Vindkraftmotstanden har valgt feil strategi!

(Publisert i Klassekampen rundt 20 oktober 2020)

Plan- og bygningsloven er brukt for å stanse eller utsette vindkraftprosjekter, men uten resultat.

Grunneiere får kompensasjon for ulempene støyen fra turbinene skaper, men kompenserer ikke ulempene for de nordmenn som, basert på allemannsretten, sjeneres av støyen på sine fjellturer.

Norske strømkunder har fått det ærefulle oppdrag å bidra til EUs strategi for å dempe klimaproblemet gjennom subsidier til vind- og vannkraft i Norge. Kommuner og fylkeskommuner får verdier av vindkraften.

Da bør de lokale strømkundene være fornøyde? Nei, så enkelt er det ikke!

OED har vurdert alle konsesjonssakene grundig og kan ikke se at det er gjort formelle feil. Men OED har ignorert ett av de viktigste prinsippene i energiloven. Loven gir nemlig den vanlige strømkunde en likeverdig rolle med produsentene i kraftmarkedet. Men når kjøperne i et marked subsidierer selgerne i markedet er det slutt på likeverdet!

Energilovens formålsparagraf legger til grunn en samfunnsmessig organisering av kraftmarkedets økonomi. Det betyr at både strømkunder og -selgere må ta de kostnadene de selv påfører kraftsystemet. De gevinster som kraftsystemet skaper må brukes på en måte som sikrer likeverdige og effektive markedsforhold mellom kunde og produsent. Strømkundenes subsidiering av vind- og vannkraft med grønne sertifikater, og betaling av nettleie som kommer produsentene til gode, er en åpenbar feiltolking av energiloven. Kanskje det er de økonomiske konsekvensene av denne feiltolkningen som er så store at politikerne ikke tør vedkjenne seg denne feilen?

Det er nå helt nødvendig å få en grundig gjennomgang av energilovens virkemåte, uavhengig av det statsapparat som i ulike regjeringskonstellasjoner har hatt i det daglige forvaltningsansvaret for kraftsektoren. Som grunnlag for en slik «kvalitetssikring» av lovens praktisering siden 1990 må det lages en oversikt over pengestrømmene i kraftsektoren i disse årene og vurdere konsekvensene for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for alle deltakerne i kraftmarkedet. For vanlige strømkunder har dette akkumulert seg til et tap på ganske mange milliarder.

Mange vindkraftmotstandere har en negativ holdning til energiloven. Noen misliker timesmåling av strømbruken som en statlig overstyring av daglige gjøremål. Andre tror at formålet med energiloven er nettopp å få til en subsidiert overutbygging av fornybar energi som vi ser i dag. Som medforfatter av energiloven for 30 år siden vet jeg at slike holdninger er grunnet i en historieløs misforståelse.

Mitt forslag er at vindkraftmotstanden tar i bruk energilovens opprinnelige formål som redskap i kampen mot vindkraften og skaper en allianse med vanlige strømkunder. Krev tilbakebetaling av alle grønne sertifikater! Sikre eierskap til lokale og sentrale strømnett basert på den kapitalen strømkundene har tilført nettselskapene gjennom sin månedlige nettleie gjennom mange år.

Det er først når den «vanlige» strømkunde får sin egen talsmann at vi kan få en ryddig debatt!