Tag Archives: Gassnova

Vår fragmenterte energiforvaltning

Publisert i ENERGI – november 2010   Kraftlinjen Sima-Samnanger berger nok leveringssikkerheten i bergensområdet, men vekker til live sterk folkelig motstand fordi vi har en energiforvaltning som ikke makter å finne fram til løsninger med allmenn aksept.   Statnett har søkt konsesjon for en type tiltak som ligger innenfor selskapets kompetanse. Som de kan finansiere og realiseres i regi av egen organisasjon og innenfor det mandat myndighetene har gitt dem. Noe annet kunne de ikke ha gjort. Det er statens

Hva vil vi med ENOVA?

Publisert i ENERGI – oktober 2010   Det nærmer seg nå 10 år siden ENOVA ble opprettet, det er et passende tidspunkt å se seg tilbake og reflektere over utviklingen. Det var tre hovedårsaker til at embetsverket i OED foreslo å etablere ENOVA.   NVE hadde før ENOVA ble etablert, ansvaret for forvaltningen av midlene til enøk og fornybar energi. Mål og resultatstyring ble utviklet trinn for trinn. Støtte til vindkraften ga betenkeligheter med at NVE både ga konsesjon og

Om å utsette månelandinger

Publisert i ENERGI – mai 2010   Regjeringen har fått skikkelig kjeft fordi ”månelandingen” på Mongstad utsettes noen år. Kvalitetssikringen krever mer tid for å sikre en vellykket landing. Ved en ”vanlig” månelanding vil en slik begrunnelse for utsetting bli sett på som klok og ansvarlig. CO2-fangst er en grei teknologisk utfordring, men konsentrasjonen av CO2 i avgassene fra et gasskraftverk er meget lav. Her ligger utfordringen. Økt rensegrad gir økte kostnader. Den siste prosenten vil gi meget høye kostnader.

Månelanding på en gul ost

Publisert i ENERGI – desember 2009   Regjeringen har valgt CO2-rensing av gasskraft som en norsk fanesak i klimaarbeidet. I geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen skal vi tilby Europa lagringsplass for CO2. Målet er å utvikle en norsk metode for rensing av CO2 som er konkurransedyktig internasjonalt. Ambisjonene betegnes som vårt lands månelanding.   Det er bra med visjoner, men ordbruken har i dette tilfellet løftet seg til euforiske høyder. Pressen setter ordet i gåseøyne – det er noe galt med