Category Archives: Vannkraft

På tide at Regjeringen innrømmer økonomiske og juridiske feil i vindkraftsaken.

Innlegg I Fædrelandsvennen februar 2021 Innlegget er en kommentar og oppfølging av et innlegg fredag 29.1 av Helge Briseid Risnes hvor ha reiser viktige spørsmål om de rettslige rammer for vindkraften. Det er bra for demokratiet om våre politiske ledere tør innrømme feil.     Debatten om vindkraft knyttes ofte til bruken av Plan og bygningsloven. Risnes trekker i sin kronikk også fram energilovens rolle. Jeg deltok i utformingen av energiloven i 1990 og deler hans bekymring. Det er nyttig å se på

Bryter satsingen på vindkraft med energiloven?

Innlegg om vindkraft i klassekampen, 13. august Vindkraftmotstanden vekker til live en 50 år lang historie om konflikten mellom kraftutbygging og naturvern. Det startet med Mardøla-aksjonen i 1970. Under striden om Alta-saken rundt 1980 jobbet jeg i Miljøverndepartementet og observerte en energipolitikk som presset fram utbyggingen selv om både samfunnsøkonomi, naturvern og hensyn til samene talte imot. Stortingsmeldingen om «Samlet Plan for vassdrag» i 1984 ga grunnlag for å prioritere de billigste og minst konfliktfylte prosjekter og slik hindre nye

ÅRSBERETNINGENE FRA KRAFTSELSKAPER MÅ SYNLIGGJØRE GRUNNRENTEN!

(Publisert i Europower, utgave 3 2016) Kraftselskapenes årsberetninger publiseres nå på ettervinteren. Det meste av kraftproduksjon og nett er offentlig eid. Årsberetningene er styringsinformasjon for politisk eierskap og må trekke opp langsiktige perspektiver på vannkraftens verdi. Mange kraftkonsern er regionale næringslivsmotorer som samler ulike virksomheter. Det er vanskelig å få oversikt over hvor verdiene skapes, hvor de forsvinner og om konsernets strategi oppfyller politiske forventninger om næringspolitiske mål og krav om stabilt, høyt utbytte. Årsregnskapene må kommunisere, ikke bare til

Kraftkupp av staten ?

Denne kronikken er en kommentar til en artikkel som sto i Finansavisen på side 21, den 17.september 2015. Min kommentar ble tatt inn i Finansavisen en ukes tid senere. Og jeg stilte spørsmålet: Men er det egentlig et kupp for Staten? Og hvem er i så fall taperen? Det har de siste 5-10 årene vært en runddans av politiske beslutninger med store konsekvenser for fordelingen av verdien av norsk vannkraft. Det startet med at Norge sto med lua i handa og

EIDSIVA konsern – Kortsiktig utbyttepolitikk eller langsiktig verdiforvaltning?

Publisert i Hamar Arbeiderblad 6. august 2015 Eidsiva konsern skal 19.august ha et møte med eierne for å diskutere selskapets utbyttepolitikk. Min interesse for saken har bakgrunn i min rolle ved utformingen av energiloven tidlig på 90-tallen. Loven skulle gi bedre økonomisk forvaltning av verdiene i vannkraften. Lønnsomheten skulle synliggjøres basert på regnskap etter aksjelovens prinsipper. Konsernet Eidsiva har som formål er å sikre et langsiktig, godt og forutsigbart utbytte til eierne og å være en pådriver for vekst og

Nye kabler for krafteksport – siste sving i runddansen?

Dagens næringsliv 21. oktober. Spetalen raser mens kraftbransjen jubler for nye kabler. Det dreier seg om verdien av vannkraften. Men hvem betaler og hvem får gevinst? Kablene er siste sving i en runddans som startet for en 10 år siden. EU laget et direktiv som påla landene økt produksjon av fornybar energi. Veike politikere og embetsverk godtok at Norge – landet som allerede er bygget med fornybar energi – skulle bygge ut mer enn alle andre. Vi hang oss på

Grønne sertifikater er ikke et miljøtiltak

Publisert i Europower oktober 2014 Grønne sertifikater er et tiltak Norge har iverksatt for å oppfylle EUs administrative mål for satsing på fornybar energi og bedret leveringssikkerhet for strøm. I Norge er det blitt en hovedsatsing i en uklar klimastrategi. EUs mål for enkeltland tar utgangspunkt i landenes BnP, uavhengig av hvor mye fornybar energi de allerede har, hvor mye de kan bygge ut eller miljøkonsekvenser landet påføres. Norges mål er derfor ikke basert på en kostnad-nyttevurdering – verken for

Solceller skaper mørke skyer over vannkraftsektoren?

Bruk av solceller i bygningsmassen har gode økonomiske vilkår og kan bli en solskinnshistorie. Men fortsetter veksten kan det skape økonomiske interessekonflikter i kraftsektoren. Solcellemarkedet vokser sterkt i Norge, ikke bare internasjonalt. Solen skinner lite om vinteren når strømbehovet er størst, men kaldt vær bedrer virkningsgraden. Batteriteknologien er i utvikling og kan om få år gjøre hus med solceller helt uavhengig av strømnettet på årsbasis. Solcellepanel bygges som en integrert del av bygningskonstruksjonen og reduserer andre kostnader. ENØK og passiv

Arvesølvet behandles som skrapjern?

Vannkraften har fra naturens hånd et potensial for økonomisk avkastning langt over annen næringsvirksomhet. For å kunne se om kraftkonsern får fram verdiene i «arvesølvet» må vi skille mellom de virksomheter hvor lønnsomhet påvirkes av de ansatte og på den annen side forvaltningen av de inntektene vi får i tillegg når norsk natur gir billige utbygginger. Vannmagasinene samler vann fra snøsmelting og høstregn for å dekke vinterens strømbruk til oppvarming, industri og andre formål. Verdien av vannet, målt med prisene

Hvor forsvinner grunnrenten?

Publisert i ENERGI – september 2012   Grunnrenten i norsk vannkraft representerer milliardbeløp som flyter rundt i sektoren uten tilsyn fra andre enn Finansdepartementet som beskatter den.   Den norske vannkraften har modernisert landet, og gitt økonomiske verdier gjennom 100 år. Vi startet med billige, lett tilgjengelige prosjekter. I dag bygger vi vannkraft til en kostnad som krever vesentlig høyere pris enn før. Men prosjektene som ble bygget først drar også nytte av høy pris. Det skaper store overskudd i

« Older Entries