Ordet \u00abgrunnrente\u00bb brukes om en viktig del av verdiskapingen i vannkraften, men er lite kjent blant vanlige str\u00f8mkunder. Dette til tross for at den er en helt sentral faktor i fordeling av de betydelige milliardene str\u00f8mkundene skaper for vannkraften ved kj\u00f8p av str\u00f8m gjennom det nettet som str\u00f8mkundene betaler det aller meste av.<\/p>\n
Begrepet kommer fra \u00f8konomisk teori, men er i utgangspunktet egentlig et \u00abfolkelig\u00bb begrep \u2013 verdien av den mest verdifulle tomtegrunnen. Byer vokser fram p\u00e5 steder hvor folk har \u00f8konomisk nytte av \u00e5 m\u00f8te hverandre for handel og forvaltning. Etter hvert som byen vokser \u00abgror\u00bb den utover og verdien av tomtene i sentrum f\u00e5r st\u00f8rre verdi enn i utkanten. Vi ser det tydelig i Oslo hvor tomtene er dyrest i n\u00e6rheten av Karl Johan.<\/p>\n
N\u00e5r begrepet \u00abgrunnrente\u00bb brukes om verdien av vannkraft har det lignende \u00e5rsaker. De f\u00f8rste vannkraftverkene ble bygget i fossefall i n\u00e6rheten av byer hvor kraften kunne leveres billigere enn str\u00f8m laget av dampmaskiner drevet med gass, olje eller kull. Etter hvert som behovet for str\u00f8m \u00f8kte m\u00e5tte flere kraftverk bygges ut til en stadig h\u00f8yere kostnad. Man lette fram til de vannfallene som kunne bygges ut og transporteres fram til byene billigst mulig der folk hadde behov for str\u00f8m.<\/p>\n
Etter hvert begynte man \u00e5 knytte samme lokale kraftanlegg med kraftlinjer. De f\u00f8rste, billige anleggene kunne da selge str\u00f8m til en stadig stigende pris som ga l\u00f8nnsomhet for de eldste anleggene, langt over det som de nye, sist bygde, kraftverkene ga. Det er denne avkastningen, lang utover det normale i n\u00e6ringslivet, som vi kaller grunnrente.<\/p>\n
Da energiloven etablerte et nytt kraftmarked i Norge omkring 1990 hadde det oppst\u00e5tt en overinvestering i vannkraft. De eldre, billigste kraftverkene finansierte underskudd i nye, dyre kraftverk. Grunnrenten \u00abforsvant\u00bb. Utover p\u00e5 90-tallet tok str\u00f8mprisen seg opp igjen og Finansdepartementet innf\u00f8rte i 1997 begrepet \u00abgrunnrenteskatt\u00bb.<\/p>\n
Retten til \u00e5 bygge vannkraft tilh\u00f8rer hele det norske samfunnet, konsesjonslovene av 1917 sikret fellesskapet kontroll med den del av vannkraftens verdier som er skapt av norsk natur og ikke av kraftverket isolert sett. Denne \u00abnaturverdien\u00bb tilh\u00f8rer det norske samfunnet og kan innkasseres av staten uavhengig av kraftverkets konsesjon.<\/p>\n
Mye av grunnrenten som bygde seg opp i den billigste vannkraften er siden 1997 innkassert som en skatt p\u00e5 toppen av den vanlige n\u00e6rings-skatten i kraftselskapene, men skatten beregnes slik at det sikrer investorene akseptabel rente p\u00e5 sine investeringer. I l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5rene har verdien av grunnrenten vokst betydelig, godt hjulpet av \u00e5rlige variasjoner i mengden nedb\u00f8r og ettersp\u00f8rsel etter kraft til oppvarming om vinteren. Kraftselskapene sitter igjen med om lag 40 % av disse verdiene etter at kraftverket er sikret normal avkastning.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Ordet \u00abgrunnrente\u00bb brukes om en viktig del av verdiskapingen i vannkraften, men er lite kjent blant vanlige str\u00f8mkunder. Dette til tross for at den er en helt sentral faktor i fordeling av de betydelige milliardene str\u00f8mkundene skaper for vannkraften ved kj\u00f8p av str\u00f8m gjennom det nettet som str\u00f8mkundene betaler det aller meste av. Begrepet kommer fra \u00f8konomisk teori, men er i utgangspunktet egentlig et \u00abfolkelig\u00bb begrep \u2013 verdien av den mest verdifulle tomtegrunnen. Byer vokser fram p\u00e5 steder hvor folk<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":11,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-56","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/56","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=56"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/56\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":741,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/56\/revisions\/741"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/11"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=56"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}