Category Archives: utenrikspolitikk

Et klimaregnskap må korrigeres for både skog og utenlandshandel

Et regnskap er et styringsredskap og må tilpasses målet det styres mot. Det norske klimaregnskapet er et hjelpemiddel for å nå norske, politiske utslippsmål. Men en oversikt bare over utslipp som påvirkes av norske virkemidler og viser ikke hvordan Norge påvirker globale utslipp. Det er fornuftig å føre regnskap med om politikken virker, men vi mister oversikten over samspillet mellom Norge og utlandet. Norge har en eksportrettet økonomi dominert av CO2-intens virksomhet. Det er andre lands forbruk som skaper etterspørsel

Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på

Klimapolitikken kjører seg fast i dype spor

Publisert i ENERGI – Mars 2012   Klimapolitikken gjennomsyrer samfunnet. Globale, internasjonale og nasjonale prosesser gir forpliktelser politikerne strever med å oppfylle. Forretningslivet rir på en grønn bølge. Innimellom smyger miljøorganisasjonene til seg penger, makt og oppmerksomhet. Nederst bærer forbrukerne kostnader og dårlig samvittighet.   Forskningsresultater fra University of Oregon som publiseres i tidsskriftet Science viser at CO2 bidrar mindre til global oppvarming enn IPCC har basert sine anbefalinger på. Konklusjonen trekker i samme retning som det jeg selv har

Familiekrangel eller nasjonal strategi?

Refleksjoner etter NHOs årskonferanse ”Oppdrag energi”, januar 2013.   Norsk energipolitikk slites mellom særinteresser, er fragmentert og inkonsistent.  Konferansen tegnet bilder av interessekonfliktene. Fragmentene fikk ansikt. Men vi bivåner en familiekonflikt som dessverre svekker evnen til å etablere en felles strategi mot verden utenfor hageporten.   Industrien ønsker kraft for å lage aluminium. Andre vil tjene på energi- og effektsalg. Tysk NHO vil ha energisamarbeid uten å si hvem som tjener mest på det. Jens mener vannkraft er en nasjonal,

Markedet for grønne sertifikater er planøkonomi

GRØNNE SERTIFIKATER Intervju i Teknisk Ukeblad Av: Øyvind Lie | Publisert: 23. aug. 2012 – 10:52 EU bestemmer: Norge har satt seg i et hjørne hvor vi bare er nødt til å bygge ut masse kraftkabler og importere prisnivået fra utlandet, mener energirådgiver Svein Roar Brunborg. – Elsertifikatene gir høyere strømregning Vannkraftutbyggerne kan le hele veien til banken, ifølge rådgiver. Brunborg var byråsjef i Olje- og energidepartementet (OED) og hadde en sentral rolle da energiloven av 1990 ble utformet. Senere

Norge – et klimapolitisk foregangsland?

August 2011   OECD har evaluert norsk miljøpolitikk. Vi får mye ros, men kritikk for inkonsistens mellom mål og midler. Det er vanskelig å få den ambisiøse klimapolitikken til å henge sammen. Kanskje må visjonen om foregangsland opp til revisjon?   Uklar målsetting. Norge har de sterkeste nasjonale klimaambisjonene. Men våre virkemidler bidrar lite til reduksjon av utslipp siden vi er med i EUs system for klimakvoter. Utslippsmålene vil derfor belaste transportsektoren hardt, OECD indikerer at en dobling av bensinprisene

En delelinje for samarbeid?

Publisert i ENERGI Juni 2010   Den Russiske presidentens besøk fikk et historisk sus over seg da han etterlot sin underskrift på et papir som avsluttet en 40 år lang forhandlingsprosess.   Mindre oppmerksomhet ble det om de andre samarbeidsavtalene som ble underskrevet på Akershus slott, blant annet en avtale om energieffektivisering og fornybar energi. Jeg skal komme tilbake til denne, men først litt om delelinjeavtalen og rollen den kan få for det generelle norskrussiske energisamarbeidet.   Avtalen kan vise

Svarteperspillet i København?

Publisert i ENERGI – januar 2010   Det bør ikke undre at klimamøtet i København ble preget av konflikter. Fordeler og ulemper av klimaendringer er ulikt fordelt. Det dreier seg om fremtiden, hvor hvert land har sine forventninger om vekst og velstand. Til syvende og sist vil en slik konferanse preges av aktørenes jordnære, økonomiske interesser. Fattige land forhandler ikke om klima, men om velferd for neste generasjon. Fattige lands sterke forhandlingskort er rike lands frykt for klima.   Det

Ambisiøst eller risikofritt?

Publisert i ENERGI – august 2009   Lederne for verdens åtte viktigste land møttes i Italia i juli, til et av sine jevnlige møter hvor de søker løsning på globale problemer. Den internasjonale finanskrisen og felles innsats for å hindre global temperaturøkning var sentrale tema på dagsorden.   Vestlige industriland, utviklingsland og de nye, store økonomiske maktene som Kina og India, har i ulike varianter sluttet seg til mål i tråd med anbefalingene fra FNs klimapanel, IPCC. Resultatet blir av

En liten orientering om internasjonal diplomatikk

Publisert i ENERGI – april 2008   Jeg ble utsatt for idetørke to dager før leveringsfristen for neste kronikk. I ren desperasjon rablet jeg ned følgende av mine mest primitive erfaringer fra møtet med internasjonalt energisamarbeid.   Jeg har deltatt på mange internasjonale møter. Og jeg har hele tiden lurt på hvilken nytte de har. Det er en egen kultur.   Dramatikken ligger i de små nyansene. Det er en forsiktighetsmentalitet hvor det å bruke et ubetenksomt adjektiv kan utløse

« Older Entries