{"id":182,"date":"2008-02-13T15:17:32","date_gmt":"2008-02-13T13:17:32","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=182"},"modified":"2015-03-19T11:53:32","modified_gmt":"2015-03-19T09:53:32","slug":"skog-olje-og-klimapolitikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=182","title":{"rendered":"Skog, olje og klimapolitikk"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i Energi \u2013 februar 2008<\/strong><\/p>\n<p><strong><em>\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n<p><strong><em>Regjeringen har gitt skogens tilvekst en konto i det nasjonale klimaregnskapet. Dette er en viktig nyvinning. Ved \u00e5 bringe skogen inn som en medarbeider i klimasatsingen unng\u00e5r Regjeringen \u00e5 m\u00e5tte sette i gang andre kostbare klimatiltak. For skogen gj\u00f8r jo sin del av jobben uten at politikerne trenger \u00e5 l\u00f8fte en finger. Eller gj\u00f8r den kanskje ikke det?<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Den norske skogen er underavvirket. Mengden karbon lagret i skogen \u00f8ker. Skogens netto \u00e5rlige tilvekst absorberer i dag nesten like mye CO<sub>2<\/sub> som halvparten av det vi slipper ut. Mengden CO<sub>2<\/sub> som et tre kan absorbere i l\u00f8pet av et \u00e5r \u00f8ker n\u00e5r treet vokser, inntil treet n\u00e5r sin alderdom. Da avtar veksten og til slutt stanser den opp og treet d\u00f8r. D\u00f8de tr\u00e6r kan imidlertid st\u00e5 i mange ti\u00e5r, kanskje mer enn 100 \u00e5r, f\u00f8r forr\u00e5tnelsen gir utslipp av klimagasser som metan og CO<sub>2<\/sub>. Men ogs\u00e5 etter dette vil en stor andel av den CO<sub>2<\/sub> som er lagret i skogen forbli lagret. At vi i dag kan grave ut kull og pumpe opp olje og naturgass viser at ogs\u00e5 d\u00f8d skog lagrer CO<sub>2<\/sub>.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Den norske skogen er gjennomg\u00e5ende ung av alder. Med dagens avvirkningsniv\u00e5 vil den vokse og \u00f8ke den \u00e5rlige lagringen av CO<sub>2<\/sub> i mange \u00e5r fremover. Skogens bidrag i klimapolitikken m\u00e5 vurderes i forhold til hva skogen maksimalt kan bidra med for \u00e5 begrense tilf\u00f8rselen av CO<sub>2<\/sub> til atmosf\u00e6ren.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>To ting er da avgj\u00f8rende:<\/p>\n<ul>\n<li>N\u00e5r avvirker vi skogen?<\/li>\n<li>Og hva bruker vi virket til? Det ideelle er \u00e5 avvirke skogen n\u00e5r den gjennomsnittlige \u00e5rlige evnen til \u00e5 akkumulere CO<sub>2<\/sub> er st\u00f8rst mulig per arealenhet siden forrige hogst. Samtidig m\u00e5 vi anvende trevirket slik at det fungerer som et karbonlager. For eksempel bruk av trevirke som bygningsmateriale, men vi kan ogs\u00e5 lagre det som t\u00f8mmer eller trekull. All bruk av skogen og skogsprodukter som ikke utnytter skogens evne til \u00e5 trekke maksimalt med CO<sub>2<\/sub> ut av atmosf\u00e6ren, m\u00e5 f\u00f8res opp med r\u00f8de tall i klimaregnskapet. Skogen drives i dag for \u00e5 gi st\u00f8rst mulig \u00f8konomisk verdi for skogeieren innenfor akseptable milj\u00f8hensyn. Dette er et fornuftig fokus. Men klimahensynet m\u00e5 endre tallene i regnestykkene og endre hva som er best avvirkningsstrategi. Antagelig kan de norske skogene \u00f8ke sin \u00e5rlige evne til \u00e5 akkumulere CO<sub>2<\/sub> opp til et niv\u00e5 som tilsvarer det vi i dag slipper ut fra fossile brensel. Men da m\u00e5 skogen f\u00e5 vokse seg eldre og pleies med dette for \u00f8ye. Karbon lagret i trevirke gir samme klimanytte som karbon lagret i Nordsj\u00f8en. Skogeierne m\u00e5 f\u00e5 betalt like mye per kg CO<sub>2<\/sub> for tilvekst i skogen som det betales for at CO<sub>2<\/sub> skal renses fra gasskraftverk og pumpes tilbake i reservoarene. Skogens netto tilvekst absorberer mellom 10 og 15 millioner tonn CO<sub>2<\/sub> \u00e5rlig. Med en kvotepris for CO<sub>2<\/sub> p\u00e5 200 kroner per tonn b\u00f8r skogbruket f\u00e5 utbetalt mellom 2 og 3 milliarder kroner \u00e5rlig i klimahonorar. Det er nesten like mye som Regjeringen vil betale for \u00e5 verne regnskog i andre land. Forvaltningens likebehandlingsprinsipp tilsier da at de norske skogeierne m\u00e5 godtgj\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som utlendinger n\u00e5r det betales ut \u00f8konomiske midler fra det norske statsbudsjettet som ledd i en norsk klimapolitikk. Vi m\u00e5 favorisere bruk av trevirke som ikke slipper ut CO<sub>2<\/sub>. N\u00e5r alternativet er \u00e5 la skogen st\u00e5, eller \u00e5 lagre trevirket, ja da m\u00e5 brenning av trevirke straffes med en avgift som er like stor per kg CO<sub>2<\/sub> som klimaavgiften er p\u00e5 fossilt brensel. Bioenergi, selv om den forbrennes med den beste tilgjengelige teknologien, slipper ut nesten 50 % mer CO<sub>2<\/sub> enn olje per nyttiggjort energienhet. Klimaavgiften p\u00e5 biobrensel b\u00f8r da v\u00e6re om lag 50 % h\u00f8yere per energienhet enn for olje. Den rollen Regjeringen har gitt skogen i klimaregnskapet viser at bioenergi ikke uten videre er et positivt klimatiltak. Skogen kan binde mer CO<sub>2<\/sub>, og kan gj\u00f8re det raskere enn i dag. Vi b\u00f8r derfor erstatte den planlagte bruken av biobrensel med olje eller gass og gi skogen anledning til \u00e5 vokse videre. Skogen vil da \u00f8ke sin evne til \u00e5 akkumulere CO<sub>2<\/sub>. V\u00e5r evne til \u00e5 begrense utslippene av CO<sub>2<\/sub> styrkes da b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Bioenergi har f\u00e5tt et stempel som klimavennlig fordi den CO<sub>2<\/sub> som slippes ut f\u00f8r eller siden vil absorberes av skogen. Men i dette resonnementet kobler man sammen to uavhengige prosesser. Skogen skiller ikke mellom CO<sub>2<\/sub> fra olje og CO<sub>2<\/sub> fra bioenergi. Energibruk og skogforvaltning m\u00e5 h\u00e5ndteres hver for seg. Energibruken m\u00e5 slipper ut minst mulig klimagass og skogen absorbere mest mulig klimagass. Dette vil gi st\u00f8rst reduksjon i konsentrasjonen av CO<sub>2<\/sub> i atmosf\u00e6ren, og det er dette som er m\u00e5let for klimapolitikken. Klimabegrunnede avgifter og subsidier m\u00e5 likestille utslipp og lagring av CO<sub>2<\/sub>, uansett hva utslippene stammer fra og hvordan lagringen skjer.Regjeringen har som m\u00e5l \u00e5 fase ut bruken av fyringsoljer. Hvis denne varmeproduksjonen skal erstattes med biobrensel vil det slippes ut mer CO<sub>2<\/sub> enn f\u00f8r. I tillegg vil muligheten for karbonlagring i skogen svekkes om skogen avvirkes f\u00f8r den n\u00e5r sin maksimale, \u00e5rlige tilvekst. Kanskje vil det irritere folk at skogeiere kan f\u00e5 penger for sin klimainnsats bare ved \u00e5 lene seg til skigarden og se skogen vokse. Men vi andre kan jo tr\u00f8ste oss med at det er klimavennlig \u00e5 bo i laftede trehus og erstatte vedovnen med oljefyr.<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i Energi \u2013 februar 2008 \u00a0 Regjeringen har gitt skogens tilvekst en konto i det nasjonale klimaregnskapet. Dette er en viktig nyvinning. Ved \u00e5 bringe skogen inn som en medarbeider i klimasatsingen unng\u00e5r Regjeringen \u00e5 m\u00e5tte sette i gang andre kostbare klimatiltak. For skogen gj\u00f8r jo sin del av jobben uten at politikerne trenger \u00e5 l\u00f8fte en finger. Eller gj\u00f8r den kanskje ikke det? &nbsp; Den norske skogen er underavvirket. Mengden karbon lagret i skogen \u00f8ker. Skogens netto \u00e5rlige<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[52,51],"tags":[55,54,53],"class_list":["post-182","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-bioenergi","category-klima","tag-karbonlagring","tag-klimapolitikk","tag-skog"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/182","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=182"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/182\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":183,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/182\/revisions\/183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=182"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=182"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=182"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}