{"id":52,"date":"2014-07-03T10:02:29","date_gmt":"2014-07-03T10:02:29","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=52"},"modified":"2014-07-23T11:21:34","modified_gmt":"2014-07-23T11:21:34","slug":"tap-i-nettet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?page_id=52","title":{"rendered":"Tap i nettet"},"content":{"rendered":"

HVORDAN VARIERER TAPET I STR\u00d8MNETTET?<\/strong><\/p>\n

\"Str\u00f8mnettet\"<\/a><\/p>\n

Denne temasiden gir en oversikt over viktige egenskaper i det norske str\u00f8mnettet. Hvordan bruken av str\u00f8m f\u00f8rer til fysiske tap av kWh. Hvor disse tapene oppst\u00e5r og hvordan de finansieres. Avslutningsvis listes opp noen energipolitiske problemstillinger knyttet til h\u00e5ndtering av de fysiske tapene og forslag til endringer som kan bedre virkem\u00e5ten til det norske kraftsystemet. <\/em><\/strong><\/p>\n

Samlet \u00e5rlig tap i det norske str\u00f8mnettet er i overkant av 10%. Dette inkluderer tap i h\u00f8yspentnettet, regionale nett, transformatorer og lokale distribusjonsnettet. Dr\u00f8yt halvparten av tapet er i det lokale distribusjonsnettet.<\/p>\n

\u00c5rsaken til tapet er at det krever energi \u00e5 transportere str\u00f8m gjennom ledninger. Det oppst\u00e5r ogs\u00e5 tap ved omforming fra h\u00f8y til lav spenning eller omvendt. Den str\u00f8mmen vi tar ut i stikkontakten hjemme har en spenning p\u00e5 rundt 240 volt. Til sammenligning har h\u00f8yspentnettet en spenning p\u00e5 66 000 volt og opp til over 400\u00a0000 volt.<\/p>\n

H\u00f8y spenning vil redusere det prosentvise tapet ved overf\u00f8ring av elektrisitet. Men for alle spenningsniv\u00e5 gjelder de fysiske lover som tilsier at en dobling av mengden str\u00f8m vil firedoble tapene<\/strong>. Forbruket midt p\u00e5 vinteren kan i kuldeperioder v\u00e6re mer enn dobbelt s\u00e5 stort som midt p\u00e5 sommeren fordi elektrisitet brukes til romoppvarming. Figur 1<\/strong> illustrerer hvordan tapet i nettet \u00f8ker med effektuttaket og hvordan dette henger sammen med vintertemperaturen.<\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

Tapene i det lokal distribusjonsnettet ligger i omr\u00e5det 5-7% gjennom \u00e5ret. I tillegg kommer tap i det overliggende regional- og sentralnett som transporterer str\u00f8mmen fra kraftstasjonene og fram til distribusjonsnettet. Tapene i nettet \u00f8ker ogs\u00e5 med avstanden kraften m\u00e5 transporteres. Generelt vil tapene dobles n\u00e5r transportavstanden dobles<\/strong>, men i det norske kraftnettet har kraften alternative transportveier. De fysiske lovene som styrer str\u00f8mmen sikrer at kraften alltid tar den veien gjennom kraftnettet som gir minst tap.<\/p>\n

 <\/p>\n

TAPENE I DET LOKALE DISTRIBUSJONSNETTET<\/strong><\/p>\n

Tapene i det lokale distribusjonsnettet varierer fra sted til sted og gjennom \u00e5ret. I omr\u00e5der med spredt bebyggelse og kalde vintre vil tapene gjennomg\u00e5ende v\u00e6re h\u00f8yere enn i tettbygde str\u00f8k langs kysten med milde vintre.\u00a0 Forbruket av str\u00f8m er h\u00f8yere i vinterm\u00e5nedene enn om sommeren fordi elektrisitet benyttes til direkte oppvarming i panelovner. Derfor blir ogs\u00e5 tapene ved bruk av str\u00f8m er h\u00f8yere om vinteren enn om sommeren fordi belastningen p\u00e5 kraftnettet er st\u00f8rre. Figur 2<\/strong> viser hvordan str\u00f8m til oppvarming fordeler seg over \u00e5ret.<\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Str\u00f8mbehovet ved oppvarming er langt p\u00e5 vei styrt av utetemperaturen og kommer p\u00e5 toppen av str\u00f8mforbruket til form\u00e5l som er konstante over \u00e5ret (matlaging, elektrisk utstyr). Det betyr at str\u00f8m til oppvarming ogs\u00e5 \u00f8ker tapene p\u00e5 den str\u00f8mmen som trengs til andre form\u00e5l enn oppvarming. Str\u00f8m til oppvarming p\u00e5f\u00f8rer str\u00f8mforbruket et tap som p\u00e5 kalde vinterdager kan komme opp i over 20 % av det elektrisitetsforbruket som g\u00e5r til romoppvarming, mer enn det dobbelte av gjennomsnittlig tap for hele forbruket over \u00e5ret.<\/p>\n

Figur 3<\/strong> illustrerer hvordan tapene knyttet til elektrisk oppvarming<\/strong> varierer over \u00e5ret sammenlignet med hvordan tapene ved annen str\u00f8mforbruk ville v\u00e6rt uten den omfattende bruk av elektrisk oppvarming vi har i Norge. I denne figuren er tapene for annet str\u00f8mforbruk satt konstant over \u00e5ret. Dette er en forenkling. Str\u00f8mmen vi tar ut i stikkontakten m\u00e5 transporteres fra kraftstasjonen gjennom det landsomfattende sentralnettet og fram til de lokal distribusjonsnettene og tapene vil variere i ulike deler av landet.<\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

TAPENE I SENTRALNETTET<\/strong><\/p>\n

Ogs\u00e5 i sentralnettet, som knytter alle kraftstasjoner og kraftforbrukere sammen i ett felles nett, oppst\u00e5r tap. I et gjennomsnittlig, normalt \u00e5r, er dette tapet i overkant av to prosent. Men ogs\u00e5 dette tapet kan variere betydelig fra \u00e5r til \u00e5r. Tapene i sentralnettet varierer ogs\u00e5 betydelig i de ulike delene av sentralnettet. \u00c5rsaken er at h\u00f8yspente overf\u00f8ringslinjene er knyttet sammen i et komplisert nettverk<\/strong>. Noen steder hentes kraft ut av nettet mens det andre steder sendes str\u00f8m inn p\u00e5 nettet.<\/p>\n

Gjennom \u00e5rstidene kan det noen steder veksles mellom \u00e5 sende str\u00f8m inn p\u00e5 nette eller ta str\u00f8m ut fra nettet. \u00c5 beregne tapene i sentralnettet er derfor meget komplisert. Statnett, som har ansvaret for det landsomfattende kraftsystemet beregner hver uke hvor store tapene er for \u00f8kt innmating eller \u00f8kt uttak av str\u00f8m i hvert enkelt tilknytningspunkt i sentralnettet.<\/p>\n

Tap som f\u00f8lger av uttak av str\u00f8m fra sentralnettet kan derfor v\u00e6re b\u00e5de positive og negative. I et omr\u00e5de med kraftoverskudd<\/strong> kan tapene reduseres dersom det forbrukes mer str\u00f8m lokalt fordi kraften alternativt vil bli transportert til en annen del av landet eller til utlandet.<\/p>\n

I et omr\u00e5de med kraftunderskudd<\/strong> vil tapene ved \u00f8kt uttak fra nettet gjennomg\u00e5ende v\u00e6re h\u00f8ye fordi mer kraft m\u00e5 transporteres fra kraftverk i andre deler av landet eller fra utlandet. Det vil v\u00e6re gunstig \u00e5 bygge kraftproduksjon i underskuddsomr\u00e5der fordi produsentene av slik kraft f\u00e5r betalt for verdien av de tapene som unng\u00e5s. Figur 4<\/strong> illustrerer hvordan tapene ved \u00f8kt uttak av kraft i et underskuddsomr\u00e5det varierte ukesvis i 2013. I enkelte uker om sommeren kan tapene ved uttak fra sentralnettet, ogs\u00e5 i underskuddsomr\u00e5der, v\u00e6re svakt negative.<\/p>\n

Tapene p\u00e5virker kraftprodusentenes vurdering av hvor mye de skal produsere til hvilken pris.<\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Med marginale tap<\/strong> mener vi hvor store tapene kraftsystemet p\u00e5f\u00f8res i % av den siste kWh som tas ut fra nettet eller mates inn p\u00e5 nettet. Tapene ved \u00f8kt uttak eller \u00f8kt innmating av str\u00f8m i sentralnettet variere betydelig mellom landsdeler, gjennom \u00e5ret og fra ett \u00e5r til et annet.<\/strong> Det er store ulikheter mellom fylkene og ogs\u00e5 internt i enkelte fylker. Det gjennomsnittlige tapet over \u00e5ret kan avvike betydelig fra slike midlertidige endringer. \u00a0De marginale tapene ved uttak av mer kraft fra nettet kan bli lave i \u00e5r med stort kraftoverskudd. Dette fordi kraften m\u00e5 sendes over store avstander og eksporteres til utlandet dersom den ikke brukes lokalt i Norge.<\/p>\n

\"Fyre<\/a>Den fysiske effekten av tapene i nettet er at ledningene varmes opp. Temperatur\u00f8kningen kan bli betydelig ved h\u00f8y belastning og kan i verste fall f\u00f8re til at h\u00f8yspentledninger utvider seg og henger n\u00e6rme bakken. H\u00f8ye temperaturer kan ogs\u00e5 f\u00f8re til materialskader. N\u00e5r sm\u00e5fugler sitter p\u00e5 rekke og rad p\u00e5 str\u00f8m- og telefonledninger kalde vinterdager er det for \u00e5 varme seg p\u00e5 ledningene. H\u00f8ye tap ved bruk av elektrisk oppvarming kan derfor bokstavelig talt karakteriseres som \u00ab\u00e5 fyre for kr\u00e5kene<\/strong>\u00bb.<\/p>\n

Generelt vil de marginale tapene ved uttak av kraft gjennomg\u00e5ende v\u00e6re lave eller negative i omr\u00e5der med overskudd av kraft<\/strong> (Vestlandet og Nord Norge) fordi overskudd av kraft m\u00e5 transporteres over store avstander til omr\u00e5der med underskudd eller til utlandet om kraften ikke kan anvendes lokalt.<\/p>\n

Samtidig er tapene ved uttak av kraft fra sentralnettet gjennomg\u00e5ende h\u00f8ye i de omr\u00e5dene av landet hvor det bor mange folk og produseres lite vannkraft<\/strong> (\u00d8stlandet). \u00c5rsaken til dette er at \u00f8kt kraftforbruk krever transport av elektrisitet fra andre landsdeler eller fra utlandet. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

SAMLET TAP I HELE KRAFTNETTET VED \u00d8KT BRUK AV ELEKTRISITET<\/strong><\/p>\n

Tapene som oppst\u00e5r n\u00e5r vi skrur panelovnen opp et trinn eller to for \u00e5 holde varmen innend\u00f8rs er en summen av tapene i b\u00e5de det lokale str\u00f8mnettet og i det landsomfattende h\u00f8yspentnettet. Vinterstid vil dette \u00f8kte tapet per kWh v\u00e6re mye st\u00f8rre (ofte mer enn det dobbelte) enn det gjennomsnittlige tapet over \u00e5ret.<\/p>\n

Det er derfor ikke uvanlig at de \u00f8kte tapene ved elektrisk oppvarming en kald vinterdag kan komme opp i 20 \u2013 25 % <\/strong>hvis vi sammenligner det \u00f8kte tapet med den delen str\u00f8mbruken som bare brukes til oppvarming.<\/p>\n

Tapene i str\u00f8mnettet representerer en kostnad. Det lokale nettselskap og Statnett SF m\u00e5 kj\u00f8pe inn kraft i markedet for \u00e5 dekke de fysiske tapene i nettet. Tapet i nettet er et str\u00f8mforbruk p\u00e5 linje med annen bruk av str\u00f8m og m\u00e5 kj\u00f8pes p\u00e5 kraftb\u00f8rsen.<\/p>\n

Den enkelte forbruker betaler for disse innkj\u00f8pene gjennom nettariffen. Tapenes andel av nettariffen varierer mellom nettselskapene, men kan utgj\u00f8re opp mot halvparten av totalbel\u00f8pet. Tilbudene p\u00e5 str\u00f8mpriser fra s\u00e5kalte \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rer\u00bb omfatter alts\u00e5 ikke den prisen som str\u00f8mkundene m\u00e5 betale for nett-tapene gjennom nettariffen<\/strong>. Nettselskapenes kostnader for \u00e5 dekke tapene i nettet er en kostnad som automatisk dekkes inn gjennom regningen fra nettselskapet. Ogs\u00e5 de str\u00f8mbrukerne som ikke<\/strong> bruker str\u00f8m til romoppvarming (fjernvarme, bioe, ved etc) f\u00e5r en h\u00f8yere nettleie n\u00e5r de andre str\u00f8mbrukerne i nettet bruker elektrisitet til oppvarming.<\/p>\n

En viktig del av kostnaden ved elektrisk oppvarming holdes derfor atskilt fra kostnaden knyttet til avtalen med str\u00f8mleverand\u00f8ren. Dette skaper uheldige vridninger i konkurransen mellom energib\u00e6rere som kan dekke behovet for romoppvarming. S\u00e6rlig gjelder dette fjernvarme, men ogs\u00e5 biobrensel utsettes for den samme ulempen.<\/p>\n

Fra 2019 skal alle str\u00f8mkunder f\u00e5 installert avansert m\u00e5leutstyr som kan registrere str\u00f8mforbruket time for time. Nettselskapene f\u00e5r da et bedre grunnlag for \u00e5 kartlegge og fordele tapene mellom str\u00f8mbrukere, med og uten elektrisk oppvarming.<\/p>\n

Figur 5<\/strong> illustrerer hvordan forbrukerens kostnader for str\u00f8m og str\u00f8mtapet i nettet kan tenkes \u00e5 fordele seg p\u00e5 faktura fra str\u00f8mleverand\u00f8r og fra nettselskapet. Figuren skiller mellom str\u00f8mbrukere som har elektrisk oppvarming og de som f\u00e5r dekket romoppvarming fra fjernvarme, bioenergi eller olje og gass. Hvis vi skiller ut den delen av str\u00f8mforbruket som g\u00e5r med til elektrisk romoppvarming (og de \u00f8kte tapene som f\u00f8lge av dette) kan, i noen ekstreme tilfeller, s\u00e5 mye som 30 % av kostnaden for str\u00f8m til oppvarming befinne seg i nettselskapets faktura og ikke i fakturaen fra str\u00f8mleverand\u00f8ren<\/strong>.<\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

HVILKE ENERGIPOLITISKE TILTAK B\u00d8R GJENNOMF\u00d8RES P\u00c5 DETTE OMR\u00c5DET?<\/strong><\/p>\n

Kostnadene ved bruk av elektrisitet til romoppvarming er undervurdert. Elektrisitet er en konkurrent til milj\u00f8vennlige, alternative oppvarmingskilder og oppvarmingsmetoder. Den m\u00e5ten tapene i nettet beregnes og fordeles p\u00e5 i dag, svekker introduksjonen av milj\u00f8vennlige prioriterte energil\u00f8sninger.<\/strong><\/p>\n

Innen 2019 skal alle str\u00f8mbrukere f\u00e5 avanserte m\u00e5lesystemer (AMS)<\/strong> som kan m\u00e5le str\u00f8mbruken hver time, kanskje ogs\u00e5 s\u00e5 ofte som hvert kvarter om det skulle v\u00e6re behov for det. Slike m\u00e5lesystemer vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 fordele tapene i str\u00f8mnettet mellom de som bruker str\u00f8m til oppvarming og de som ikke gj\u00f8r det.<\/p>\n

Men det er mulig \u00e5 skille ut andelen str\u00f8m som benyttes til romoppvarming ogs\u00e5 uten avanserte m\u00e5lesystemer. Str\u00f8mforbruket har en tydelig temperaturavhengighet.\u00a0 Allerede i dag faktureres str\u00f8mutgiftene basert p\u00e5 forenklede forbrukskurver som tar hensyn til at lav utetemperatur gir \u00f8kt str\u00f8mbehov<\/strong>. Str\u00f8mforbruket i m\u00e5nedene mai-august kan fungere som et anslag p\u00e5 det str\u00f8mforbruket som ikke g\u00e5r til oppvarming. \u00a0AMS vil f\u00f8rst og fremst kunne forbedre n\u00f8yaktigheten i slike beregninger og gi bedre informasjon om de reelle tapene i nettet. AMS gj\u00f8r det mulig \u00e5 fordele tapene p\u00e5 hver time slik at tapene ogs\u00e5 kan knyttes til prisen p\u00e5 str\u00f8m i den aktuelle timen.<\/p>\n

Str\u00f8m til oppvarming p\u00e5virker ogs\u00e5 investeringene i nettet. B\u00e5de den faste (eller kW-avhengige) delen av nett-tariffen og tapskostnadene m\u00e5 skilles i to deler, en for oppvarming og en for annet str\u00f8mforbruk<\/strong>. Et slikt kostnadsskille er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne vurdere l\u00f8nnsomheten av nye nettinvesteringer.<\/p>\n

De s\u00e5kalte \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rene\u00bb tilbyr avtaler som ikke fanger opp de str\u00f8mmengdene som g\u00e5r med til \u00e5 dekke fysiske tap i ledningene. Med b\u00e5de h\u00f8ye tap og h\u00f8ye str\u00f8mpriser i vintersesongen utgj\u00f8r dette en viktig del av de samlede kostnader knyttet til kundenes bruk av elektrisk utstyr. Forbrukerne f\u00e5r i dagens system ikke den informasjon om eget str\u00f8mforbruk som setter dem i stand til \u00e5 ta gode avgj\u00f8relser om bruk, sparing eller en\u00f8k<\/strong>, avgj\u00f8relser som b\u00e5de har betydning for husholdningenes \u00f8konomi og samfunns\u00f8konomien i energisektoren.<\/p>\n

Alt forbruk av str\u00f8m registreres av nettselskapet, b\u00e5de forbruket \u00abbakenfor\u00bb sikringsskapet, forbruket i ulike nett og tapene i ledningen lokalt og nasjonalt. Begge deler blir lagt inn som kj\u00f8p p\u00e5 kraftb\u00f8rsens spot-marked, men \u00ableverand\u00f8rene\u00bb og nettselskapet legger det inn i hver sin faktura. Dette er uhensiktsmessig dobbeltarbeid.<\/p>\n

Det er un\u00f8dvendig at \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rene\u00bb tilbyr sine kunder salg til spot-pris<\/strong>. Denne m\u00e5ten \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m p\u00e5 kan h\u00e5ndteres av nettselskapet som en administrativ oppgave samtidig som nettselskapene kj\u00f8per kraft i markedet for \u00e5 dekke tapene som f\u00f8lger av den str\u00f8mbruken \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rene\u00bb \u00abselger\u00bb. En slik ordning vil ikke endre nettselskapenes n\u00f8ytralitet i kraftmarkedet, kunden bestemmer volumet, markedet bestemmer prisen.<\/p>\n

Str\u00f8mselgerne m\u00e5 ikke lenger f\u00e5 lov til \u00e5 kalle seg \u00abstr\u00f8mleverand\u00f8rer\u00bb.<\/strong> Det er nettselskapet som er str\u00f8mleverand\u00f8r gjennom den leveringsplikten de har etter energilovens bestemmelser.<\/strong> \u00abStr\u00f8mleverand\u00f8r\u00bb kan tilby avtaler som p\u00e5 ulike m\u00e5ter sikrer kundene mot store prisutslag p\u00e5 kraftb\u00f8rsen om de \u00f8nsker dette. \u00abStr\u00f8mleverand\u00f8rene\u00bb er finansielle \u00abforsikringsagenter\u00bb de leverer ikke en eneste kWh!<\/strong><\/p>\n

Mangelfull informasjon om tapene i nettet gj\u00f8r at kostnadene i kraftsystemet ikke n\u00e5r fram til forbrukerne. En reduksjon i uttak av maksimal effekt i kuldeperioder vil b\u00e5de redusere tapene i nettet og redusere behovet for kostbare nettforsterkninger<\/strong>, men str\u00f8mkundene f\u00e5r ikke noen \u00f8konomisk gevinst om de reduserer sitt uttak av kW.<\/p>\n

For \u00e5 redusere tapene og behovet for \u00e5 investere i kraftigere nett kan det installeres utstyr hos den enkelte forbruker som kan hindre kortvarige (noen minutters) sammenfall i bruk av elektrisk utstyr som gir h\u00f8ye effekttopper (kW). For eksempel utstyr som s\u00f8rger for at en panelovn skrus ned like mange kW som kokeplaten avgir varme n\u00e5r den brukes.<\/p>\n

Myndighetene kan gi st\u00f8tte til slike tiltak gjennom ENOVA. Effektreduserende investeringer i husholdninger og n\u00e6ringsliv m\u00e5 veies likeverdig opp mot investeringer i energi\u00f8konomisering og sterkere nettforbindelser<\/strong>.<\/p>\n

Myndighetenes tilrettelegging av slik fleksibel str\u00f8mbruk er i dag altfor svak og koster samfunnet milliarder!<\/p>\n

Figur 6<\/strong>: En enkel illustrasjon p\u00e5 sammenhengen mellom str\u00f8mbruk, tap og hvordan kostnaden for str\u00f8mbruk og tap fordeles p\u00e5 nettselskapets og str\u00f8mleverand\u00f8rens faktura.<\/strong><\/em><\/p>\n

\"Figur<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

HVORDAN VARIERER TAPET I STR\u00d8MNETTET? Denne temasiden gir en oversikt over viktige egenskaper i det norske str\u00f8mnettet. Hvordan bruken av str\u00f8m f\u00f8rer til fysiske tap av kWh. Hvor disse tapene oppst\u00e5r og hvordan de finansieres. Avslutningsvis listes opp noen energipolitiske problemstillinger knyttet til h\u00e5ndtering av de fysiske tapene og forslag til endringer som kan bedre virkem\u00e5ten til det norske kraftsystemet. Samlet \u00e5rlig tap i det norske str\u00f8mnettet er i overkant av 10%. Dette inkluderer tap i h\u00f8yspentnettet, regionale nett, transformatorer<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":11,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-52","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=52"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":145,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52\/revisions\/145"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/11"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}