Tag Archives: distribusjonsnett

EN NY ENERGIMELDING – tar den forbrukernes eller kraftutbyggernes parti?

IMG_2658

Den nye energimeldingen vil etter alt å dømme komme fredag 15. april.Mange har ventet i spenning. Forventninger har bygget seg opp. Etter mange år uten energimeldinger bør det komme mye nytt. Energisituasjonen har i flere år utviklet seg på en måte som har skapt mange spørsmål. Derfor venter jeg at meldingen vil gi mange svar. Her er noen tanker jeg har gjort meg i ventetiden.   Energipolitikk dreier seg om å balansere økonomi og miljøhensyn. Men en energimelding må også gi en

Et forsvar av samfunnets verdier. For hvem?

IMG_2702

Dette er kommentar til et innlegg fra G. H. Kristiansen i Europower nr 2 2016 Gerd H. Kristiansen fra KrF fraråder i 02/2016 å lage et organisatorisk skille mellom nett og kraftproduksjon fordi kraftselskaper har oppgaver utover det å produsere billig strøm. Faglig kompetanse må samles i ett, felles konsern, mener hun. De folkevalgte har et dobbeltsidig ansvar. De vi øke vannkraftens lokale verdiskaping. Men de er valgt av vanlige mennesker som betaler for strøm og nettleie. Her ligger det

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

IMG_2697

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Hvem sørger for strøm ut av stikkontakten?

IMG_2698

Kronikk i bladet Europower utgave 10, september 2015 En «strømleverandør» påstår i en reklame at han leverer strøm ut av stikkontakten. Forbrukerrådet, OED eller NVE må stanse bruk av slik feilaktig markedsføring. Strømmarkedet er et selvbetjeningssystem. Forbrukeren bestemmer selv sitt fysiske uttak uten at «strømleverandøren» får beskjed om at lys slås på, mat stekes eller panelovnen skrus på. Nettselskapet sørger for kontinuerlig fysisk kontakt med produsentene og har leveringsplikt nedfelt i energiloven. Strømleverandørene avtaler bare hvilken pris du skal betale. De

NVE snubler baklengs inn i fortiden!

IMG_3686

NVE vil endre energilovens forskrifter og la «strømleverandører» overtar noe av nettets oppgaver. Det bryter med energilovens intensjon. Energiloven skulle sikre kraftinvesteringer styrt av markedspris. Vanlige strømkunder fikk markedsadgang slik at forbruket kunne tilpasses samme priser. Nettet fikk et fysisk leveringsansvar. Alt høsten 1988 så vi behovet for fornyet måleteknologi. Nøytral infrastruktur var en absolutt forutsetning for markedet. NVEs monopolkontroll ble nøytralitetsvakt. Strømleverandører dukket opp først et par år etter loven. De tok en finansiell risiko knyttet til ulik målehyppighet

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

IMG_3693

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til “avregningsforskrift”. Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

DEFO – en forening bare for utkant-strøk?

Publisert i ENERGI – mai 2011   Hva slags organisasjon er egentlig DEFO? Hvor klart har de definert sin rolle og sine mål. Og hvor har de tenkt seg i fremtiden?   Jeg husker tilbake til hvordan bransjen diskuterte sin interesseorganisasjon da energiloven kom. De vurderte å dele organisasjonen i to, en for produksjon og en for nett. Slik ville det passe bedre inn i det horisontale skille i politikkutformingen som energiloven la opp til.   Valget ble å opprettholde

Offentlig eierskap – har det noen hensikt?

Publisert i ENERGI – april 2011   I 20 år har trenden internasjonalt vært privatisering av energiverk. Nå snur vinden. I Norge har det vært nesten vindstille. Kanskje like bra, men også vi må stille spørsmål om hvorfor offentlig eierskap.   I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de nærmeste årene. Diskusjonen om å kjøpe tilbake kraftselskaper som ble solgt på 90-tallet, pågår nå i en rekke større byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det

Ny energimelding: Gamle bekymringer eller visjonær gladmelding?

Publisert i ENERGI – januar 2011   I kraftmarkedet må aktørene selv – og ikke myndigheten, vurdere tilbud og etterspørsel. Vil en ny energimelding bringe oss på full fart frem mot fortiden?   Det er på tide med en ny energimelding. Men tilnærmingen til problemene bekymrer meg. Jeg frykter en gammelmodig energimelding hvor myndighetene produserer markedssignaler i form av energiprognoser og kraftbalanser, foreslår administrative tiltak som overstyrer markedsmekanismene og som begrenser markedets evne til å løse problemer.   Mandatet for