{"id":461,"date":"2014-08-15T15:05:56","date_gmt":"2014-08-15T13:05:56","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=461"},"modified":"2014-08-15T15:05:56","modified_gmt":"2014-08-15T13:05:56","slug":"innforingen-av-energiloven-sett-innenfra","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=461","title":{"rendered":"Innf\u00f8ringen av energiloven – sett innenfra"},"content":{"rendered":"

Publisert av NVE – januar 2007<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Denne artikkelen ble skrevet p\u00e5 oppdrag av NVE. Bakgrunnen var utgivelsen av artikkelsamlingen: \u201dEt kraftmarked blir til\u201d, i forbindelse med 15-\u00e5rs jubileum for innf\u00f8ringen av energiloven<\/em><\/strong> i 1991. Jeg var sentral medarbeider\u00a0i reformarbeidet men er n\u00e5\u00a0ikke lenger ansatt som embetsmann. Derfor kunne jeg uten \u201dp\u00e5holden penn\u201d belyse den interne prosessen, men selvsagt uten \u00e5 avdekke ting som er unntatt offentlighet. <\/em><\/strong><\/p>\n

<\/h3>\n

Innledning<\/h3>\n

 <\/p>\n

Som nyansatt byr\u00e5sjef i Olje- og energidepartementet sommeren 1988 og fram til 1993, var det mitt arbeidsomr\u00e5de \u00e5 utforme og gjennomf\u00f8re energiloven. Form\u00e5let med denne artikkelen er \u00e5 belyse det som skjedde med den interne departementale prosessen som st\u00e5sted. Det er bare plass til bruddstykker av historien. Men det er en historie som handler om utvikling av systemforst\u00e5else, begrepsinnsikt og begrepsbruk og om politisk probleml\u00f8sning og \u00f8konomisk teori. Den handler ogs\u00e5 om politiske ideologier som brynes mot fag- og sektorinteresser og om enkeltpersoner og tilfeldigheter som kan f\u00e5 en rolle i det store spillet.<\/p>\n

Bakgrunnsteppet<\/h3>\n

 <\/p>\n

P\u00e5 meget kort tid f\u00f8rte loven til en dramatisk nyorientering i energisektoren. Men ideene og tankene dukket ikke opp som troll av eske rundt 1990. Etableringen av kraftmarkedet var heller ingen bl\u00e5kopi av en internasjonal trend i retning av \u00e5 konkurranseutsette og privatisere offentlig virksomhet. Det var en norsk l\u00f8sning p\u00e5 et lenge f\u00f8lt nasjonalt problem. Loven ble til i den norske virkeligheten.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mitt f\u00f8rste bidrag til tenkningen om et norsk kraftmarked kom v\u00e5ren 1985. Jeg jobbet i Milj\u00f8verndepartementet og arbeidet med den energipolitiske omtalen i meldingen om Samlet plan for vassdrag. Planen tok visse regionale hensyn, men var en nasjonal prioritering av utbyggingsrekkef\u00f8lge, uavhengig av den fylkesvis ubalanse mellom elektrisitetsforbruk og utbyggbar vannkraft.<\/p>\n

 <\/p>\n

De lokale kraftprodusentene hadde oppdekkingsansvar. Statkraft skulle forsyne verk i underskuddsomr\u00e5der samtidig som verk med billige utbyggbare vannkraftressurser lot disse ligge p\u00e5 vent inntil de fikk bruk for dem selv. Mitt forslag, om at slike skjevheter kunne l\u00f8ses ved \u00e5 etablere en markedslignende krafthandel mellom produsentene, falt ikke i spesielt god jord i Olje- og energidepartementet. Men et lite avsnitt ble tatt inn i meldingen og er den f\u00f8rste omtalen av et kraftmarked i noe stortingsdokument.<\/p>\n

 <\/p>\n

Diskusjonene omkring fastkraftniv\u00e5, tilfeldigkraftens rolle og bruk av kalkulasjonsrente ved beregning av langtidsgrensekostnad for utbygging av ny fastkraft, var preget av uklarheter b\u00e5de i begrepsbruk og forst\u00e5else av \u00f8konomiske prinsipper. En \u00e5rsak til uklarheten var at verken utbyggingskostnader eller prisniv\u00e5et i norsk kraftsektor var entydig definert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fastkraftkostnaden var en funksjon av niv\u00e5et p\u00e5 den offentlige kalkulasjonsrenten. Prisene til kundene sprikte og var individuelle gjennomsnittskostnader for det enkelte lokale verk n\u00e5r nett og produksjon ble sl\u00e5tt sammen. Statistisk sentralbyr\u00e5 regnet ut at om kraftverkene hadde blitt bygd ut etter stigende kostnad, og ikke hulter til bulter, hadde samfunnet spart n\u00e6r en milliard kroner fram til begynnelsen av 80-tallet. Det var et stort tall den gangen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Overutbygging av kraft kunne ogs\u00e5 leses ut av prisniv\u00e5et i Samkj\u00f8ringens tilfeldigkraftmarked. Fra 1980 og fram mot 1990 sank disse prisene til et vesentlig lavere niv\u00e5 enn kostnadene for ny kraft. Jeg var ansatt i NVE i 1983 og 1984 og fikk anledning til \u00e5 sette meg inn i det metodemessige grunnlaget for beregning av systemets fastkraftevne. Det styrket inntrykket av en uklar bruk av \u00f8konomiske prinsipper og bruk av skj\u00f8nnsmessige vurderinger med store samfunns\u00f8konomiske konsekvenser.<\/p>\n

 <\/p>\n

En viktig illustrasjon p\u00e5 dette frav\u00e6ret av normale investerings- og priskriterier fikk vi med utbyggingen av Altavassdraget omkring 1980. L\u00f8nnsomheten forutsatte en tilfeldigkraftpris som bare kunne oppn\u00e5s om det ble bygd nye overf\u00f8ringslinjer s\u00f8rover. Men med slike linjer var prosjekter i S\u00f8r-Norge billigere \u00e5 bygge ut. Altautbyggingen ble likevel trumfet igjennom for \u00e5 tilfredsstille kravet om lokal oppdekking.<\/p>\n

 <\/p>\n

Erfaringen med saksbehandlingen av utbyggingen av Altavassdraget fortalte meg at en \u00f8konomisk reform av kraftsektorens virke- og tenkem\u00e5te ville gi bedre milj\u00f8messige og \u00f8konomiske avveiinger. Det er et tankekors at det i ti\u00e5ret f\u00f8r arbeidet med energiloven ble p\u00e5begynt, var bedre grunnlag for tanker om \u00f8konomiske utbyggingskriterier og markedsl\u00f8sninger i Milj\u00f8verndepartementet enn i energisektorens eget departement.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dette var tankegodset jeg tok med meg inn i Olje- og energidepartementet i 1988, og det preget mitt arbeid med energiloven. Norsk kraftforsyning hadde store avvik fra sunn samfunns\u00f8konomisk tilpasning, noe som ogs\u00e5 ga betydelige milj\u00f8messige tap.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men ogs\u00e5 andre prosesser satte sitt preg p\u00e5 reformen. Det ble p\u00e5 denne tiden lagt fram en offentlig utredning om en bedre organisert stat. Det var en trend i flere europeiske land \u00e5 redefinere roller og beslutningsstrukturer i offentlig sektor og forvaltning.<\/p>\n

 <\/p>\n

I mange land ble deregulering koblet sammen med krav om privatisering som middel til \u00e5 effektivisere offentlig sektor. I Norge ble det derimot fokusert p\u00e5 at strukturelle endringer i seg selv kunne effektivisere offentlig virksomhet. Skillet mellom monopol og konkurranse, tydeliggj\u00f8ring av forskjellen p\u00e5 forvaltning og forretning, deregulering og insentiver var n\u00f8kkeltema i denne utredningen, og ble det ogs\u00e5 i arbeidet med energiloven.<\/p>\n

 <\/p>\n

At privatisering var et ikke-tema for det norske reformarbeidet, hadde ogs\u00e5 politiske \u00e5rsaker. Sosialdemokratiske regjeringer er ikke forkjempere for mindre offentlig eierskap. Det er tvilsomt om energiloven kunne ha blitt fremmet og akseptert om vi hadde vekket til live en kontroversiell privatiseringsdebatt i samme slengen. Det ville ha generert en motstand som egentlig ikke hadde v\u00e6rt en motstand mot selve loven, men bunnet i frykten for at arves\u00f8lvet skulle bli solgt ut. Privatiseringstanken var helt frav\u00e6rende internt i departementet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Energilovutvalget hadde avgitt sin innstilling midt p\u00e5 80-tallet, men uten at det juridiske milj\u00f8et hadde fanget opp, og lagt til grunn, markedstenkningen i sitt forslag til endringer. Hovedfokus var fylkesvis ansvar for kraftoppdekkingen. \u00d8konomisk effektivisering skulle oppn\u00e5s gjennom f\u00e6rre og st\u00f8rre fylkesvise enheter. Det var stordrift framfor \u00f8konomiske insentiver og konkurranse. Tanken om ett stort nasjonalt kraftselskap levde fortsatt.<\/p>\n

Den f\u00f8rste strategien<\/h3>\n

Departementets arbeid med energiloven begynte h\u00f8sten 1988. Tanken om et kraftmarked var modnet, og tiden var kommet for \u00e5 finne innretningen p\u00e5 reformen.\u00a0\u00a0 Arbeidsformen ble en intern kontaktgruppe mellom Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet, supplert med Einar Hope fra Senter for anvendt forskning (SAF) i Bergen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gruppen dannet fort et felles tankesett for de viktigste elementene i reformen. SAF fikk penger til \u00e5 sette i gang forskning og bygde opp en nasjonal kompetanse p\u00e5 h\u00f8yt faglig niv\u00e5 som ble til stor nytte for b\u00e5de departementet, NVE og andre akt\u00f8rer utover p\u00e5 90-tallet. Men p\u00e5 dette tidlige stadiet var den faglige samtalen det viktigste for \u00e5 skape en felles forst\u00e5else for hva som var de viktige grepene. Det skapte en allianse mellom Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet som gjorde at det ble holdt en st\u00f8dig h\u00e5nd om reformarbeidet og sikret det en jevn og tydelig framdrift i \u00e5rene som kom.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg oppsummerte kontaktgruppens diskusjoner i et strategisk dokument om deregulering og markedsorientering av den norske kraftforsyningen. Det ble p\u00e5 15 sider og var embetsverkets \u201djulegave\u201d til statsr\u00e5d Arne \u00d8yen. Et par dager ut p\u00e5 ny\u00e5ret kom notatet tilbake med en kort, men avklarende p\u00e5skrift: \u201dOK, A\u00d8\u201d. Dermed var reformtankene politisk forankret, og vi kunne skrive tekst til en lovproposisjon.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg har bevart en kopi av notatet. Det gir et interessant tilbakeblikk. Vi har i dag en fortrolighet til begreper om kraftmarkedet som vi ikke hadde for 19 \u00e5r siden. Men bak ordene gjenkjennes tydelig de viktigste elementene i prosessen som ble gjennomf\u00f8rt de neste 3-4 \u00e5rene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sentralt i departementets vurdering var \u00e5 organisere de forretningsmessige delene av kraftsektoren mest mulig lik annen forretningsmessig virksomhet. Et operativt grep var at regnskapsf\u00f8rselen skulle f\u00f8lge aksjelovens bestemmelser. Kommunale regnskapsforskrifter er ingen god veileder for rasjonelle \u00f8konomiske beslutninger. Selv s\u00e5 jeg at dette virkemiddelet kunne f\u00e5 et st\u00f8rre nedslagsfelt enn bare kraftselskapene. Over 50 prosent av norske kraftverk var eid av kommuner. Med energiloven ville ansvarsforholdet mellom kommunale eiere, styre og selskapenes administrasjon bli profesjonalisert og tjene som en l\u00e6ringsarena for annen kommunal forretningsvirksomhet. Energiloven ble det f\u00f8rste tydelige eksemplet p\u00e5 en organisering av offentlig eid virksomhet som i dag oppfattes som helt vanlig og n\u00f8dvendig.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftmarkedet beskrives i strateginotatet som et handelssystem mellom produsentene, fordelingsverkene og st\u00f8rre kunder. Kundene blir tilgodesett gjennom fleksible priser og tariffer som forutsettes \u00e5 gjenspeile leveringsbetingelsene i markedet mellom de store akt\u00f8rene. Det er lett \u00e5 tolke dette som et \u00f8nske om ikke \u00e5 g\u00e5 for langt i markedstenkning. Men sannheten er at dette gir uttrykk for hvor langt man h\u00f8sten 1988 var kommet i forst\u00e5elsen av hva som reelt var mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re.<\/p>\n

Loven som ikke ble vedtatt<\/h3>\n

Det interne strateginotatet var mer markedsorientert enn utkastet til lov som ble lagt fram v\u00e5ren 1989. Det ble diskutert om det rent formelt var mulig \u00e5 fremme s\u00e5 drastiske omlegginger. Energilovutvalget hadde ikke forholdt seg til de nye ideene om markedet, og forslagene hadde derfor ikke v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring i bransjen. I Ot. prp. nr. 73 (1988-89) henger det derfor igjen mye tanker fra tiden f\u00f8r markedstenkingen slo igjennom.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fylkesvise, vertikalt integrerte energiverk med oppdekkingsplikt skulle fortsatt v\u00e6re hovedbrikkene i kraftsektoren. Hovedfokus var p\u00e5 organisering i st\u00f8rre enheter, b\u00e5de for \u00e5 oppn\u00e5 prisutjevning og bedre den \u00f8konomisk effektiviteten gjennom stordriftsfordeler. Markedstankene kommer f\u00f8rst og fremst til uttrykk ved at man ikke lenger finner det hensiktsmessig \u00e5 skille mellom fast og tilfeldig kraft. Det var ogs\u00e5 et \u00f8nske om at Samkj\u00f8ringen, i tillegg til tilfeldigkraften, skulle legge til rette for omsetning av kraft med lengre tidsperspektiv.<\/p>\n

 <\/p>\n

For embetsverket var fylkesvis vertikal integrering et m\u00e5l p\u00e5 tvers av markedstenkningen. I et internt utkast til loven var m\u00e5let om vertikal integrering tonet ned, men i sluttfasen av den partipolitiske klareringen m\u00e5tte setninger justeres slik at budskapet var politisk akseptabelt, og vertikal integrering ble igjen et m\u00e5l. Selv tr\u00f8stet jeg meg med at loven i det minste la til rette for de umodne markedstankene jeg hadde i meldingen om Samlet Plan for vassdrag fire \u00e5r tidligere. Men forst\u00e5elsen av hva markedet kunne bidra med, hadde i l\u00f8pet av disse \u00e5rene kommet s\u00e5 mye lengre.<\/p>\n

 <\/p>\n

Den loven som Stortinget fikk til behandling, hadde ingen sterke forkjempere. I regjeringspartiet f\u00f8lte nok mange ubehag ved \u00e5 fremme markedsideologi. I embetsverket f\u00f8lte man et tja, en start. Tr\u00f8sten var bruken av ordet \u201darbeidsm\u00e5l\u201d, som b\u00e5de er en kraftfull forpliktelse, men samtidig \u00e5pner for \u00e5 snu 180 grader om anledningen byr seg. Loven ble da heller ikke behandlet f\u00f8r Stortinget tok sommerferie. Selv om den ble fremmet p\u00e5 nytt for et nyvalgt Storting h\u00f8sten 1989, ble den trukket tilbake av en ny borgerlig regjering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men tiden trimmer tankene. Lovforslaget bidro til \u00e5 bearbeide tenkningen omkring utviklingen av et kraftmarked, b\u00e5de innenfor og utenfor departementet. Slik var det en lykke at loven ble fremmet og en lykke at den ikke ble vedtatt.<\/p>\n

Loven som ble vedtatt<\/h3>\n

N\u00e5r statsr\u00e5der har god sektorinnsikt og vet hva de vil, kan store avgj\u00f8relser tas raskt og uten lange diskusjoner. En ti minutters samtale med den nye statsr\u00e5den, Eivind Reiten, var tilstrekkelig til \u00e5 avklare retningen p\u00e5 et nytt forslag til energilov. Vekk var fylkesvis, vertikal integrering. Vekk var oppdekkingsplikt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Loven som ble lagt fram for de folkevalgte v\u00e5ren 1990, Ot. prp. nr. 43 (1989-90), hadde klarere likhetstrekk med det interne strateginotatet, men gikk mye lengre i beskrivelsen av hvordan man s\u00e5 for seg markedet og hvilke krav og myndighetsroller som var n\u00f8dvendig. Det var en mer \u00e5pen og likefrem bruk av \u00f8konomisk terminologi. Omorganisering ble til deregulering. Krafthandel mellom produsenter og distribusjonsverk ble til tilbud og ettersp\u00f8rsel. Man brukte ordet konkurranse uten blygsel. Samkj\u00f8ringen hadde en sentral plass blant de institusjonene som omsetningen skulle skje igjennom.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Selve lovteksten var omtrent den samme. Bare p\u00e5 et par punkter fikk paragrafene tillagt eller fjernet noen ord. Det viktige var tolkningen av loven, og den l\u00e5 i den teksten som tegnet bildet av kraftmarkedet slik vi n\u00e5 forsto at det kunne bli.<\/p>\n

 <\/p>\n

Energilovutvalget la ikke lenger noen demper p\u00e5 omtalen av hva vi ville med endringer i sektoren. Noen av problemstillingene fra lovutvalget var fortsatt relevante. S\u00e6rlig gjaldt dette behovet for st\u00f8rre enheter, men det ble lagt vekt p\u00e5 at st\u00f8rrelsen var viktig for akt\u00f8renes mulighet til \u00e5 bygge opp profesjonell markedskompetanse. Det var konkurransen, og ikke stordriften i seg selv, som skulle effektivisere bransjen. Det var p\u00e5 distribusjonsleddet at behovet for sammensl\u00e5inger ble nevnt. Behovet for en monopolkontroll av distribusjonsleddet er ogs\u00e5 tydeligere formulert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Lovteksten var viktig fordi den tegnet et bilde av sektorens framtid som et signal til akt\u00f8renes egen tilpasning. P\u00e5 samme tid skjedde viktige ting i bransjen selv. Kanskje inspirert av de samme markedstanker som i departementet, men like mye som et svar p\u00e5 de problem bransjen selv s\u00e5 m\u00e5tte l\u00f8ses.<\/p>\n

 <\/p>\n

Sentralnettstariffenes utforming f\u00f8rte til at man m\u00e5tte betale proporsjonalt med avstanden mellom kontraktspartnerne, selv om kraften noen ganger fl\u00f8t motsatt vei. Departementet mente at sentralnettstariffene m\u00e5tte finne en annen form for \u00e5 legge til rette for markedsomsetning, men det var bransjen selv som tok initiativ til \u00e5 utvikle punkttariffsystemet. Punkttariffsystemet ble tatt i bruk ett \u00e5r etter at loven tr\u00e5dte i kraft, og fram til da var det sm\u00e5 endringer i krafthandelen. Samkj\u00f8ringen vedtok selv \u00e5 \u00e5pne for at forbrukssiden kunne delta i handelen bare f\u00e5 m\u00e5neder etter at loven var tr\u00e5dt i kraft.Energilovutvalget hadde f\u00e5 \u00e5r tidligere indikert at Samkj\u00f8ringen m\u00e5tte vurdere restriksjoner p\u00e5 hvem som skulle f\u00e5 adgang til markedet. Tenkem\u00e5ten var dramatisk endret.<\/p>\n

Institusjon for kraftomsetning<\/h3>\n

I den f\u00f8rste fasen av arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re loven som Odelstinget vedtok i juni 1990 ble fokus blant annet satt p\u00e5 organiseringen av selve kraftomsetningen. En arbeidsgruppe med representanter for Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet, NVE, Statkraft, Samkj\u00f8ringen og SAF utredet h\u00f8sten 1990 de institusjonelle kravene til en omsetningsinstitusjon for kraft og organiseringen av eksport og import.<\/p>\n

 <\/p>\n

Arbeidsgruppen s\u00e5 for seg at myndighetene m\u00e5tte involvere seg tungt ogs\u00e5 i den praktiske utviklingen av markedsinstrumenter. Behovet for \u00e5 standardisere kontraktene var viktig b\u00e5de for \u00e5 sikre lave transaksjonskostnader og h\u00f8y likviditet i kraftmarkedet. Tydeligere enn i selve loven blir kraftmarkedet i denne utredningen sett p\u00e5 som et instrument for \u00e5 h\u00e5ndtere akt\u00f8renes \u00f8konomiske risiko.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men kontraktssystemet m\u00e5tte utvikles av akt\u00f8rene selv. Myndighetenes oppgave var \u00e5 sikre at omsetningsinstitusjonen hadde de riktige funksjonelle egenskapene. Og myndighetene m\u00e5tte sikre at det kunne f\u00f8res et tilsyn med hvordan omsetningssentralen utviklet seg. Arbeidsgruppen gikk inn for \u00e5 lage en egen lov for dette form\u00e5let og at en forretningsmessig stiftelse kunne v\u00e6re en hensiktsmessig selskapsform for en kraftb\u00f8rs.<\/p>\n

 <\/p>\n

Samkj\u00f8ringen har spilt en avgj\u00f8rende rolle for at kraftmarkedet kunne etableres og finne sin form i l\u00f8pet av s\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Samkj\u00f8ringsmarkedet skulle ikke lenger v\u00e6re salderingsposten i fysisk kraftomsetning, men grunnstammen i utviklingen av markedet. Men det var ogs\u00e5 en klar oppfatning at det var uheldig at Samkj\u00f8ringen ble oppfattet som en forlenget arm av produsentene, selv om man ellers s\u00e5 positivt p\u00e5 dens eksistens, innhold og kompetanse. Departementet var tydelig p\u00e5 at en institusjon for kraftomsetning m\u00e5tte oppfattes som n\u00f8ytral i forhold til akt\u00f8rene i markedet.<\/p>\n

Utenlandshandelen<\/h3>\n

Arbeidsgruppen tok ogs\u00e5 for seg prinsipielle og praktiske problemstillinger knyttet til utenlandshandelen. I dagens situasjon er tanker om samlet opptreden overfor utlandet politisk umulig p\u00e5 grunn av internasjonale handelsregler og EU-direktiver. Men dette skjedde i en tid hvor man forholdt seg til uklare signaler om hvordan regelverket i EU kunne utvikle seg. Unionen var bare s\u00e5 vidt under planlegging. Men utvalgets tolkning av i hvilken retning handelsreglene i EU ville g\u00e5, stemmer godt med hvordan de er blitt i dag.<\/p>\n

 <\/p>\n

Et viktig tema var muligheten til \u00e5 hente ut den fulle verdien av det norske vannkraftsystemet. Dette gjaldt b\u00e5de den gode magasinkapasiteten, effektoverskuddet og den kortsiktige reguleringsevnen. Asymmetri mellom et norsk marked, \u00e5pent helt ned til den enkelte kunde og utenlandske markeder preget av nasjonale og regionale monopoler, var en uttrykt bekymring. En samlet opptreden overfor utlandet var hensiktsmessig s\u00e5 lenge vi handlet med land hvor det ikke l\u00e5 til rette for salg direkte til kunder. Det var bred enighet i utvalget om behovet for en samlet opptreden, men med nyanser i den praktiske utformingen og organiseringen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Utvalget var klart p\u00e5 at Norge ville ha fordeler av et nordisk marked for \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 ny produksjonskapasitet, men man burde ikke \u00e5pne for en fri handel f\u00f8r det var etablert like \u00e5pne markeder som det vi n\u00e5 ville etablere i Norge. Utredningen antydet at forbehold ogs\u00e5 kunne kreves i eventuelle forhandlinger med EU. Men krav om symmetrisk markedsadgang var ikke like tydelig noen \u00e5r senere, da det norsk-svenske kraftmarkedet ble etablert og da Norge skulle ta stilling til EUs eldirektiv. For sosialdemokratiske regjeringer var det kanskje ikke naturlig \u00e5 kreve forbehold i et handelsregime begrunnet med at EU er for lite markedsorientert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Om det i det hele tatt var mulig \u00e5 kontrollere eksport s\u00e5 lenge man hadde en l\u00f8pende kortsiktig utveksling, var det f\u00e5 som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om. Det var enighet om at en samlet opptreden overfor utlandet ikke skulle hindre en effektiv, kortsiktig utveksling av kraft. I dag ser vi lettere at det i realiteten aldri har v\u00e6rt noe fysisk hinder for eksport av langsiktige kontrakter s\u00e5 lenge den kortsiktige utvekslingen har v\u00e6rt styrt av prisene i det kortsiktige markedet. Samkj\u00f8ringsmarkedet hadde alltid s\u00f8rget for at eksport i v\u00e5t\u00e5r og import i t\u00f8rr\u00e5r ble styrt av de kortsiktige prisene. Og slik skulle det fortsatt v\u00e6re. Fysiske flaskehalser og en eventuell samlet opptreden skaper \u00f8konomisk usikkerhet og avleirer gevinster, men vil i en langsiktig, finansiell krafthandel kunne betraktes som en forholdsvis forutsigbar \u00f8konomisk kostnad med tilh\u00f8rende prisforskjell. Her har forst\u00e5elsen av samkj\u00f8ringsmarkedets virkem\u00e5te lagt et viktig grunnlag for handelen over landegrensene. Og det er nok et eksempel p\u00e5 hvordan den begrepsmessige tenkningen og systemforst\u00e5elsen har utviklet seg med utgangspunkt i energiloven.<\/p>\n

Samkj\u00f8ringen og NordPool<\/h3>\n

Samkj\u00f8ringen la ned seg selv og ble en del av det nyopprettede Statnett under navnet Statnett Marked. Det var ingen konfliktl\u00f8s ordning, men balanserte ut myndighetenes ulike hensyn. P\u00e5 den ene siden \u00e5 ha en latent kontroll- og tilsynsmulighet. P\u00e5 den annen side erkjennelsen av at de praktiske handelsinstrumentene m\u00e5tte utvikles p\u00e5 et n\u00f8ytralt sted og p\u00e5 de handlendes egne premisser. Modellen av Oslo B\u00f8rs som en forretningsmessig stiftelse, falt ikke naturlig. S\u00e6rlig Finansdepartementet var negativ til denne typen selskapsform. Men omsetningskonsesjonsordningen, som energiloven ga anledning til \u00e5 etablere, var et godt nok instrument for myndighetstilsyn ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det ble underveis klart at en videreutvikling av Samkj\u00f8ringen ville v\u00e6re en grei l\u00f8sning, dersom den bare kunne gis en n\u00f8ytral plassering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det var smertefullt for mange at Samkj\u00f8ringen nedla seg selv og ble overf\u00f8rt til Statnett, men til stor lettelse for oss i departementet. Vi hadde ingen klar strategi for hva vi ellers skulle gj\u00f8re. Veien videre ville ha blitt annerledes og mye vanskeligere uten en slik beslutning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvor viktig var samkj\u00f8ringen? Vidkun Hveding var, etter hva jeg er blitt fortalt, den som initierte en markedsbasert, offentlig prissetting av den kortsiktige utvekslingen mellom produsentene. Dette skjedde sist p\u00e5 60-tallet. Systemet var operativt fra 1971 og gjorde akt\u00f8rene i den norske kraftsektoren fortrolig med markedstenkning. Kraftsektoren hadde selv utviklet markedsmekanismer med ulik tidshorisont for \u00e5 l\u00f8se egne problemer. Regulermarkedet var operativt ved introduksjonen av energiloven. I tillegg ble det omsatt s\u00e5kalt suppleringskraft, tilfeldigkraftleveranser p\u00e5 tre til fem m\u00e5neders sikt. Mange akademikere var skeptiske til \u00e5 kalle dette et kraftmarked siden det bare var \u00e5pent for produsenter. Men jeg mener at Norge har hatt et kraftmarked helt siden 1971. Samkj\u00f8ringen ga den norske kraftreformen viktige hj\u00f8rnesteiner den kunne bygges p\u00e5. Prosessen omkring energiloven frigjorde dette markedet fra en uhensiktsmessig produsentkontroll.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men hva var egentlig Samkj\u00f8ringen? Samkj\u00f8ringen forvaltet et betydelig \u00f8konomisk og teknisk ansvar i det norske kraftsystemet, men det formelle grunnlaget var ikke annet enn en medlemsforening. V\u00e5r bekymring l\u00e5 mer p\u00e5 det prinsipielle enn det reelle. Den organisasjonen som ivaretok systemansvaret var et frivillig privatrettslig fellesskap, og var ledet av en bransje med et klart uttrykt samfunnsansvar. Vi regnet derfor med at frekvensen i det norske kraftsystemet ville holde seg p\u00e5 50,00 Hz ogs\u00e5 dagen etter at energiloven tr\u00e5dde i kraft. Og det slo til. Det var likevel n\u00f8dvendig \u00e5 forankre dette ansvaret mer formelt, og ved omorganiseringen av Statkraft, ble dette ansvaret entydig tillagt Statnett SF.<\/p>\n

 <\/p>\n

Systemansvar og driftskoordinering var nye og ukjente begreper for \u00f8konommilj\u00f8et i departementet.. Men vi klarte etter en stund \u00e5 tolke dette som en viktig grenseflate mellom elektrisitetssystemets fysiske kravspesifikasjoner og handelen med kraft. Hvis handelen med kraft kunne skje kontinuerlig, og med meget h\u00f8y tidsoppl\u00f8sning, ville kraftmarkedet og driftskoordineringen konvergere mot ett og samme system. Dette er s\u00e5 langt ikke en praktisk mulighet, og noen m\u00e5 gis et ansvar for at kraftsystemet til enhver tid er fysiske stabilt.<\/p>\n

 <\/p>\n

En tilsvarende uklarhet var knyttet til de \u00f8konomiske oppgj\u00f8rsformene for handelen med tilfeldigkraft. Bransjen hadde god \u00f8konomi og full kontroll med sin inntektsstr\u00f8m. F\u00f8r energiloven tr\u00e5dde i kraft, var det derfor ingen som tvilte p\u00e5 at de ville f\u00e5 oppgj\u00f8r for sin krafthandel. Men kraftmarkedet introduserte en \u00f8konomisk risiko og endrede \u00f8konomiske insentiver hos akt\u00f8rene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Med en mer omfattende finansiell handel med kraft og nye typer akt\u00f8rer, s\u00e5 vi at sikkerhet for \u00f8konomiske oppgj\u00f8r kunne bli en viktig forutsetning for tilliten til markedet og dermed ogs\u00e5 for den rolle markedet var tiltenkt. Jeg hadde flere m\u00f8ter med representanter for b\u00e5de Oslo B\u00f8rs og Norsk Opsjonssentral for \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan disse institusjonene hadde organisert sine transaksjonssystemer. Ved etableringen av Statnett Marked var dette en av de tingene som m\u00e5tte f\u00e5 en praktisk l\u00f8sning.<\/p>\n

\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n

Med et operativt kraftmarked p\u00e5 plass kunne myndighetene prim\u00e6rt fokusere p\u00e5 organisering, tilsyn og formelle rammer omkring markedet. I departementet s\u00e5 vi etter hvert at vi var kommet til dekket bord. I strateginotatet h\u00f8sten 1988 var tanken at myndighetene skulle og m\u00e5tte ha en sterk involvering i utviklingen av selve markedsinstrumentene. I utredningen om omsetningsinstitusjon h\u00f8sten 1990 var det en viss avgrensing av myndighetenes rolle. Myndighetene skulle ha tilsyn med utviklingen av markedsplassen og standardkontrakter. Bransjen selv skulle v\u00e6re involvert. I praksis ble myndighetenes rolle enda mer distansert og har i praksis holdt seg langt unna utviklingen av selve markedsinstrumentene. Gjennom Statnett eide man kraftb\u00f8rsen. Departementet involverte seg aldri direkte, men lot seg holde orientert.<\/p>\n

 <\/p>\n

Arbeidet med energiloven ble en gradvis bevisstgj\u00f8ring av hva myndighetene m\u00e5tte initiere og ta ansvar for, og hva som i st\u00f8rre grad b\u00e5de kunne og skulle overlates til akt\u00f8rene. Alle velfungerende b\u00f8rssystemer og markedsplasser har utviklet seg p\u00e5 de handlendes premisser og ikke som et diktat fra myndighetene. Myndighetenes gradvis \u00f8kende distanse til praktisk b\u00f8rsutforming kan ha v\u00e6rt en n\u00f8dvendighet for at den skulle f\u00e5 en n\u00f8dvendig tillit hos akt\u00f8rene og dermed en god funksjonalitet. Statnetts eierskap til Nord Pool har f\u00f8rt til noe friksjon i forhold til markedsakt\u00f8rene, men representerer en h\u00e5rfin balanse mellom myndighetskontroll og handelssystemets uavhengighet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Samkj\u00f8ringens tilstedev\u00e6relse f\u00f8rte til at utviklingen gikk raskt fra departementets tanker om egne omsetningssystemer for langsiktige fysiske leveranser til at bransjen selv tenkte i retning av kontrakter som en prissikring i forhold til tilfeldigkraftmarkedet. P\u00e5driverne i dette var klarsynte private akt\u00f8rer. Noen av dem tjente gode penger p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re tidlig ute, men preget utviklingen i en retning som har vist seg b\u00e5de fleksibel og kostnadseffektiv. Handel med bilaterale kontakter utviklet seg parallelt og uavhengig av myndighetenes arbeid med en felles markedsplass. I departementet inns\u00e5 vi etter hvert at kraftb\u00f8rsen selv m\u00e5tte bevise at den var et kostnadseffektivt, likvid og sikkert omsetningssted i konkurranse med bilateral handel og andre b\u00f8rslignende omsetningssystemer i privat regi.<\/p>\n

 <\/p>\n

Samkj\u00f8ringens betydning for utviklingen av det norske kraftmarkedet kan ogs\u00e5 illustreres med forskjellene mellom den norske og britiske kraftmarkedsreformen. Vi dro p\u00e5 studietur til departementskolleger i London. I det britiske departementet fikk vi presentert en meget h\u00f8y stabel med konsulentrapporter som skulle sikre et velfungerende kraftmarked. Britene brukte konsulenter utenfor kraftbransjen til \u00e5 utforme alle detaljene i et system som skulle tres nedover hodet p\u00e5 akt\u00f8rene i bransjen. Det var i Storbritannia bare et f\u00e5tall store produksjonsenheter som skulle konkurrere om salg til nyetablerte regionale distribusjonsselskaper basert p\u00e5 kontraktstyper utviklet av myndighetene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det norske samkj\u00f8ringssystemet har p\u00e5 sin side utviklet seg fra 30-tallet som et frivillig samarbeidsorgan for de mange sm\u00e5 produsenter og distribut\u00f8rer. B\u00e5de geografiske og demografiske forhold i Norge er \u00e5rsaken til at en viktig forutsetning for et marked er oppfylt, nemlig et stort antall akt\u00f8rer som hver for seg ikke kan p\u00e5virke markedet alene. Og det norske vannkraftsystemet er utsatt for naturens luner. Varierende og usikre tilsigsforhold skaper et naturlig behov for markedsdisposisjoner p\u00e5 kort og mellomlang sikt. Det praktiske handelssystemet, systemansvaret og transportreglene er utviklet med basis i bransjens egen kompetanse og behov, b\u00e5de f\u00f8r og etter innf\u00f8ringen av energiloven. Myndighetene har riktignok tredd rammer og spilleregler ned over bransjen, men ikke den praktiske utformingen av handelen. Den norske kraftbransjen har derfor et sterkere eierforhold til sitt kraftmarked enn tilfellet er i de fleste andre land med lignende reformer.<\/p>\n

Leveringssikkerhet og kundeadgang<\/h3>\n

Fjerning av den lokale oppdekkingsplikten er ett av de grunnleggende elementene i markedsreformen. Denne plikten hadde som motstykke en enerett til salg, men var ikke entydig lovfestet. N\u00e5r mange omr\u00e5der hadde en vanskelig kraftoppdekking, var det lett \u00e5 f\u00e5 aksept for at den lokale plikten ble erstattet av et system der hver enkelt forbruker kunne ta i bruk alle produsenters tilbud for \u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt str\u00f8m. For i den tekniske forst\u00e5elsen av kraftsystemets virkem\u00e5te var det ingen tvil om at alle produsentene i fellesskap bidro til \u00e5 oppfylle leveringssikkerheten til hver enkelt sluttbruker, uavhengig av lokalt oppdekkingsansvar. Leveringssikkerhet er ikke et lokalt fenomen, men en egenskap for hele kraftsystemet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Konkurransen i kraftmarkedet innebar en risiko og kunne f\u00f8re til konkurser. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet s\u00e5 vi i departementet at det var viktig \u00e5 tydeliggj\u00f8re forskjellen p\u00e5 det finansielle og det fysiske. Om en leverand\u00f8r gikk konkurs, ville kunden fortsatt v\u00e6re sikret str\u00f8m fra nettet gjennom nettselskapets tilknytningsplikt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Elektrisitetssystemet var ogs\u00e5 f\u00f8r energiloven i realiteten et selvbetjeningssystem. Prisene ble fastsatt uavhengig av den fysiske leveringen, en gjennomsnittskostnad som skulle dekke den lokale kraftprodusentens l\u00f8pende utgifter. I dag er str\u00f8mprisen til kundene en finansiell prisgaranti, mens uttaket fortsatt baserer seg p\u00e5 selvbetjeningssystemet. Vi kj\u00f8per str\u00f8m hver gang vi skrur p\u00e5 kokeplaten.\u00a0\u00a0 Effekten av et lokalt oppdekkingsansvar var i praksis bare at vannkraftprosjektene ble bygget ut i en \u00f8konomisk og milj\u00f8messig gal rekkef\u00f8lge.<\/p>\n

 <\/p>\n

Netteierne var ogs\u00e5 f\u00f8r energiloven forpliktet til \u00e5 stille ledig kapasitet til disposisjon for andre. At det automatisk blir ledig kapasitet n\u00e5r en kunde velger ny leverand\u00f8r, er en tanke som en gang m\u00e5 tenkes f\u00f8rste gangen. I dag er et slikt resonnement den naturligste sak av verden og er koblet sammen med prinsippet om forenklede forbruksprofiler slik at kundene kan skifte leverand\u00f8r uten ekstra kostnad. I starten ble det hevdet at det var store kostnader forbundet med \u00e5 skille ut en enkelt kunde, men mange tusenlapper skrumpet fort inn til noen f\u00e5 hundrelapper for deretter \u00e5 bli droppet helt. Dette er nok et eksempel p\u00e5 den begrepsmessige nytenkningen som kom underveis i arbeidet med kraftmarkedet.<\/p>\n

 <\/p>\n

I Storbritannia valgte de \u00e5 utvikle kraftmarkedet gradvis ved \u00e5 f\u00f8rst bare la de store kundene f\u00e5 delta. V\u00e5r egen diskusjon om gradvis \u00e5pning av markedsadgangen brukte vi ikke lang tid p\u00e5. Vi hadde en forkj\u00e6rlighet for tydelige prinsipper. Vi avskydde pragmatiske l\u00f8sninger som skapte uklare avgrensinger med tilh\u00f8rende saksbehandling av klager p\u00e5 hvor grensen var satt. Vi valgte derfor \u00e5 \u00e5pne markedet for alle, uansett forbruksst\u00f8rrelse, fra f\u00f8rste dag. Praktiske og \u00f8konomiske forhold fikk avgj\u00f8re hvor grensen skulle g\u00e5. Mange ser dette som et eksempel p\u00e5 prinsippfast politisk dristighet, men har nok ogs\u00e5 et element av departemental makelighet.<\/p>\n

Statnett og Statkraft<\/h3>\n

Omorganiseringen av Statkraft og etablering av et selvstendig sentralnettselskap var vel s\u00e5 viktig som arbeidet med \u00e5 videreutvikle selve markedsplassen. At staten gjennom Statkraft var eier av mesteparten av sentralnettet, gjorde det lettere \u00e5 ta sterke grep om denne delen av omorganiseringen. Det var en del motstand internt i Statkraft mot \u00e5 skille ut sentralnettet. Bransjen for \u00f8vrig var positiv til \u00e5 svekke Statkrafts dominerende posisjon i sektoren, men var ikke udelt begeistret for et sterkt sentralnettselskap. Mange \u00f8nsket et Statnett som ikke var stort mer enn en administrator av den eksisterende sentralnettsordningen, et tarifferingsselskap som ikke skulle planlegge og beslutte fysiske investeringer i hovednettet. Produsentene \u00f8nsket nok ogs\u00e5 fortsatt \u00e5 ha h\u00e5nd om driftskoordineringen. Dette var ikke gode l\u00f8sninger sett fra departementet sin side. Tilstrekkelig overf\u00f8ringskapasitet er viktig for at markedet skal fungere godt, og da m\u00e5 noen sitte i en sentral og n\u00f8ytral posisjon og ha \u00f8konomiske muskler til \u00e5 kunne ta beslutninger av hensynet til fellesskapets beste og ikke av hensyn til produsentenes s\u00e6rinteresser.<\/p>\n

 <\/p>\n

En viktig forutsetning for et effektivt marked er at ingen av akt\u00f8rene alene kan p\u00e5virke prisdannelsen. Statkrafts st\u00f8rrelse var et problem, ikke bare p\u00e5 grunn av produksjonskapasiteten, men fordi selskapet eide mer enn halvparten av magasinkapasiteten. Finansdepartementet hadde allerede i strateginotatet h\u00f8sten 1988 foresl\u00e5tt at Statkraft kunne splittes opp i selvstendige regionale selskaper. Det synspunktet ble gjentatt i arbeidet med omorganiseringen av Statkraft i 1992. Selv hadde jeg stor sympati for et slikt standpunkt, men det var ikke politisk grunnlag for \u00e5 gjennomf\u00f8re slike grep. Da det nordiske kraftmarkedet skulle etableres, ble det et tilsvarende fokus p\u00e5 Vattenfalls dominerende rolle. Men b\u00e5de Statkraft og Vattenfall ville f\u00e5 en redusert dominans i et felles nordisk kraftmarked, noe som p\u00e5 sett og vis reduserte bekymringen. Senere har Statkraft og Vattenfalls dominerende rolle fra tid til annen dukket opp i diskusjonen om prisdannelsen og magasinsituasjonen. Slik er dette fortsatt en reell problemstilling.<\/p>\n

Ettertanker<\/h3>\n

Avslutningsvis kan en sp\u00f8rre seg hva som ville ha skjedd om myndighetene ikke hadde satt i gang arbeidet med energiloven. Det vil vi selvsagt aldri f\u00e5 svar p\u00e5. I praksis var det lite i det tidligere lovverket som direkte hindret etableringen av et marked. Men lovverket kunne tolkes og praktiseres p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde det mulig \u00e5 hindre en slik utvikling dersom produsentene i fellesskap s\u00e5 det som u\u00f8nsket. Samtidig hadde den \u00f8konomiske situasjonen i sektoren utviklet seg s\u00e5 skjevt at det oppsto indre spenninger. Hamarregionen br\u00f8t for eksempel ut av en stilltiende avtale og kj\u00f8pte kraft fra Hydro samtidig som det var forventet at de skulle ta sin del av en kostbar ny utbygging. Det fylkesvise fokus sto derfor uansett for fall. \u00c5penbare skjevheter i sentralnettsordningen var i ferd med \u00e5 bli rettet opp av bransjen selv. Samkj\u00f8ringen \u00e5pnet seg frivillig for brukersiden, skj\u00f8nt kanskje som respons p\u00e5 myndighetenes signaler.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det ville uansett ha skjedd betydelige endringer i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r selv om loven p\u00e5tvang produsentene et konkurransemilj\u00f8 som de uten loven ville hatt mulighet til \u00e5 skjerme seg mot. Forskjellene ville antagelig ha v\u00e6rt st\u00f8rre om Energilovutvalgets opprinnelige tanker hadde blitt satt ut i livet. Da ville de fylkesvise monopolene hatt mulighet til \u00e5 stenge sluttbrukerne ute fra markedet, og kostnadsniv\u00e5et ville ikke ha f\u00e5tt det korrektivet som konkurransen representerer.<\/p>\n

 <\/p>\n

En av energilovens viktige oppgaver var \u00e5 tydeliggj\u00f8re myndighetenes intensjoner og tegne et bilde av hvor man ville. Myndighetene v\u00e5get \u00e5 tenke markedstanken fullt ut. Energiloven forserte arbeidet og ga l\u00f8sningsalternativer til de problemene som man uansett m\u00e5tte ta tak i. Energiloven satte i gang en l\u00e6reprosess som skapte nye begreper og ny begrepsmessig forst\u00e5else av kraftsystemets virkem\u00e5te. Energiloven fordelte den \u00f8konomiske risikoen p\u00e5 en ny m\u00e5te mellom akt\u00f8rene. Sektoren ble mer like andre sektorer, noe som ga store samfunns\u00f8konomiske besparelser. Kraftmarkedet gjorde ogs\u00e5 slutt p\u00e5 utarbeidingen av offentlige ettersp\u00f8rselsprognoser. For departementet var dette en viktig markering av akt\u00f8renes eget ansvar for \u00e5 vurdere framtidens risiko.<\/p>\n

 <\/p>\n

Energiloven var en dristig reform som fra den ene dagen til den andre flyttet makt fra produsenter til forbrukere. Men samtidig ble kundene eksponert for en risiko som tidligere ble tatt h\u00e5nd om av et produsentsamvirke. Det var selvf\u00f8lgelig litt ubehagelig, men likevel sunt og l\u00e6rerikt. I det lange l\u00f8p er det her gevinsten ligger. Rett etter at loven ble innf\u00f8rt sparte kundene mange hundre millioner kroner \u00e5rlig gjennom lavere priser. Dette er en gevinst som gjenspeiler kostnaden ved et kraftsystem som var permanent overutbygd fordi det ikke bygde p\u00e5 sunne, \u00f8konomiske prinsipper.<\/p>\n

 <\/p>\n

Av de mer sjarmerende tilleggseffektene av energiloven er endringer i spr\u00e5kbruken. Fra \u00e5 snakke om fastkraft og bilateral handel med langsiktige fysiske leveranser til \u00e5 bruke begreper som omsetningssentral med standardiserte kontrakter tok et dr\u00f8yt \u00e5rs tid Men bruken av ordene b\u00f8rs og marked satt langt inne hos arbeiderpartiregjeringene til langt ut p\u00e5 90-tallet. I dag kan vi nesten uten \u00e5 blunke snakke om kontrakter som en finansiell prissikring. Og skal man vise god innsikt, b\u00f8r man hevde at det egentlig bare er regulermarkedet som er av fysisk karakter, selv spotomsetningen er et finansielt instrument. Man m\u00e5 bruke uttrykk som termin- og forwardkontrakter for \u00e5 vise at man er fortrolig med markedets virkem\u00e5te. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r har fokus g\u00e5tt fra \u00e5 bli fortrolig med grunnleggende endringer i systemforst\u00e5elsen til \u00e5 fokusere p\u00e5 detaljerte tekniske finurligheter i selve krafthandelen.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Enhver reform m\u00e5 ha et element av eksperimentell dristighet. Hvis ikke oppn\u00e5r man lite, og det g\u00e5r sent. For \u00e5 bli varig vellykket m\u00e5 en reform bygge p\u00e5 grunnleggende prinsipper og ikke p\u00e5 kompromisser. Og man m\u00e5 ha en beredskap for \u00e5 l\u00f8se problemer man ikke s\u00e5 i forkant. Vi har ogs\u00e5 kunnet bygge reformen p\u00e5 en solid grunnmur – bransjens egen kompetanse og egne systemer. Kanskje er dette de viktigste \u00e5rsakene til at den norske kraftmarkedsreformen fortsatt, etter 15 \u00e5r, fremst\u00e5r som vellykket, b\u00e5de i nasjonal og internasjonal sammenheng.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert av NVE – januar 2007   Denne artikkelen ble skrevet p\u00e5 oppdrag av NVE. Bakgrunnen var utgivelsen av artikkelsamlingen: \u201dEt kraftmarked blir til\u201d, i forbindelse med 15-\u00e5rs jubileum for innf\u00f8ringen av energiloven i 1991. Jeg var sentral medarbeider\u00a0i reformarbeidet men er n\u00e5\u00a0ikke lenger ansatt som embetsmann. Derfor kunne jeg uten \u201dp\u00e5holden penn\u201d belyse den interne prosessen, men selvsagt uten \u00e5 avdekke ting som er unntatt offentlighet. Innledning   Som nyansatt byr\u00e5sjef i Olje- og energidepartementet sommeren 1988 og fram<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":72,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-461","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/461","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=461"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/461\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":462,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/461\/revisions\/462"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/72"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=461"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}