Svarteper vandrer videre

Publisert i ENERGI – februar 2010

 

Like før jul fikk mange strømkunder et brev fra sin lokale netteier om økning i nettleien fra 1.januar. For de fleste var økningen mellom 5 og 10 prosent. Enhver prisøkning hvor myndighetene har hatt en finger med i spillet skaper en sunn skepsis i befolkningen. Humøret blir ikke bedre når prisøkningen kommer i den kaldeste vinteren på 10 år.

 

Nettselskapene begrunner økningen med økte sentralnettstariffer som Statnett SF setter i verk fra nyttår. Statnett SF står overfor store investeringer de nærmeste årene. Viktige drivkreftene bak nye overføringsprosjekter er, i følge Statnett

– at global oppvarming øker behovet for produksjon av fornybar energi

– at kraftetterspørselen fra petroleumssektoren er økende

– politisk vilje for å bytte ut forbrenning av olje og gass med ren fornybar energi

– bortfall av kontrakter til kraftkrevende industri endrer behovet for strøm på regionalt nivå.

– økt innsats på produksjon av fornybar energi, særlig vindkraft på land.

 

Alt dette trenger nye eller forsterkede overføringsanlegg slik at strømmen kommer frem dit den skal.  I tillegg legger Statnett til grunn at et økt økonomisk forbruk trekke med seg et høyere strømforbruk. Det kan være grunn til å studere dette knippe av begrunnelser litt nærmere.

 

Klimapolitikkens krav om fornybar energiproduksjon, også i form av elektrisitet vil, blant annet på grunn av EUs fornybardirektiv, presse fram et kraftoverskudd i Skandinavia. Overskuddet må eksporteres og forutsetter linjeforsterkinger i Norge og nye kabler ut av Skandinavia.

 

Det kan diskuteres om vi får nok igjen for de statlige subsidiene til norsk vindkraft, men vindkraftens behov for nettforsterkinger skyldes ikke endringer i norske forbrukeres etterspørsel etter elektrisitet.

 

Elektrifisering av olje- og gassvirksomheten på sokkelen kan kreve omfattende forsterking av sentral- og regionalnettet som ikke er forårsaket av norske husholdningers forbruksendringer.

 

Redusert aktivitet i kraftintensiv industri kan frigjøre kraftmengder som må eksporteres for å finne et sted den verdsettes. Det er en problemstilling som ikke angår norske husholdninger, bortsett fra de som mister jobben i smelteverkene.

 

Regjeringen har en klar målsetting om å redusere energibruken gjennom tiltak som kanaliseres gjennom ENOVA.   Tiltakene vil over en periode kunne bryte tidligere sammenheng mellom forbruk og energiforbruk og fortsette videre med en lavere elektrisitetsetterspørsel i forhold til den økonomiske veksten. Tiltakene vil kunne bidra til fortsatt redusert bruk av elektrisitet til oppvarming etter at oljefyringen er jaget på dør. Varmepumper reduserer elektrisitet til oppvarming også i kuldeperioder om de brukes med vett. Fjernvarme kan bidra til fleksibel energibruk og redusere både effektbelastning, tap og overføringsbehov. Nye byggforskrifter reduserer nye boligers energibehov.

 

Forbrukernes nytte av kapasiteten i overførings- og distribusjonsnett reduseres som følge av politikernes valg – det må ikke gi økte nettkostnader.

 

Kraftnettet er en infrastruktur hvor prissettingen av tjenester ikke kan overlates til markedet alene. Tariffene utformes slik at den enkelte bruker av nettet betaler i tråd med marginale kostnader. Men en betydelig del av kostnadsfordelingen representerer fordelingspolitikk mer enn økonomiske optimaliseringsprinsipper.

 

Det er urimelig at norske forbrukere skal finansiere investeringer for å transportere et varig overskudd av elektrisitet ut av det skandinaviske marked og ned til kontinentet. Merkostnadene bør bæres av de nye produsentene, men da vil statskassen måtte punge ut med enda mer støtte for å oppfylle EUs direktiv for fornybar energi. Da er det enklere å tvinge norske strømbrukere til å betale en ekstra ”lojalitetstariff” til EUs klimaprogram?

 

Skal det være konsistens mellom Regjeringens energipolitikk og Statnetts investeringsplaner kan de ikke legge skylden for økte investeringer på vanlige forbrukere. Det er verken en naturlov eller et universelt insentivprinsipp som tilsier at husholdningene skal belastes denne merkostnaden.

 

Svarteper bør havne et helt annet sted.