{"id":149,"date":"2014-07-23T11:27:20","date_gmt":"2014-07-23T11:27:20","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=149"},"modified":"2020-10-14T13:44:24","modified_gmt":"2020-10-14T11:44:24","slug":"kontakt","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=149","title":{"rendered":"Energipolitikken er p\u00e5 feil spor!"},"content":{"rendered":"

\"IMG_6887\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

I min bok \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor \u2013 og det er du som betaler\u00bb <\/strong>gir jeg en gjennomgang av energipolitikken slik jeg har vurdert den over en 40 \u00e5r lang yrkesvirksomhet knyttet til energiforvaltning.\u00a0<\/strong>\u00a0Jeg tar ikke opp vindkraften som hovedtema, men boken gir en gjennomgang av de \u00f8konomiske fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kraftsektoren. Mange av de tema som jeg tar opp i boken har sterk tilknytning til vurderingen av det \u00f8konomiske samspillet mellom vindkraftproduksjon og den rollen vanlige str\u00f8mkunder er gitt i den energiloven jeg var med p\u00e5 \u00e5 etablere for 30 \u00e5r siden. I det etterf\u00f8lgende trekker jeg fram noen relevante tema fra boken som kan knyttes til vindkraften.<\/p>\n

Svein Roar Brunborg<\/strong><\/p>\n

Tidligere avdelingsdirekt\u00f8r i Olje- og energidepartementet<\/p>\n

Forfatter av boken: \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor. Og det er du som betaler!\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong>(Boken er til salgs, b\u00e5de fysisk og digitalt, p\u00e5 nettsiden til \u00abGIUTBOK.no\u00bb, men kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes i bokhandel)<\/em><\/strong><\/p>\n

e-post: s-r-b@frisurf.no<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Energilovens rolle i kampen mot vindkraften<\/strong><\/p>\n

Konflikten om vindkraften har dominert den energipolitiske debatten i 2020. Det minner om kampen mot \u00abmonstermastene\u00bb i 2010 og Altasaken i 1980.<\/p>\n

Dagens konflikt oppst\u00e5r i skj\u00e6ringspunktet mellom internasjonaliseringen av norske energipolitikk, vern av norsk natur, behovet for klimatiltak, nettleien til norske husholdninger og n\u00e6ringsliv og organiseringen av kraftmarkedet. Mange frykter at verdien av norske kraftressurser tilgodeses Internasjonale investorer.<\/p>\n

Satsingen p\u00e5 vindkraft griper sterkt inn i fordelingen av kostnader i v\u00e5rt nasjonale kraftsystem, helt ned til den vanlige str\u00f8mkunde. For \u00e5 f\u00e5 en ryddig politisk diskusjon om vindkraften er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta en grundig gjennomgang av de prinsipper og lovregler som skal legges til grunn for et effektivt kraftsystem. Dagens satsing p\u00e5 vindkraft gir grunn til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved praktiseringen av (form\u00e5let) med den energiloven som ble etablert i 1990.<\/p>\n

Vindkraften og str\u00f8mkundene har klare interessemotsetninger<\/strong><\/p>\n

De som investerer i vindkraft, har som hovedinteresse \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig avkastning p\u00e5 sine investeringer. De \u00f8nsker derfor best mulig pris for kraften de selger inn i det norske kraftmarkedet og \u00f8nsker at det norske kraftmarkedet har god kapasitet for videresalg til land med en str\u00f8mpris h\u00f8yere enn den norske. De \u00f8nsker \u00e5 plassere sine anlegg der vindforholdene er gode og stabile. De \u00f8nsker lavest mulig nett-tariffer for \u00e5 knytte anleggene til det norske sentralnettet.<\/p>\n

Norske str\u00f8mkunder har sine interesser knyttet til en lavest mulig str\u00f8mpris og lavest mulig nettleie. Eksport og import av kraft mellom Norge og utlandet m\u00e5 gis et omfang som kan bidra til \u00e5 redusere str\u00f8mprisen i kalde og t\u00f8rre \u00e5r mer enn str\u00f8mprisen \u00f8ker i milde og v\u00e5te \u00e5r. En slik strategi vil sikre norske str\u00f8mkunder fordelene ved at norske, fornybare energiressurser, over tid vil gi en lavere str\u00f8mkostnad for norske husholdninger og n\u00e6ringsliv enn utlandet.<\/p>\n

Norske str\u00f8mbrukere vil kunne dra nytte av en overutbygging av vind og vannkraft fordi det vil gi levere str\u00f8mpris i Norge enn i andre land, men norsk vindkraft vil f\u00e5 svekket l\u00f8nnsomhet av en overutbygging av kraft i Norge.<\/p>\n

Norske str\u00f8mkunder vil, for de fleste \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utbygging av vindkraft, ha motsatte interesser av vindkraften. Det er viktig \u00e5 avklare samspillet mellom de \u00f8konomiske rammebetingelsene for vindkraften og str\u00f8mkostnadene for norsk n\u00e6ringsliv og norske husholdninger.<\/p>\n

Energiloven eller Plan- og bygningsloven?<\/strong><\/p>\n

Energiloven og Plan- og bygningsloven er de to helt sentrale lovene som p\u00e5virker fordelingen av de \u00f8konomiske interessene i vindkraftsaken. Praktiseringen av energiloven legger b\u00e5de rammene for l\u00f8nnsomheten av vindkraften og hvordan kostnadene i kraftsystemet fordeles mellom kraftutbyggere og str\u00f8mbrukere.<\/p>\n

Vindkraftmotstanderne har uten hell g\u00e5tt til sak mot vindkraftutbygging basert p\u00e5 Plan- og bygningsloven (PBL), en lov som baseres mer p\u00e5 synsing enn p\u00e5 \u00f8konomi. Vindkraftmotstanden fokuserer alle sine krefter mot bruken av PBL i hver enkelt utbyggingssak. Energiloven blir av mange vindkraftmotstandere sett p\u00e5 som selve \u00e5rsaken til dagens massive, milj\u00f8\u00f8deleggende utbygging av vindkraft.<\/p>\n

Noe av skepsisen er knyttet til timesm\u00e5ling av str\u00f8mbruken hos vanlige str\u00f8mkunder (AMS) som ble innf\u00f8rt i 2019. Ordningen oppfattes av mange som et redskap for kraftbransjen og myndighetene til \u00e5 kontrollere str\u00f8mkundenes \u00f8konomi til fordel for kraftbransjen. Vindkraftmotstanderne burde heller se denne ordningen som et redskap for vanlige str\u00f8mkunder til \u00e5 f\u00e5 en likeverdig rolle i kraftmarkedet som den rolle kraftbransjen har.<\/p>\n

Noen argumenterer ogs\u00e5 med at den norske energiloven av 1990 hadde som form\u00e5l \u00e5 legge til rette for nettopp den type \u00f8konomiske utnytting av norske kraftressurser vi n\u00e5 ser (Kent Andersen i boka \u00abKlima Antiklimaks\u00bb). En slik holdning setter energilovens form\u00e5l p\u00e5 hodet. Den historiske bakgrunnen for etableringen av energiloven var nettopp \u00e5 sikre en milj\u00f8- og samfunns\u00f8konomisk balanse i produksjon av str\u00f8m til norske str\u00f8mkunder. Dagens satsing p\u00e5 vindkraft har basis i EUs strategi for \u00f8kt produksjon av fornybar energi i E\u00d8S-omr\u00e5det.<\/p>\n

Nylig (rundt 10.oktober) kom det frem at utbyggere av vindkraft har kompensert eierne av grunnen anleggene bygges p\u00e5 \u00f8konomisk for den st\u00f8y anleggene skaper. Dette inneb\u00e6rer en \u00abprivatisering\u00bb av allemannsretten til \u00e5 ferdes i norsk landskap. Energiloven legger til grunn at det skal tas samfunnsmessige hensyn ved utviklingen av kraftsystemet, men den st\u00f8ymessige ulempen for de som, med grunnlag i allemannsretten, g\u00e5r p\u00e5 tur i disse omr\u00e5dene kompenseres ikke.<\/p>\n

Energilovens virkeomr\u00e5de<\/strong><\/p>\n

Tolkningen av energiloven som grunnlag for dagens massive utbygging av vindkraft er feil. Hva som har skjedd med praktiseringen av loven de senere \u00e5r, i forbindelse med blant annet utbygging av vindkraft, er et h\u00f8yst relevant sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi har et uklart, inkonsistent og historiel\u00f8st grunnlag for diskusjonen om vindkraftens rolle i Norge i dag.<\/p>\n

Som konsulent i Milj\u00f8verndepartementet tidlig p\u00e5 80-tallet foreslo jeg at et kraftmarked kunne bidra til \u00e5 prioritere de billigste og mest milj\u00f8vennlige kraftprosjektene. Disse tankene ble omtalt i stortingsmeldingen om \u00abSamlet plan for vassdrag\u00bb og representerer innfallsporten til arbeidet med energiloven som jeg var med \u00e5 skrive i 1990, som embetsmann i Olje- og energidepartementet.<\/p>\n

Form\u00e5let med loven, som tr\u00e5dte i kraft i 1991, var leveringssikker, milj\u00f8vennlig og kostnadseffektiv str\u00f8m til norske kunder. Prisen p\u00e5 str\u00f8m i markedet skulle v\u00e6re avgj\u00f8rende for investeringer i b\u00e5de ny produksjon og en\u00f8k hos forbrukerne. Loven skulle hindre subsidiering av kraftproduksjon. Varig, netto krafteksport kunne bare unntaksvis tillates. Gevinsten av v\u00e5r billige vannkraft skulle komme b\u00e5de norske husholdninger og n\u00e6ringsliv til gode.<\/p>\n

Loven tar utgangspunkt i samfunns\u00f8konomiske prinsipper. \u00a0Utgifter og gevinster m\u00e5 forvaltes slik at markedet fungerer best mulig og slik at nettleien i minst mulig grad p\u00e5virker kundenes str\u00f8mkostnad. Fra 1997 har Finansdepartementet beregnet vannkraftens grunnrente. Den er i dag stor nok til \u00e5 kunne betale det aller meste av nettkostnadene til b\u00e5de n\u00e6ringsliv og husholdninger.<\/p>\n

Et nytt prinsipp i loven var at vanlige str\u00f8mkunder skulle f\u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m direkte fra kraftmarkedet. En viktig, og internasjonalt unik, oppgradering av markedsrollen til vanlige str\u00f8mkunder og gj\u00f8r dem – som gruppe – til en likeverdig motpart til kraftprodusentene.<\/p>\n

Men hva har skjedd? <\/strong><\/p>\n

Husholdningene belastes med en urimelig h\u00f8y andel av kraftsystemets kostnader for str\u00f8mnettet og uten at de f\u00e5r en eierandel av den kapital de tilf\u00f8rer str\u00f8mnettet gjennom nettleien. Vi har akseptert en EU-regel som begrenser kraftprodusentenes betaling for nettet. NVE presser kundene til \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rer\u00bb med en avgift og hindrer dem i \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra samme marked som produsenter \u2013 slik loven gir dem rett til. Lovproposisjonen om \u00abgr\u00f8nne sertifikater\u00bb tvinger str\u00f8mkunden til \u00e5 subsidiere kraftprodusenter, men proposisjonen redegjorde ikke for hvordan dette undergraver kraftmarkedets rolle for vanlige str\u00f8mkunder.<\/p>\n

Norge har inng\u00e5tt internasjonale avtaler om energimarked og klimasamarbeid. Dette er form\u00e5l man kan ha sympati for, men internasjonale avtaler endrer ikke automatisk norsk lovverk. Avtalene har endret hvordan kostnader og gevinster fordeles i norsk kraftsektor. Avtalene p\u00e5virker energilovens opprinnelige form\u00e5l, noe som krever egen lovbehandling. Str\u00f8mkundene som gruppe havner utenfor de politiske prosessene. Fordeling av kostnader og gevinster er normalt politiske valg som m\u00e5 dr\u00f8ftes av politikere og ikke besluttes internt i forvaltningen.<\/p>\n

Dagens praktisering av energiloven kan v\u00e6re i strid med lovens opprinnelige form\u00e5l. S\u00e6rlig gjelder dette etableringen av ordningen med \u00abgr\u00f8nne sertifikater\u00bb som i praksis er subsidiering av str\u00f8mproduksjon, noe som kommer i konflikt med den selvstendige markedsrollen energiloven gir vanlige str\u00f8mkunder. Ordningen ble vedtatt uten at Stortinget ble orientert om \u00f8konomiske konsekvensene for kraftmarkedet som helhet.<\/p>\n

Kanskje er det behov for mer elektrisitet av klimahensyn, men energilovens opprinnelige rolle gir ikke grunnlag for dagens massive utbygging av vindkraft. Norske husholdninger skal ikke belastes med andre lands klimatiltak (EU).<\/p>\n

Energiloven hindrer ikke bygging av vindkraft, men prosjektene m\u00e5 vise seg milj\u00f8vennlige, klare seg med nasjonal str\u00f8mpris og betale fullt ut for alle kostnader de p\u00e5f\u00f8rer str\u00f8mnettet. Det gj\u00f8r de ikke i dag!<\/p>\n

Vindkraftmotstanden b\u00f8r etablere en allianse med vanlige str\u00f8mkunder<\/strong><\/p>\n

Energiloven skulle sikre at norske husholdninger og konkurranseutsatt norsk n\u00e6ringsliv fikk nytten av de naturgitte norske kraftressursene. Men dagens energipolitikk prioriterer at kraftn\u00e6ringen selv skal hente ut verdiene av norske kraftressurser. Vanlige str\u00f8mkunder er en salderingspost for dagens energipolitikk og flere kabler til utlandet svekker norsk industris konkurransekraft.<\/p>\n

Energiloven er skrevet slik at den skal bringe den vanlige str\u00f8mkunder inn i en rolle som likestiller dem med kraftbransjen. Men vanlige str\u00f8mkunder er d\u00e5rlig organisert. De f\u00e5r ikke en gang innflytelse gjennom den egenkapital som de tilf\u00f8rer kraftsektoren gjennom nettleien og subsidiering av vind- og vannkraft via gr\u00f8nne sertifikater.<\/p>\n

Vindkraftmotstanderne b\u00f8r kreve at str\u00f8mkundene m\u00e5 f\u00e5 formelle eierroller i de virksomheter de tilf\u00f8rer egenkapital. Det vil danne grunnlag for en allianse mellom vindkraftmotstanden og str\u00f8mkundene. Det vil sette s\u00f8kelys p\u00e5 en rekke urimeligheter i dagens praktisering av energiloven hvor vanlige str\u00f8mkunder er en salderingspost for finansiering av kraftproduksjon. Mange av disse urimelighetene er felles for str\u00f8mkunder og vindkraftmotstandere. Gjennom slike eierskap vil ogs\u00e5 skepsisen til AMS kunne snus til \u00e5 bli str\u00f8mkundenes redskap i den politiske prosess som styrer prioriteringer og pengestr\u00f8mmen i kraftsektoren.<\/p>\n

Det er p\u00e5 h\u00f8y tid med en grunnleggende politisk diskusjon av pengeflyten i kraftsektoren og dagens juridiske praktisering av energiloven. Jeg har tidligere tatt til orde for at praktiseringen av energiloven m\u00e5 gjennomg\u00e5s juridisk, kanskje b\u00f8r saken l\u00f8ftes helt opp til h\u00f8yesterett istedenfor at saken graves ned i enkeltsaker knyttet til Plan og bygningsloven.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 en saklig, og \u00f8konomisk relevant behandling av dagens subsidierte satsing p\u00e5 vindkraft trenger vi tall som viser verdiskaping og -fordeling i dagens kraftmarked – tall som b\u00f8r etterlyses i h\u00f8stens diskusjon om statsbudsjettet for 2021 i Stortinget:\u00a0<\/strong><\/p>\n

Hva vil vindkraften motta av gr\u00f8nne sertifikater fram til 2035 og hvor mye havner hos str\u00f8mleverand\u00f8rene? <\/em><\/p>\n

B\u00f8r str\u00f8mkunder f\u00e5 eierandeler i den vindkraften de subsidierer, eller ogs\u00e5 til nettselskaper de tilf\u00f8rer egenkapital via avskrivinger betalt over nettleien?<\/em><\/p>\n

Hvor mye av sentralnettets \u00f8kte kostnader skyldes avtalen med EU, finansiert med subsidiering via gr\u00f8nne sertifikater. <\/em><\/p>\n

Hvor mye tjener str\u00f8mleverand\u00f8rene ved kj\u00f8p og salg i finansiell krafthandel uten at gevinsten havner hos str\u00f8mkundene?<\/em><\/p>\n

Hvor store verdier er skapt via v\u00e5r billige vannkraft (grunnrente) fram til i dag og hvor store verdier er knyttet til utsatt grunnrenteskatt i kraftselskapene?<\/em><\/p>\n

Hvor stor er reduksjonen i grunnrenteskatt for vannkraften hvis kraftprisen g\u00e5r ned som f\u00f8lge av overutbygging av kraft med gr\u00f8nne sertifikater? <\/em><\/p>\n

Hva er realistiske anslag p\u00e5 en grunnrenteskatt for vindkraft fram til 2035 om de skulle betale grunnrenteskatt etter samme regler som gjelder for vannkraften?<\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

Svein Roar Brunborg
\n<\/strong>Sivilingeni\u00f8r – Sivil\u00f8konom – Energir\u00e5dgiver<\/p>\n

Telefon: +47 906 22 764
\nEmail: s-r-b@frisurf.no<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  I min bok \u00abEnergipolitikken er p\u00e5 feil spor \u2013 og det er du som betaler\u00bb gir jeg en gjennomgang av energipolitikken slik jeg har vurdert den over en 40 \u00e5r lang yrkesvirksomhet knyttet til energiforvaltning.\u00a0\u00a0Jeg tar ikke opp vindkraften som hovedtema, men boken gir en gjennomgang av de \u00f8konomiske fordelingssp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til kraftsektoren. Mange av de tema som jeg tar opp i boken har sterk tilknytning til vurderingen av det \u00f8konomiske samspillet mellom vindkraftproduksjon og den rollen vanlige str\u00f8mkunder<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-149","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/149","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=149"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/149\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":795,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/149\/revisions\/795"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=149"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}