Category Archives: Forvaltning

Et forsvar av samfunnets verdier. For hvem?

Dette er kommentar til et innlegg fra G. H. Kristiansen i Europower nr 2 2016 Gerd H. Kristiansen fra KrF fraråder i 02/2016 å lage et organisatorisk skille mellom nett og kraftproduksjon fordi kraftselskaper har oppgaver utover det å produsere billig strøm. Faglig kompetanse må samles i ett, felles konsern, mener hun. De folkevalgte har et dobbeltsidig ansvar. De vi øke vannkraftens lokale verdiskaping. Men de er valgt av vanlige mennesker som betaler for strøm og nettleie. Her ligger det

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Kommentar til Høringsnotat fra NVE: «Forslag til endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester»

Dette er min kommentar til NVEs høring om forslag til “avregningsforskrift”. Min bakgrunn for å avgi en høringsuttalelse til forslaget er rollen jeg hadde i Olje- og energidepartementet i forbindelse med utformingen av energiloven, lovens forarbeider og tilretteleggingen for et kraftmarked i årene 1988 til 1992. Min vurdering av forslagene er at de endrer energilovens forutsetninger for etableringen av kraftmarkedet og bør ikke gjennomføres uten at endringene tas opp med lovgiver som er Stortinget. Det bør også foretas en vurdering

Vindkraften – blåser i det meste

Publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2015:   Professor Anders Skonhoft hadde 3. mars kronikken «Vindkraften blåser i milliarder». Den gir et godt bilde av vindkraftens samfunnsøkonomi. Men det er flere sider ved vindkraften som gir grunn til bekymring. I NVEs vurdering av vindkraftkonsesjoner opplyses ikke om investeringer og lønnsomhet. Det er bedriftsinterne forhold som skjermes for allment innsyn. Norske strømbrukere subsidierer prosjektene gjennom lovpålagt kjøp av grønne sertifikater og tilfører investorene en egenkapital som verken gir rett til styreplass

Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak

Publisert i Europower oktober 2014 Grønne sertifikater er et tiltak Norge har iverksatt for å oppfylle EUs administrative mål for satsing på fornybar energi og bedret leveringssikkerhet for strøm. I Norge er det blitt en hovedsatsing i en uklar klimastrategi. EUs mål for enkeltland tar utgangspunkt i landenes BnP, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede har, hvor mye de kan bygge ut eller miljøkonsekvenser landet påføres. Norges mål er derfor ikke basert på en kostnad-nyttevurdering – verken for

Vindkraft på land: Er nytten større enn ulempene?

Svein Roar Brunborg, 1.sptember 2014. NVE gir bare konsesjon til et kraftanlegg hvis nytten er større enn ulempene. Men NVEs måte å beregne nytte og ulempe av vindkraft har viktige svakheter. Det er ikke satt kronebeløp på ulempene. Når vindkraft støttes av grønne sertifikater subsidieres forringelse av norsk natur og svekker dens fremtidige rolle i turismen. I sommer var jeg på den sydligste toppen over 1000 meter i Norge. Et panorama med Gaustatoppen i det fjerne. På det lokale samvirkelaget

Solceller skaper mørke skyer over vannkraftsektoren?

Bruk av solceller i bygningsmassen har gode økonomiske vilkår og kan bli en solskinnshistorie. Men fortsetter veksten kan det skape økonomiske interessekonflikter i kraftsektoren. Solcellemarkedet vokser sterkt i Norge, ikke bare internasjonalt. Solen skinner lite om vinteren når strømbehovet er størst, men kaldt vær bedrer virkningsgraden. Batteriteknologien er i utvikling og kan om få år gjøre hus med solceller helt uavhengig av strømnettet på årsbasis. Solcellepanel bygges som en integrert del av bygningskonstruksjonen og reduserer andre kostnader. ENØK og passiv

ET EGET DEPARTEMENT FOR INFRASTRUKTUR?

FrP har indikert at politisk ansvar for infrastruktur bør samles i ett departement. Hvis dette gir bedre prising, drift og utvikling av ulike typer infrastruktur er ideen god. FrP erkjenner at infrastruktur er viktig for landets økonomi og må underlegges gode fellesprinsipper. Veitransport og strømnett er aktuelle kandidater. Infrastruktur må ikke bli flaskehals for økonomien. Kostnaden for infrastruktur er liten i forhold til verdiskapningen i næringene den betjener. Veitransport illustrerer dette. Bilene som frakter fisk til utlandet betaler veiavgift og

Energipolitikk er mer enn energipolitikk.

Publisert i ENERGI August 2013   Etter 8 rødgrønne år tyder mye på at borgerlige overtar. Men endres energipolitikken? Energipolitikk er ikke bare mål om grønne kWh, men må bygge på partienes tanker om markedets rolle, planøkonomi, statsstyring, rolle- og ansvarsfordeling. Og hvordan forvalte miljøverdier?   Venstresiden vil at planer, stordrift og teknokrati skal gi effektivitet. Kraftselskaper brukes som redskap for å gjennomføre politisk korrekte, strategiske satsinger. Kraftselskapene sitter på store verdier i form av grunnrente og kan klare dette

AMS = Altfor Mye Surr

Publisert i ENERGI – April 2013   Sendrektighet er en offentlig dyd. OED ber NVE om nok en gang å utsette innføringen av AMS – med ytterligere 2 år.   En skandale? Sommel? Motvilje? Eller har det beste blitt det godes fiende? Jeg lar det ligge. Ugjort er nå engang ugjort.   Da vi etablerte kraftmarkedet i 1990 var vi fremst i verden til å la markedet bringe fram tiltak som gir en tilstrekkelig, sikker og rasjonell strømforsyning. De første

« Older Entries Recent Entries »