ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene?

Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre!

Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik at vi får brukt opp den kraften vi ikke trengte selv. Næringsliv og kraftbransje støtter opp med usikre anslag på fremtidig etterspørsel etter strøm som vil kreve enda mer utbygging av vind både til havs og på land.

Da vi skrev energiloven i 1990 var ett av lovens viktige formål å gi strømkundene en markedsrolle som sikrer tilstrekkelig og stabil samfunnsøkonomisk produksjon av strøm som tar hensyn til vern av naturen. Vi sa til hverandre at «nå trenger vi ikke å skrive flere energimeldinger». Så naive var vi.

Olje- og energiministeren er fra Høyre og styrer energisektoren etter nærmest «planøkonomiske» prinsipper. AP, SV og MDG setter store mål for utbygging av havvind uten å vurdere naturmiljø og teknisk-økonomiske begrensinger. Kraftmarkedet er ødelagt av subsidier og naturen bygges ned.

Det er på tide å få energipolitikken ned på jorda igjen. Husholdningene er den tapende part i visjonen om elektrifisering. Kraftbransje og næringsliv er godt organisert med kompetanse som gir stor innflytelse i nasjonal politikk. 1,6 millioner husstander betaler nær halvparten av kraftsystemet via strømregning og nettleie, men har liten innflytelse. Kommuner, fylker og stat har dessuten store eierinteresser i kraftbransjen, en dobbeltrolle i konflikt med husholdningenes interesser.

Strømkundene har, fra 2012 og fram til i dag, betalt subsidier til bygging av vind og vannkraft på 10 milliarder kroner, rundt halvparten fra husholdningene. Fram til 2035 kan beløpet ha vokst til mellom 25 og 35 milliarder kroner. I tillegg betaler vi økt nettleie fordi sentralnettet må bygges ut for å bringe vindkraften fram til strømkunder, uansett om de bor i Norge eller utlandet.

Hvem som betaler transporten av kraften fram til strømbrukere er et viktig spørsmål. Vind- og vannkraft er avhengig av prisen de får hos kundene. Vannkraften skaper den store «superprofitten», vi kaller grunnrente. Summert fra 1997 dreier det seg om vel 250 milliarder kroner, et beløp stor nok til å finansiere det aller meste av strømnettet. Grunnrenten havner dels i statskassen som skatt dels som overskudd i kraftselskapene. Pengene brukes ikke til å finansiere det strømnettet som er nødvendig for å hente inn disse verdiene av norsk naturs evne til å bygge billig vannkraft.

Vindkraften betaler ikke grunnrenteskatt, en ulogisk og ulik behandling av vakker og viktig norsk natur.

Norske husholdninger møter det norske kraftmarkedet i sin «sikrings boks» som formidler strøm til den samme strømpris som dannes i vår nasjonale kraftmarked hver gang vi skrur på en bryter. Markeder møter vi ofte i vår hverdagsøkonomi. Når vi kjøper varer hos lokal kjøpmann, eller går på torget for å kjøpe frukt, betaler vi den pris varen tilbys oss uten at vi i tillegg må betale kolonialens eller fruktdyrkerens kostnad for transport fram til butikk eller torg. Det er inkludert i prisen.

Men slik er det ikke for den strømmen du henter ut av sikringsboksen. Du må betale kostnadene for det nettet som bringer strøm fram til deg, et nett som er en forutsetning for stor økonomisk gevinst hos kraftselskapene.

Husholdningene betaler gjennom sin nettleie hvert år nær 10 milliarder kroner for å finansiere det nettet som er nødvendig for å skape de store gevinstene hos kraftprodusentene. Dette er en utgift som bør flyttes vekk fra husholdningene og over til kraftselskapene eller betales av grunnrenten. Da vil husholdningene få styrket sin evne til å gjennomføre enøk og andre tiltak som demper bruken av strøm i perioder med høy strømpris og høy belastning på kraftnettet.

Siste måned har det vært en sterk økning i strømprisene. Vannet i kraftmagasinene bør forvaltes slik at vi unngår slike sterke prisvariasjoner. Men hvem eier vannet i magasinene? Svaret er at ingen eier det! Vannet er et gratis energilager som kraftverkene kan disponere til eget beste og ikke til samfunnets beste. Vannet i magasinene er en ressurs vi må få bedre nasjonal kontroll over!

Fredag 16. april hadde FVN også en omtale av den store prisforskjellen mellom nord og Sør-Norge. Vindkraften i Nord-Norge har en lang vei å gå, med store tap i strømnettet før kraftoverskuddet selges til utlandet. Her i sør har vi kort vei til høye utenlandske strømpriser via kabler til utlandet. Krafteksport og uforutsigbar vindkraft kan gi stor variasjon i strømpris til ulempe for strømkundene.

Det gjenstår å se hva Regjeringen legger fram i sin nye «energimelding» før sommeren. Hvis ikke strømkundene får en kraftig reduksjon i sin nettleie vil neste mulighet bli stortingsvalget til høsten. Husholdningene må da stemme på de partier som gir dem en energipolitikk de fortjener!

Svein Roar Brunborg

Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet

Forfatter av boken:

«Energipolitikken er på feil spor! Og det er du som betaler!» (GIUTBOK.no)