{"id":187,"date":"2008-04-13T16:13:01","date_gmt":"2008-04-13T14:13:01","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=187"},"modified":"2015-09-11T13:38:54","modified_gmt":"2015-09-11T11:38:54","slug":"en-liten-orientering-om-internasjonal-diplomatikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=187","title":{"rendered":"En liten orientering om internasjonal diplomatikk"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI \u2013 april 2008<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/em><\/p>\n

Jeg ble utsatt for idet\u00f8rke to dager f\u00f8r leveringsfristen for neste kronikk. I ren desperasjon rablet jeg ned f\u00f8lgende av mine mest primitive erfaringer fra m\u00f8tet med internasjonalt energisamarbeid. <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg har deltatt p\u00e5 mange internasjonale m\u00f8ter. Og jeg har hele tiden lurt p\u00e5 hvilken nytte de har. Det er en egen kultur.<\/p>\n

 <\/p>\n

Dramatikken ligger i de sm\u00e5 nyansene. Det er en forsiktighetsmentalitet hvor det \u00e5 bruke et ubetenksomt adjektiv kan utl\u00f8se internasjonale forviklinger i kaffepausene.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg m\u00e5tte dra til Paris flere ganger f\u00f8r jeg forsto innhold, mening og egen rolle. De f\u00f8rste \u00e5rene deltok jeg sammen med en fra Utenriksdepartementet. Han skrev mine innlegg og sendte meg flere uker senere en lang statsvitenskapelig rapport om hvordan m\u00f8tet skulle tolkes.<\/p>\n

 <\/p>\n

De fleste fora er konsensusm\u00f8ter. Det vil si at man bare kan mene det alle kan slutte seg til. Her ligger kimen til de sm\u00e5 nyansers kunst og \u00e5rsaken til at det sjelden kommer dramatiske utspill som media interesserer seg for. Den st\u00f8rste dramatikken oppst\u00e5r i de organisasjoner som har egne sekretariater som lager internasjonal statistikk. Tallenes tale klarer selv ikke en diplomat \u00e5 overd\u00f8ve eller \u00e5 tie i hjel.<\/p>\n

 <\/p>\n

Formen er viktig. Her bryter diplomatkulturen kraftig med den nordeuropeiske og i s\u00e6rdeleshet med v\u00e5r direkte, norske v\u00e6rem\u00e5te. Et innlegg starter alltid med gratulasjoner til sekretariatet og ros til dem for \u00e5 ha lagt ned mye arbeid i det foreliggende dokument som danner et meget godt utgangspunkt for et vellykket m\u00f8te og stor fremgang i arbeidet. Deretter kan man gjerne fabulere litt omkring ufarlige problemstillinger som har noe med saken \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

 <\/p>\n

Man skal v\u00e6re noe tilbakeholden med \u00e5 rose eget land, det kan oppfattes som en kritikk av alle andre land og gi inntrykk av selvgodhet. Da melder man seg litt ut av det gode selskap.<\/p>\n

 <\/p>\n

Riktig lykke kan man gj\u00f8re med ros av et annet land, men da m\u00e5 man passe p\u00e5 at det ikke oppfattes som en kritikk av andre land som har gjort det stikk motsatte p\u00e5 den samme saken. Hvis man formulerer seg kl\u00f8ktig kan det fungere som en indirekte kritikk. Da kan man f\u00e5 ros og anerkjennelse for elegant diplomatisk h\u00e5ndverk i en uformell samtale ved bardisken om kvelden. Men det er dristig handling og formuleringen b\u00f8r klareres med diplomater hjemme i Norge p\u00e5 forh\u00e5nd.<\/p>\n

 <\/p>\n

Har man et viktig budskap og er sv\u00e6rt misforn\u00f8yd med det som sekretariatet har lagt fram skal man holde p\u00e5 med det intetsigende pratet litt kortere enn ellers. Men kritikk og misn\u00f8ye m\u00e5 fortsatt fremf\u00f8res godt skjult i sm\u00e5 bisetninger helt mot slutten. For eksempel at man ber sekretariatet reformulere et par setninger i den avsluttende konklusjonen slik at det bedre gjenspeiler de utfordringer som man har utdypet i sitt eget innlegg. Det vil bli oppfattet som en alvorlig korreks.<\/p>\n

 <\/p>\n

Her i Norge har vi en lei uvane med \u00e5 si hva vi egentlig mener. Det var slik jeg gjorde min f\u00f8rste tabbe. En setning var litt kr\u00f8kkete og upresist formulert og tok ordet for \u00e5 minne om dette. Egentlig var vi fra norsk side enige i alt, men noe skulle man jo si p\u00e5 m\u00f8tet, p\u00e5 vegne av Norge.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg droppet alt tomt prat som innledning, det fikk sekretariatet til \u00e5 oppfatte min kommentar som en alvorlig, norsk innsigelse. En representant for sekretariatet beklaget sterkt at det var formulert slik. De regnet nok med at det skjult i setningens ordstilling l\u00e5 kimen til alvorlige problemstillinger de selv ikke kunne se, men som fra norsk side var en \u00e5penbar trussel mot v\u00e5rt lands interesser.<\/p>\n

 <\/p>\n

Man skal v\u00e6re forsiktig med humor. Den humoristisk sansen varierer mellom kulturene og det er lett \u00e5 skrape p\u00e5 en skinnlegg uten \u00e5 v\u00e6re klar over det. Men en gang kunne jeg ikke dy meg.<\/p>\n

 <\/p>\n

Innleggene hadde g\u00e5tt rundt bordet p\u00e5 temaet klimakvoter. Dette var mange \u00e5r f\u00f8r Kyotoavtalen. Diskusjonen om hvordan kvoter skulle fordeles landene imellom var et helt \u00e5pent tema. M\u00f8telederen inviterte til uforpliktende innspill. Det var store forskjeller i synspunktene. USA mente selvsagt at kvotene m\u00e5tte fordeles etter bruttonasjonalprodukt. Fattige, folkerike land mente kvotene burde fordeles etter befolkningsst\u00f8rrelse. Store, tynt befolkede land mente fordeling etter areal m\u00e5tte v\u00e6re et riktig, b\u00e6rende prinsipp. Alt ble sagt i fullt alvor og ingen nevnte noe om \u00e5 mele sin egen kake.<\/p>\n

 <\/p>\n

Etter \u00e5 ha liret av meg de innledende frasene sa jeg at vi fra norsk side nok ville foretrekke en fordelingsn\u00f8kkel som var omvendt proporsjonal med antall personer per kvadratkilometer og proporsjonal med lengden p\u00e5 landets kystlinje. Briten kvalte et gapskratt, noe den canadiske representanten ikke klarte. Den amerikanske m\u00f8telederen holdt masken med et skjevt smil. De \u00f8vrige lands representanter stirret stort sett fremfor seg med et usikkert blikk. Det ble slutten p\u00e5 diskusjonen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg er for sta til \u00e5 kunne bli diplomat. Diplomater har en overutviklet evne til \u00e5 innta fleksible standpunkter.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg sto bak ryggen p\u00e5 en norsk UD-ansatt og overh\u00f8rte hans samtale med en annen nordmann om et kontroversielt tema. De to var helt enige om hva det norske standpunktet burde v\u00e6re. Han snudde seg, fikk \u00f8ye p\u00e5 meg og spurte om mitt synspunkt p\u00e5 den samme saken. I pur faenskap tok jeg straks til orde for det motsatte standpunkt han selv hadde st\u00e5tt for sekunder tidligere. Og han var fra f\u00f8rste ord selvsagt helt enig ogs\u00e5 i mitt standpunkt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jeg s\u00e5 ham p\u00e5 TV for noen m\u00e5neder siden. Han har n\u00e5 avansert til ambassad\u00f8r.<\/p>\n

 <\/p>\n

T\u00e5ler du mer humor etter dette?:<\/em><\/p>\n

TESLA og traktor hand i hand<\/strong><\/a><\/p>\n

En nasjonaldag for vannkraften?<\/strong><\/a><\/p>\n

En kontrafaktisk historie om energiloven<\/strong><\/a><\/p>\n

Frykten for at den frie energien forsvinner<\/strong><\/a><\/p>\n

Kraftbransjens sponsing av idrett \u2013 veldedighet eller markedsf\u00f8ring?<\/strong><\/a><\/p>\n

Energipolitikken i vektl\u00f8s tilstand<\/strong><\/a><\/p>\n

Sparedusjens nytelsesverdi<\/strong><\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI \u2013 april 2008 \u00a0 Jeg ble utsatt for idet\u00f8rke to dager f\u00f8r leveringsfristen for neste kronikk. I ren desperasjon rablet jeg ned f\u00f8lgende av mine mest primitive erfaringer fra m\u00f8tet med internasjonalt energisamarbeid.   Jeg har deltatt p\u00e5 mange internasjonale m\u00f8ter. Og jeg har hele tiden lurt p\u00e5 hvilken nytte de har. Det er en egen kultur.   Dramatikken ligger i de sm\u00e5 nyansene. Det er en forsiktighetsmentalitet hvor det \u00e5 bruke et ubetenksomt adjektiv kan utl\u00f8se<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,60,59],"tags":[],"class_list":["post-187","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forvaltning","category-humor","category-utenrikspolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/187","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=187"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/187\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":660,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/187\/revisions\/660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=187"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=187"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=187"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}