Tag Archives: nettkostnader

Et forsvar av samfunnets verdier. For hvem?

IMG_2702

Dette er kommentar til et innlegg fra G. H. Kristiansen i Europower nr 2 2016 Gerd H. Kristiansen fra KrF fraråder i 02/2016 å lage et organisatorisk skille mellom nett og kraftproduksjon fordi kraftselskaper har oppgaver utover det å produsere billig strøm. Faglig kompetanse må samles i ett, felles konsern, mener hun. De folkevalgte har et dobbeltsidig ansvar. De vi øke vannkraftens lokale verdiskaping. Men de er valgt av vanlige mennesker som betaler for strøm og nettleie. Her ligger det

En ny strømportal er bra, men løser den nye utfordringer?

IMG_2697

NVE og Forbrukerrådet har utviklet en ny prisportal for strøm. Førsteinntrykket er bra. Tilbud sorteres etter kontraktstype. Fastbeløp kan inkluderes. Angitt forbruk beregner årlig totalkostnad. Vil man ha med nettleien er det en knapp for den også. Men hvor er kostnaden for tap i nettet? Effekttariff og tap kan i fremtiden bli viktige elementer i kundens totalkostnad, men det ligger utenfor leverandørenes pristilbud. Strømleverandørene skiller ikke mellom kundenes ulike forbruksprofil. Strømutgiften for kunder med og uten elektrisk oppvarming kan variere

Vindkraften – blåser i det meste

IMG_2793

Publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2015:   Professor Anders Skonhoft hadde 3. mars kronikken «Vindkraften blåser i milliarder». Den gir et godt bilde av vindkraftens samfunnsøkonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass

Et distriktsfiendtlig strømforslag?

IMG_3222

I Dagbladet 29.12 hadde Kommunenes Sentralforbund en kronikk om et forslaget til organisering av strømnettet som i våres ble foreslått av et utvalg nedsatt av OED. KS er kritisk til at strømnettet skal organiseres i egne selskap adskilt fra produksjon av strøm. For små selskap gir dette en fordyrende oppstykking av forretningsmessig virksomhet. Jeg deler KS sin bekymring om fremtiden til små energiselskaper, men på andre premisser. Forslaget om organisering er egentlig en oppfølging av intensjonen i energiloven fra 1990,

Se deg tilbake og se hvor du står, før du går videre!

Mot slutten av året bør vi vende blikket mot det energipolitiske landskapet vi har passert før vi går videre. Vi står i en skog av strømleverandører – på stien som bringer oss til AMS. Vi er på vei med nye kabler til utlandet og lager hule til et HUB-troll med måledata som livrett. Strateginotatet med grunnlaget for kraftmarkedet skrev jeg før jul i 1988. Ny måleteknologi var viktig for at markedet kunne gjøre jobben mente jeg – for 26 år

Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på

Markedet for grønne sertifikater er planøkonomi

GRØNNE SERTIFIKATER Intervju i Teknisk Ukeblad Av: Øyvind Lie | Publisert: 23. aug. 2012 – 10:52 EU bestemmer: Norge har satt seg i et hjørne hvor vi bare er nødt til å bygge ut masse kraftkabler og importere prisnivået fra utlandet, mener energirådgiver Svein Roar Brunborg. – Elsertifikatene gir høyere strømregning Vannkraftutbyggerne kan le hele veien til banken, ifølge rådgiver. Brunborg var byråsjef i Olje- og energidepartementet (OED) og hadde en sentral rolle da energiloven av 1990 ble utformet. Senere

Svarteper vandrer videre

Publisert i ENERGI – februar 2010   Like før jul fikk mange strømkunder et brev fra sin lokale netteier om økning i nettleien fra 1.januar. For de fleste var økningen mellom 5 og 10 prosent. Enhver prisøkning hvor myndighetene har hatt en finger med i spillet skaper en sunn skepsis i befolkningen. Humøret blir ikke bedre når prisøkningen kommer i den kaldeste vinteren på 10 år.   Nettselskapene begrunner økningen med økte sentralnettstariffer som Statnett SF setter i verk fra

Eremitter med tilknytningsrett?

Publisert i ENERGI – mai 2009   Med stor begeistring ble Senterpartiets landsmøte informert om at en ensom ungkar fra programmet ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, skulle få strømforsyning til sitt avsidesliggende småbruk. Men Aftenposten heller malurt i begeret. 4 millioner kroner koster det og strømbrukerne i det lokale nettet må belastes med 70 kroner hver i 40 år.   Denne saken har flere interessante sider. Hvor langt skal tilknytingsplikten gå? Hvordan utjevne nettkostnader? Hvilke kunder skal

Dead-lock for energiomleggingen?

Publisert i ENERGI – februar 2009   Olje- og energidepartementet har bestemt at når NVE vurderer den samfunnsøkonomiske verdi av fjernvarme som erstatter elektrisk oppvarming, skal kapitalkostnadene for distribusjon av elektrisitet ignoreres fordi disse er ”sunk cost”.   Dette synes ved første øyekast som en logisk konklusjon, linjene henger jo der og kan ikke fjernes uten dramatiske konsekvenser. Men la oss se litt nærmere på problemstillingen. Prinsippet har stor betydning for konkurransen i varmemarkedet og utviklingen av energisektoren.   Strømførende