Tag Archives: eierskap

Et forsvar av samfunnets verdier. For hvem?

IMG_2702

Dette er kommentar til et innlegg fra G. H. Kristiansen i Europower nr 2 2016 Gerd H. Kristiansen fra KrF fraråder i 02/2016 å lage et organisatorisk skille mellom nett og kraftproduksjon fordi kraftselskaper har oppgaver utover det å produsere billig strøm. Faglig kompetanse må samles i ett, felles konsern, mener hun. De folkevalgte har et dobbeltsidig ansvar. De vi øke vannkraftens lokale verdiskaping. Men de er valgt av vanlige mennesker som betaler for strøm og nettleie. Her ligger det

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

IMG_1360

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

IMG_4671

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Vindkraften – blåser i det meste

IMG_2793

Publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2015:   Professor Anders Skonhoft hadde 3. mars kronikken «Vindkraften blåser i milliarder». Den gir et godt bilde av vindkraftens samfunnsøkonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass

Et distriktsfiendtlig strømforslag?

IMG_3222

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED. KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet. Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990,

Offentlig eierskap – har det noen hensikt?

Publisert i ENERGI – april 2011   I 20 år har trenden internasjonalt vært privatisering av energiverk. Nå snur vinden. I Norge har det vært nesten vindstille. Kanskje like bra, men også vi må stille spørsmål om hvorfor offentlig eierskap.   I Tyskland skal om lag 1000 konsesjoner for energiforsyning fornyes de nærmeste årene. Diskusjonen om å kjøpe tilbake kraftselskaper som ble solgt på 90-tallet, pågår nå i en rekke større byer som Dresden, Berlin, Stuttgart, Karlsruhe og Hannover. Det

Sulten storkapital med småkraft som livrett

Publisert i ENERGI – mars 2009   Det har kommet fart i byggingen av småkraft. Store deler av potensialet ble registrert tidlig på 80-tallet, men flere utbyggingsmuligheter er avdekket i bekker og juv og teknologisk utviklingen har økt potensialet. Investeringsselskaper har spesialisert seg på teknisk enkle pakkeløsninger. Nøkkelferdige prosjekter inkludert et finansielt forhold til kraftmarkedet tilbys grunneiere av bratte lier med mye nedbør. Og staten støtter så langt pengene rekker.   Likevel er ikke alt såre vel. Det dukker opp

Hjemfall – kjekt å ha, men hva skal vi bruke det til?

Publisert i Energi – mars 2008   Uansett hva vi måtte mene om hjemfallsordningen, Stortingspolitikerne 1917 klarte å forene langsiktige visjoner med besluttsomhet. Men etter 90 år bør vi kanskje fornye betraktningene omkring statens rolle og forvaltningen av arvesølvet. Våre forvaltningsprinsipper har tross alt endret seg i løpet av 90 år.   Men nasjonal identitet er viktig i politikken. Frustrasjonen over EØS-domstolens vedtak er et ekko fra diskusjonen om hjemfall i 1909. Premissene for forvaltningen av våre nasjonale, naturgitte verdier