{"id":173,"date":"2007-01-13T14:58:41","date_gmt":"2007-01-13T12:58:41","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=173"},"modified":"2014-08-13T15:03:54","modified_gmt":"2014-08-13T13:03:54","slug":"kompensasjon-ved-rasjonering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=173","title":{"rendered":"Kompensasjon ved rasjonering"},"content":{"rendered":"

Publisert i Energi – januar 2007<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Denne artikkelen er skrevet sammen med Ragnar Ottosen. Tankene vi fremmer her var et resultat av v\u00e5re diskusjoner knyttet til kraftsituasjonen ved inngangen til fyringssesongen<\/em><\/strong> 2006. Ogs\u00e5 J\u00f8rgen Bj\u00f8rndalen ga gode bidrag. Artikkelen kom p\u00e5 trykk i bladet ENERGI januar 2007. Temaet er ogs\u00e5 behandlet i kronikkene \u201dStr\u00f8mrasjonering \u2013 ikke lenger et problem\u201d, mars 2010 og \u201dHvordan kompensere ved rasjonering\u201d, februar 2011 og er ogs\u00e5 ber\u00f8rt i kronikken \u201dP\u00e5 tide \u00e5 snekre energiloven<\/em><\/strong> helt ferdig?\u201d, desember 2010.<\/em><\/strong>. <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Ved inngangen til h\u00f8sten har energidebatten i media fokusert p\u00e5 den anstrengte magasinsituasjonen. Energiloven trekkes inn i diskusjonen om hva som er \u00e5rsaken til en \u00f8kt risiko for str\u00f8mrasjonering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men energiloven er bare ett av flere elementer som p\u00e5virker kraftsituasjonen. Minst like viktige elementer er kraftutvekslingen med utlandet og de milj\u00f8politiske rammer som har omkranset kraftsektoren de siste 10 \u00e5rene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Allerede i 1998 orienterte Statnett Olje- og energidepartementet om at kraftsystemet ville komme i en anstrengt situasjon mellom 2005 og 2007 om ikke nye tiltak ble gjennomf\u00f8rt. Analyser gjennomf\u00f8rt av konsulenter og kraftmeglere viste ogs\u00e5 det samme. Statnett har i \u00e5rene etterp\u00e5, selv fulgt opp dette ved \u00e5 gjennomf\u00f8re forsterkinger av sentralnettet og utlandsforbindelsene, men lite har skjedd p\u00e5 tilgangssiden. Vi befinner oss n\u00e5 ved i en situasjon som er varslet tidligere.<\/p>\n

 <\/p>\n

Produsentene er blitt anklagd for \u00e5 ha sendt for mye kraft ut av landet og at det er energilovens kommersielle insentiver som p\u00e5 denne m\u00e5ten er \u00e5rsaken til en mulig kraftkrise. Men energilovens markedsmekanismer bidrar bare til \u00e5 synliggj\u00f8re en ubalanse mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel mye tydeligere enn f\u00f8r. Vannet i kraftmagasinene representerer store \u00f8konomiske verdier. Rentekostnaden ved \u00e5 ha mer vann i magasinene enn n\u00f8dvendig er betydelig.<\/p>\n

 <\/p>\n

Samspillet mellom det norske kraftmarkedet og utlandet, milj\u00f8restriksjoner p\u00e5 norske kraftutbygging og de kraftpriser vi m\u00f8ter i utlandet, har som en sannsynlig konsekvens at de norske vannmagasinene gjennomg\u00e5ende vil ha en lavere fyllingsgrad og sterkere svingninger enn vi er vant til historisk.<\/p>\n

 <\/p>\n

\u00c5 unng\u00e5 enhver risiko for rasjonering er heller ikke \u00f8konomisk rasjonelt. Muligheten for rasjonering er – og har alltid v\u00e6rt – en del av kraftsystemets innebygde egenskaper.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8r energiloven utarbeidet myndighetene jevnlig energimeldinger hvor de presenterte simuleringer av vannkraftens produksjonsevne. I beregningene l\u00e5 det til grunn at forbrukerne hadde en kostnad ved rasjonering som langt oversteg prisen p\u00e5 den kraften de ikke fikk levert, en s\u00e5kalt avsavnskostnad. Denne tenkem\u00e5ten er ikke fulgt opp i energilovens h\u00e5ndtering av rasjonering og konsekvenser av rasjonering gjenspeiles ikke i de avtaler som kraftleverand\u00f8rene inng\u00e5r med sluttbrukere. I andre markeder vil normalt en leverand\u00f8r som forplikter seg \u00e5 levere en vare eller tjeneste, m\u00e5tte p\u00e5regne \u00e5 betale en kompensasjon dersom leveransen uteblir. Det er ogs\u00e5 uklart i hvilken grad produsentene i dag vektlegger slike kostnader i sine l\u00f8pende magasindisponeringer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kjernepunktet er hva som ligger i produsentenes og kraftleverand\u00f8renes \u00f8konomiske og juridiske ansvar overfor sluttbrukeren i en rasjoneringssituasjon.\u00a0\u00a0 Kan produsentene p\u00e5berope seg \u201dforce majeure\u201d den dagen magasinet er tomt, eller inneb\u00e6rer avtaler om kraftleveranser at produsenten (eller leverand\u00f8ren) m\u00e5 gi sluttbrukeren kompensasjon for at han ikke f\u00e5r den varen han har bestilt?<\/p>\n

Rasjoneringsfaren inneb\u00e6rer risiko for \u00e5 bli p\u00e5f\u00f8rt en ulempe i form av kalde hus, kald kaffe og svarte TV-skjermer. Den enkelte forbruker kan ikke p\u00e5virke risikoen selv og tidspunktet for n\u00e5r ulempen p\u00e5f\u00f8res er usikker. I slike situasjoner er det vanlig \u00e5 gardere seg gjennom en forsikringsordning. I kraftsektoren mener vi det er mulig \u00e5 utforme et forsikringssystem som b\u00e5de kompenserer for ulemper ved en eventuell rasjonering og samtidig reduserer sannsynligheten for at en rasjoneringssituasjon oppst\u00e5r.<\/p>\n

 <\/p>\n

V\u00e5rt forslag er at alle leverand\u00f8ravtaler med sluttbrukere f\u00e5r et obligatorisk punkt om \u00f8konomisk kompensasjon i tilfelle str\u00f8mrasjonering. Dette er helt parallelt med den allerede eksisterende ordningen som gir sluttbrukerne en \u00f8konomisk kompensasjon dersom netteier ikke opprettholder nettets leveringsevne. Denne ordningen kunne i prinsippet justeres til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte rasjonering, men dette vil plassere et markedsansvar hos netteierne og skape uklare roller.<\/p>\n

 <\/p>\n

N\u00e5r leverand\u00f8rene p\u00e5legges et konkret \u00f8konomisk ansvar vil leverand\u00f8rene i sin prissetting ta h\u00f8yde for at en rasjoneringssituasjon kan utl\u00f8se krav om erstatning. Leverand\u00f8rene vil lete etter muligheter for \u00e5 minimere denne \u00f8konomiske risikoen. De kan legge inn en ettersp\u00f8rsel etter kontraktstyper, opsjoner, i kraftmarkedet slik at de garderer seg mot de uforutsette utgiftene som en rasjonering vil p\u00e5f\u00f8re dem, men de kan ogs\u00e5 ettersp\u00f8rre en forsikringsordning som garderer dem mot det samme. Det mest sannsynlige vil v\u00e6re at kraftprodusenter med god magasineringskapasitet vil tilby seg \u00e5 overta det \u00f8konomiske ansvaret mot en godtgj\u00f8relse. Ordin\u00e6re kraftleverand\u00f8rer og forsikringsselskaper kan ogs\u00e5 bli interessante akt\u00f8rer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftselskaper som p\u00e5tar seg ansvaret ved \u00e5 gi en slik \u201drasjoneringsforsikring\u201d vil ha et klart \u00f8konomisk insentiv for at de i situasjoner med stor rasjoneringsrisiko fortsatt har vann i magasinene som kan selges for \u00e5 dekke de forpliktelser de har p\u00e5tatt seg overfor leverand\u00f8rene. Det er sannsynligvis lurt av magasineier \u00e5 ha vann \u00e5 selge fremfor \u00e5 selge seg tom og bidra til at det oppst\u00e5r en rasjoneringssituasjon som utl\u00f8ser det erstatningsansvar som magasineieren har p\u00e5tatt seg gjennom en avtale med leverand\u00f8ren.<\/p>\n

 <\/p>\n

Den samlede effekten av leverand\u00f8renes erstatningsansvar er at det holdes tilbake mer vann i magasinene enn ellers n\u00e5r ettersp\u00f8rsels- og tilsigssituasjonen strammes inn. Forbrukernes rett til erstatning kan heve prisniv\u00e5et noe, men ogs\u00e5 andre m\u00e5ter \u00e5 redusere rasjoneringsrisikoen p\u00e5 vil f\u00f8re til kostnader for sluttbrukerne. Hvor stor pris\u00f8kningen vil bli er vanskelig \u00e5 si eksakt, men generelle betraktninger indikerer at priseffekten er beskjeden. Totalt sett vil forbrukerne komme bedre ut ved at sannsynligheten for rasjonering reduseres og ved at det utbetales en kompensasjon i tilfelle rasjonering<\/p>\n

 <\/p>\n

For en gjennomsnittlig forbrukerfamilie som bruker 20 000 kWh per \u00e5r vil forsikringsordningen sannsynligvis tilsvare mindre enn en 100-lapp i \u00e5ret.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ulempen ved \u00e5 ikke kunne varme opp boligen, se p\u00e5 TV, lage mat og tenne lys i oppholdsrom er betydelig h\u00f8yere enn det man betaler for str\u00f8mmen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Myndighetene kan fastsette et bel\u00f8p, men sluttbrukeren kan ogs\u00e5 selv velge erstatningsniv\u00e5 og avveie egne ulemper opp mot den tilsvarende \u00f8kningen i str\u00f8mprisen leverand\u00f8ren tilbyr. Hovedpoenget for myndighetene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre sluttbrukerne en juridisk rett til erstatning for ulempene ved en eventuell rasjonering. Myndighetene beh\u00f8ver ikke \u00e5 bry seg med hvordan leverand\u00f8rene i praksis h\u00e5ndterer et slikt p\u00e5legg. Sluttresultatet vil bli at leverand\u00f8renes erstatningsforpliktelse tas hensyn til n\u00e5r produsentene setter opp en strategi for magasindisponeringen i \u00e5r med lite nedb\u00f8r som f\u00f8rer til at sannsynligheten for rasjonering reduseres. De prisendringene som forsikringsordningen eventuelt gir i kraftmarkedet vil ogs\u00e5 motivere til \u00e5 gjennomf\u00f8re andre fysiske tiltak som reduserer risikoen for rasjonering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det kan diskuteres om leverand\u00f8rene skal ha en plikt, eller om det bare skal v\u00e6re en rett sluttbrukerne har, til \u00e5 inng\u00e5 en avtale om rasjoneringserstatning. Hvis det er en frivillig ordning vil enkelte sluttbrukere kunne velge \u00e5 investere i egne reserveaggregater fremfor \u00e5 betale for en forsikring, noe som ogs\u00e5 kan redusere de samfunnsmessige kostnadene ved rasjonering.<\/p>\n

 <\/p>\n

Den ordningen vi foresl\u00e5r har gode egenskaper, b\u00e5de prinsipielt, \u00f8konomisk og politisk. Det gode prisnippet er at den retter seg inn mot kjernen i problemet og reduserer risikoen for rasjonering. Den er \u00f8konomisk effektiv fordi den gir akt\u00f8rene i kraftmarkedet insentiver til selv \u00e5 finne den mest kostnadsbesparende m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se forsikringsproblemet p\u00e5. Den signaliserer gode politiske intensjoner ved at myndighetene erkjenner hvor viktig str\u00f8mforsyningen er for den enkelte og at det er forbundet med betydelige kostnader \u00e5 ikke kunne kj\u00f8pe str\u00f8m n\u00e5r man har bruk for den.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ordningen styrker forbrukernes posisjon i forhold til de \u00f8vrige akt\u00f8rene i kraftmarkedet. Og ikke minst gir ordningen sluttbrukerne eiendomsretten til en kostnadskomponent som allerede er tatt hensyn til i de modeller som de fleste produsentene anvender i sine analyser av fremtidige magasindisposisjoner.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i Energi – januar 2007   Denne artikkelen er skrevet sammen med Ragnar Ottosen. Tankene vi fremmer her var et resultat av v\u00e5re diskusjoner knyttet til kraftsituasjonen ved inngangen til fyringssesongen 2006. Ogs\u00e5 J\u00f8rgen Bj\u00f8rndalen ga gode bidrag. Artikkelen kom p\u00e5 trykk i bladet ENERGI januar 2007. Temaet er ogs\u00e5 behandlet i kronikkene \u201dStr\u00f8mrasjonering \u2013 ikke lenger et problem\u201d, mars 2010 og \u201dHvordan kompensere ved rasjonering\u201d, februar 2011 og er ogs\u00e5 ber\u00f8rt i kronikken \u201dP\u00e5 tide \u00e5 snekre energiloven<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,7,10],"tags":[37,36,35],"class_list":["post-173","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-marked","category-vannkraft","tag-avsavnsverdi","tag-magasindisponering","tag-stromrasjonering"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/173","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=173"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":174,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/173\/revisions\/174"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=173"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=173"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=173"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}