanskje har vi innrettet oss rimelig fornuftig etter forholdene. Antall graddager (18 oC – middeltemperatur ute) er et godt mål på hvilke klimatiske forhold vi må tilpasse oss. Figur 1 viser graddagstallet for et utvalg europeiske land. Med samme isolasjonstykkelse vil det kreve 3 ganger så mye energi å varme opp et hus i Norge som i Hellas.

sløser vi egentlig -1

Nå har EU laget nye energiforskrifter. Men ser vi på kravene til isolasjonstykkelse som gjaldt for noen få år siden er det store forskjeller slik det er vist i figur nr 2. Eurima, en organisasjon for bedrifter som produserer isolasjonsmateriale har for 2001 beregnet energitap per m2 vegg for en rekke europeiske land.

sløser vi egentlig-2

Det er store forskjeller og det er ikke i de kaldeste delene av Europa vi har det største energitapet. Enda verre blir det om vi foretar en ”tenkt” flytting av boligene opp til det norske klimaet. De nordiske lands bygninger er gjennomgående godt isolerte slik det er forsøkt illustrert i figur 3. Figuren er ikke resultat av en vitenskapelig analyse, men en grov skisse av hovedtrekkene. En rekke faktorer kan nyansere bildet, blant annetsløser vi egentlig-3 hvor varmt man vil ha det innendørs.

 

Men det handler også om økonomi. Kanskje var det ikke lønnsomt å isolere bedre i sydlige land. Og kanskje er det lønnsomt å isolere enda bedre i Norge. Med stigende energipriser vil bedre isolering være riktig over alt. Vi har mange tiltak som vil redusere energibruken, men vi skal ikke gjøre det fordi vi har dårlig samvittighet. Vi skal gjøre det fordi det er lønnsomt og fornuftig for oss selv. Om noen slår oss i hodet med statistikk må vi gå bakom statistikken og analysere årsaker. Det høye energiforbruket per person i Norge skyldes at det er kaldt her. Vi må kjøre et stykke for å treffe familie og venner. Og vi produserer energitunge varer for eksport og sparer andre land for energibruk.

Alt i alt er Norge et land med en god termodynamisk virkningsgrad. Men virkningsgraden kan og bør selvsagt bli enda bedre.