Category Archives: Fremhevede artikler

Den nye regjeringen må redusere strømregningen mye mer!

Dette innlegget ble i Fædrelandsvennen 13.november 2021. Samme innlegg kom på trykk i Dagens Næringsliv 3 uker senere. Vindkraft svekker natur. Utenlandskabler øker strømprisen. Elektrifisering krever store investeringer i strømnett. Norske strømkunder er frustrerte. Regjeringen foreslår å redusere avgifter på strøm med 2,9 milliarder for å dempe folkelig harme. Forslag er «smålig» sett i forhold til de netto verdier som skapes via norske strømkunders betaling for strøm. Norske kunders strømregning og kan – og bør – reduseres med det tidoble

Strømforsyningen. Marked eller planøkonomi?

Publisert i Fædrelandsvennen lørdag 14. april 2021 Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om energipolitikken før sommeren. Men hvordan vil husholdningenes økonomi bli påvirket av  de store politiske visjonene? Det siste året har energipolitikken vært dominert av krangel om vindkraft. Vi har bygget vann- og vindkraft som ledd i en avtale med EU. Nødvendig for å redde klodens klima sier noen! Vi ødelegger klodens natur med all denne vindkraften sier andre! Regjeringens svar er å elektrifisere energibruken i Norge slik

Vindkraftkonsesjoner bygger på feil bruk av energiloven

Publisert i Fædrelandsvennen november 2020   Konflikten om vindkraften minner om Altasaken for 40 år siden. Altasaken i 1978-81 har hatt sterk innflytelse på forvaltningen av de norske kraftressursene. Politiske ettervirkninger dannet grunnlaget for energiloven, men lovens sentrale juridiske og økonomiske hensyn blir i dag ignorert. Jeg jobbet i Miljøverndepartementet (MD, nå Klima- og miljødepartementet KLD) tidlig på 80-tallet og i Olje- og energidepartementet (OED) på 90-tallet. I begge departementer var jeg involvert i saker relevant for vurdering av dagens

På tide at Regjeringen innrømmer økonomiske og juridiske feil i vindkraftsaken.

Innlegg I Fædrelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppfølging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser viktige spørsmål om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om våre politiske ledere tør innrømme feil.     Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk også fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig å se på

– Strømkundene har blitt en økonomisk og politisk salderingspost

Intervju i EnerWe, mai 2020 Tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet går hardt ut i bok om hvordan strømkundene må plukke opp regningene i energibransjen. “Energipolitikken er på feil spor!”, er en bok av Svein Roar Brunborg som nettopp er publisert. Her tar forfatteren for seg den norske energipolitikken innen kraftdelen av energibransjen, og da spesielt det som går på strømnettet. – Det er vanskelig å forstå hvorfor de som i praksis betaler kostnadene, ikke skal ha innflytelse på hvordan

Kampen om vannkraftens «superprofitt»

Publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2019 Et utvalg har foreslått endringer i skattene som pålegges vannkraften. Både kommuner, fylker og kraftselskap murrer litt over forslagene. Finansdepartementet har klokelig ikke sagt noe, saken skal på høring. Men har ikke strømkundene noe å si i denne saken? Den vanlige strømkundens interesser er fraværende i debatten. Til tross for at verdiene i vannkraften er skapt ved at norske strømkunder betaler kostnadene. Men kommunene representerer jo forbrukerne vil noen si. Nei ikke i

Strømkundene må få eierskap til sitt lokale strømnett!

Denne kronikken ble publisert i DN lørdag 23. januar 2019, undertegnet av både Svein Roar Brunborg og Bjørn o. Øiulfstad. Den vekket oppmerksomhet i flere media.   KrF har fått gjennomslag for å jevne ut nettleien for strøm. Sogn og Fjordane får lavere leie mens oslofolk må betale mer. Flertallsregjeringen skaper splittelse på landsbasis uten å gå inn i sakens kjerne. Nettleien er for høy for alle velgere! Fjoråret skapte mye frustrasjon over høy nettleie. I høstens budsjett varslet Regjeringen

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

Energimeldingen 2016 må sette fordelingspolitikk i fokus!

Da Stortinget vedtok energiloven våren 1990 tenkte vi: «endelig slipper vi å skrive energimeldinger». Før ble kraftbehov basert på prognoser av ymse kvalitet. Nå skulle utbyggere og forbrukere vurdere lønnsomhet i et felles spotmarked. Samlet Plan for vassdrag ivaretok miljøhensyn. Men slik ble det ikke. Investeringer styres av EUs fornybardirektiv. Ifølge Miljødirektoratet svekkes vern av norsk natur og forbrukerne har fortsatt ikke tilgang til spotmarkedet. 3 år tok det å lage «Samlet Plan» på 80-tallet. «Samlet Plan for vindkraft» burde

Bioenergi er klimapolitikkens akilleshæl!

En noe justert versjon av kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv den 27.11.2015   På 70-tallet var vår miljøpolitiske «ledestjerne» at «biologisk mangfold er alt miljøverns mor». Det er god miljøpolitikk å verne regnskog i Amazonas. Men hvordan skjøtter vi våre egne skoger? Midt på 90-tallet ledet jeg Olje- og energidepartementets interdepartementale arbeidsgruppe for bioenergi. Både Landbruks- og Miljøverndepartementet deltok med kompetanse om skog og biologisk mangfold. Men vi stilte ikke spørsmålet om hvilken effekt uttak av bioenergi fra skogen

« Older Entries