Author Archives: energipo

Den nye regjeringen må redusere strømregningen mye mer!

Dette innlegget ble i Fædrelandsvennen 13.november 2021. Samme innlegg kom på trykk i Dagens Næringsliv 3 uker senere. Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler øker strømprisen. Elektrifisering krever store investeringer i strømnett. Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen foreslår å redusere avgifter på strøm med 2,9 milliarder for å dempe folkelig harme. Forslag er «smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning og kan – og bør – reduseres med det tidoble

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Vindkraftkonsesjoner bygger på feil bruk av energiloven

Publisert i Fædrelandsvennen november 2020   Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 år siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse på forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og økonomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Miljøverndepartementet (MD, nå Klima- og miljødepartementet KLD) tidlig på 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) på 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens

På tide at Regjeringen innrømmer økonomiske og juridiske feil i vindkraftsaken.

Innlegg I Fædrelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppfølging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser viktige spørsmål om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om våre politiske ledere tør innrømme feil.     Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk også fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig å se på

Vindkraftmotstanden har valgt feil strategi!

(Publisert i Klassekampen rundt 20 oktober 2020) Plan- og bygningsloven er brukt for å stanse eller utsette vindkraftprosjekter, men uten resultat. Grunneiere får kompensasjon for ulempene støyen fra turbinene skaper, men kompenserer ikke ulempene for de nordmenn som, basert på allemannsretten, sjeneres av støyen på sine fjellturer. Norske strømkunder har fått det ærefulle oppdrag å bidra til EUs strategi for å dempe klimaproblemet gjennom subsidier til vind- og vannkraft i Norge. Kommuner og fylkeskommuner får verdier av vindkraften. Da bør

Bryter satsingen på vindkraft med energiloven?

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 år lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mardøla-aksjonen i 1970. Under striden om Alta-saken rundt 1980 jobbet jeg i Miljøverndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om både samfunnsøkonomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om «Samlet Plan for vassdrag» i 1984 ga grunnlag for å prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye

– Strømkundene har blitt en økonomisk og politisk salderingspost

Intervju i EnerWe, mai 2020 Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet går hardt ut i bok om hvordan strømkundene må plukke opp regningene i energibransjen. “Energipolitikken er på feil spor!”, er en bok av Svein Roar Brunborg som nettopp er publisert. Her tar forfatteren for seg den norske energipolitikken innen kraftdelen av energibransjen, og da spesielt det som går på strømnettet. – Det er vanskelig å forstå hvorfor de som i praksis betaler kostnadene, ikke skal ha innflytelse på hvordan

Det formelle grunnlaget for vindkraftens økonomi

Bjørn Øiulfstad har lørdag 12. oktober 2019 et debattinnlegg om hvem som betaler merkostnadene i sentralnettet som følge av satsing på vindkraft. Øiulfstad sitt innlegg setter søkelys på samme tema som mitt innlegg i DN den 5.10: hvem bør betale for strømnettet? Det er viktig å ha klart for seg det formelle grunnlaget for satsingen på vindkraft og sentralnettets tariffer. Satsingen på vindkraft har sitt utspring i EU sin satsing på fornybar energi. EØS-avtalen krevde at Norge måtte følge opp

Kampen om vannkraftens «superprofitt»

Publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2019 Et utvalg har foreslått endringer i skattene som pålegges vannkraften. Både kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal på høring. Men har ikke strømkundene noe å si i denne saken? Den vanlige strømkundens interesser er fraværende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske strømkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i

Strømkundene må få eierskap til sitt lokale strømnett!

Denne kronikken ble publisert i DN lørdag 23. januar 2019, undertegnet av både Svein Roar Brunborg og Bjørn o. Øiulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.   KrF har fått gjennomslag for å jevne ut nettleien for strøm. Sogn og Fjordane får lavere leie mens oslofolk må betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse på landsbasis uten å gå inn i sakens kjerne. Nettleien er for høy for alle velgere! Fjoråret skapte mye frustrasjon over høy nettleie. I høstens budsjett varslet Regjeringen

« Older Entries