Fjernvarmens fremtid: Politikk eller marked?
Publisert i Energi – februar 2011
Fjernvarmekundene klager sin nød over tilknytningsplikt og mangel på valgmuligheter. Men fjernvarmeleverandørene lever trygt under politisk beskyttelse. Er dette en robust og bærekraftig strategi?
Fjernvarme gir fleksibilitet, høy utnyttelse av energiressurser og demper risikoen i energimarkedet. Fjernvarme vil i det lange løp gi en kostnadseffektiv energistruktur.
Termodynamikk.
Energieffektivitet er en balanse mellom økonomi og termodynamikk. Skal varmen i et fjernvarmeverk konverteres til elektrisitet blir det stort sett bare tap. Brukes elektrisitet i en panelovn avstår vi fra å produsere minst 3 ganger så mye varme i en varmepumpe. I dag har vi godt om elektrisitet, men fremtiden kan bli annerledes. Sterk økonomisk vekst utenfor USA og Europa presser energiprisene opp. Høye energipriser trekker økonomien i en retning som konvergerer mot valg av mer termodynamisk teknologi.
Et slikt scenario tegner en god fremtid, men bransjen klynger seg til honnørord som klima, miljø og bærekraft. Fjernvarmens økonomi henger på tre politiske knagger: støtte fra ENOVA, tilknytningsplikt og at elektrisitetsprisen setter et tak på inntektene.
Skal fjernvarmen kjempe for stabile rammevilkår gjennom politisk velvilje eller skal overlevingsstrategien være kostnadsriktige prinsipper? Er klimapolitikken eller konkurransetilsynet den viktigste alliansepartneren? Blir fjernvarmen noen gang husvarm i NVEs elektrisitetsmiljø?
Politikk = usikkerhet.
Når overlevelsesstrategien er å være miljøpolitisk korrekt vender man seg mot markeder som både er umodne og under press nettopp på grunn av politiske beslutninger. Økte priser på avfall på grunn av eksport til Sverige illustrerer dette. Et annet eksempel på at politikk gir usikkerheten er forurensingsmyndighetenes ferske snuoperasjon om økt innblanding av biodiesel i drivstoff. Allerede innkjøpt ustyr frarøves lønnsomhet.
.
Fjernvarmeprisen knyttes til en kraftpris inkludert marginale tap, men det tas ikke hensyn til de kapitalkostnadene strømnettet er belastet med for å dekke elektrisk oppvarming. Kraftlinjen i Hardanger koster 1 milliard, en merkostnad som skal sikre nok effekt til elektrisk oppvarming. Dette er kostnader som burde ligge på toppen av strømprisen for at den skal fange opp alle relevante, marginale kostnader. Skal satsingen på fjernvarme i Bergen forseres for å skåne Hardangernaturen eller for å redusere kostnader?
Elektrisitet brukt i fjernvarme fritas elavgift, men bransjen er redd for å miste elavgiften på toppen av den elprisen som bestemmer fjernvarmeprisen. Hvor trygt er det å leve på en slik inkonsistens?
Beskyttet og ineffektiv.
Elverk satser tungt på fjernvarme. Er motivet strømmen av subsidier? Er det nok åpenhet om samspillet i kostnader mellom elnett og fjernvarme? Tilknytningsplikten skal sikre et økonomisk grunnlag for oppstart av en infrastruktur, men fjerner den motivasjon til effektivitet? Fjernvarmen som selv har fleksibelt valg av energibærere unner ikke kundene like stor valgfrihet.
En lang liste med upopulære problemstillinger. Hvis vi mener fjernvarme er nødvendig for en miljømessig og kostnadseffektiv fremtid tør vi ta tak i dem. Det som skaper tvil er politikernes troverdighet når de snakker om langsiktige, stabile rammebetingelser.