ENERGIPOLITISK.NO

Publisert i ENERGI – mai 2010

 

Den kalde vinteren tærte kraftig på vannmengden i magasinene. Men vi kom oss gjennom kulda uten de helt store vanskene. Litt misnøye med strømprisene som avisene hauset opp til større høyder enn statistikken i ettertid kan fortelle oss. Vi har et sentralnett som sikret strømforsyningen ved å flytte kraften mellom landsdeler og importere fra utlandet. Strømforsyningen i et moderne samfunn skal ikke bare være tilstrekkelig, stadig flere apparater krever at spenning og frekvens varierer innenfor smale korridorer. En kald vinter presset systemet til det ytterste, men Statnett viste at de kan.

 

Nettselskapenes økonomi styres av energiloven, mens kraftflyten styres av ohms lov. Det betyr at tapene i nettet øker mer enn proporsjonalt med strømmengden som flyter gjennom ledningene. Alt annet likt vil en dobling av strømbruken i teorien firedoble tapene. Den tapte energien varmer opp ledninger og er neppe til annen nytte enn å varme føttene til kråker og annet uregistrert fjærfe.

 

At tapene er størst i fyringssesongen illustreres av eksempelet i figur 1 som viser marginale tap i en del av sentralnettet som mater kraft inn i osloområdet.

 

Marginaltapene gjenspeiler alle tapseffekter av at det norske sentralnettet må skaffe mer strøm til Oslos befolkning fra kraftverk på vestlandet eller import fra Danmark og Sverige. Midt på sommeren, hvor vi ikke trenger oppvarming er marginaltapet bare en tredjedel av tapene i januar. Fire – fem prosent tap høres kanskje ikke mye ut, men det kommer på toppen av tapet i det lokale distribusjonsnettet. Variasjoner i tap fra måned til måned kan variere betydelig og helt annerledes på andre steder i Norge, avhengig av om det er et område med over- eller underskudd på kraft.

 

Det er mange forhold som påvirker det samlede tapet i sentralnettet. Blant annet behovet for å frakte strøm mellom over- og underskuddsområder, om vi er i en eksport- eller importsituasjon. Men økt etterspørsel etter strøm til oppvarming vil alltid gi økte tap. Sentralnettet er et nettverk hvor strømmens retning kan gå både på kryss og tvers, men ohms lov bestemmer det samlede tapet av alle faktorene som styrer strømflyten i sentralnettet. Tapene i sentralnettet øker i en kald vinter.

 

Bruk av elektrisitet til oppvarming kommer på toppen av det elektrisitetsspesifikke forbruket, men fører til at også den strømmen som ikke går til oppvarming påføres like store tap som strømmen til oppvarming – en kostnad som bruken av strøm til oppvarming må ta ansvar for – og gjøre opp for.

 

Gjennom de siste 15 årene har energiloven og monopolkontrollen gitt nettselskapene insentiver til å redusere kostnadene. Tapene i distribusjons- og regionalnettene er redusert. Men i en kald vinter som vi nettopp har frosset oss gjennom blir tapene like vel ganske store. Og det økte tapet skyldes nettopp bruk av strøm til oppvarming. Figur 2 er en illustrasjon på hvordan tapene som forårsakes av elektrisk oppvarming kan variere over året. Illustrasjonen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige tapsforhold og sesongvariasjon i forbruket.

Kanskje overrasker det noen at tapene midtvinters kan bli over 20 %. Det skyldes dels høy effektbelastning, men også at elektrisk oppvarming må – naturlig nok – belastes de økte tapene som oppvarmingen påfører den delen av elektrisitetsforbruket som ikke går til oppvarming.

 

Marginaltapene i sentralnettet kommer i tillegg til tapene i distribusjonsnettet og kostnaden regnes inn i nettariffene. Et tap på nærmere 30 % i de kaldeste vinterdagene kan tenkes å oppstå enkelte steder i Norge. Til sammenligning ligger tapene ved fjernvarme nokså konstant på 10 % året igjennom. Både NVE og Statistisk Sentralbyrå baserer sin elektrisitetsstatistikk på beregnede tap, tap som varierer for ulike typer strømforbruk, men som forutsettes konstante over året. Dermed blir statistikken misvisende og en reell sammenligning mellom strøm og fjernvarme er i dag ikke tilgjengelig.

Strømprisene i de tre kaldeste vintermåneder var nærmere 50 % høyere enn i resten av fjoråret. Det betyr at fyring for kråkene tilsvarer 10-15 øre for hver kilowatt vi varmer opp hus og leiligheter med. En utilsiktet, men vennligsinnet effekt til gunst for de fjærkledde.