{"id":189,"date":"2008-02-13T16:16:29","date_gmt":"2008-02-13T14:16:29","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=189"},"modified":"2014-08-13T16:33:46","modified_gmt":"2014-08-13T14:33:46","slug":"sloser-vi-egentlig-med-energien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=189","title":{"rendered":"Sl\u00f8ser vi egentlig med energien?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI \u2013 februar 2008<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Da jeg jobbet i Olje- og energidepartementet<\/em><\/strong><strong><em> hendte det av og til at vi m\u00e5tte til Brussel en tur og krangle om ett eller annet. En gang var det noe med det h\u00f8ye energiforbruket i Norge. Husker ikke i detalj hva det dreide seg om. Men husker godt at jeg gjorde litt forarbeid hjemme. <\/em><\/strong><\/p>\n<p>Jeg fikk en energiekspert til \u00e5 beregne hvor mye en vanlig husbankbolig i Oslo ville bruke til oppvarming i ett \u00e5r. S\u00e5 fikk jeg ham til \u00e5 flytte den tenkte boligen opp til Troms\u00f8. Forbruket \u00f8kte da med over 30 prosent. Deretter flyttet han boligen et stykke sydover, til Brussel. Forbruket ble da vel 30 prosent mindre enn i Oslo, bare halvparten av oppvarmingsbehovet i Troms\u00f8.<\/p>\n<p>Byr\u00e5kratene ble ikke overbegeistret over de tallene jeg la fram. Det ble verken et godt eller konstruktivt m\u00f8te, men de neste par \u00e5rene slapp vi \u00e5 h\u00f8re kritikk om at vi sl\u00f8ste med energi til boligoppvarming.<\/p>\n<p>Av og til kommer det fortsatt kritikk, b\u00e5de fra norsk og utenlandsk hold, om at vi sl\u00f8ser med energien i Norge. Men vi skal n\u00e5 ha det levelig der vi lever. Og kanskje har vi innrettet oss rimelig fornuftig etter forholdene. Antall graddager (18 <sup>o<\/sup>C \u2013 middeltemperatur ute) er et godt m\u00e5l p\u00e5 hvilke klimatiske forhold vi m\u00e5 tilpasse oss. Figur 1 viser graddagstallet for et utvalg europeiske land. Med samme isolasjonstykkelse vil det kreve 3 ganger s\u00e5 mye energi \u00e5 varme opp et hus i Norge som i Hellas.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-1.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-190 alignright\" src=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-1.png\" alt=\"sl\u00f8ser vi egentlig -1\" width=\"452\" height=\"208\" srcset=\"https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-1.png 749w, https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-1-300x138.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 452px) 100vw, 452px\" \/><\/a><\/p>\n<p>N\u00e5 har EU laget nye energiforskrifter. Men ser vi p\u00e5 kravene til isolasjonstykkelse som gjaldt for noen f\u00e5 \u00e5r siden er det store forskjeller slik det er vist i figur nr 2. Eurima, en organisasjon for bedrifter som produserer isolasjonsmateriale har for 2001 beregnet energitap per m<sup>2 <\/sup>vegg for en rekke europeiske land.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-191 alignright\" src=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-2.png\" alt=\"sl\u00f8ser vi egentlig-2\" width=\"422\" height=\"264\" srcset=\"https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-2.png 552w, https:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-2-300x187.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 422px) 100vw, 422px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Det er store forskjeller og det er ikke i de kaldeste delene av Europa vi har det st\u00f8rste energitapet. Enda verre blir det om vi foretar en \u201dtenkt\u201d flytting av boligene opp til det norske klimaet. De nordiske lands bygninger er gjennomg\u00e5ende godt isolerte slik det er fors\u00f8kt illustrert i figur 3. Figuren er ikke resultat av en vitenskapelig analyse, men en grov skisse av hovedtrekkene. En rekke faktorer kan nyansere bildet, blant annet<a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-3.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-192 alignright\" src=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-3.png\" alt=\"sl\u00f8ser vi egentlig-3\" width=\"451\" height=\"345\" \/><\/a> hvor varmt man vil ha det innend\u00f8rs.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/energipolitisk.no\/wp-content\/uploads\/2014\/08\/sl\u00f8ser-vi-egentlig-3.png\">\u00a0<\/a><\/p>\n<p>Men det handler ogs\u00e5 om \u00f8konomi. Kanskje var det ikke l\u00f8nnsomt \u00e5 isolere bedre i sydlige land. Og kanskje er det l\u00f8nnsomt \u00e5 isolere enda bedre i Norge. Med stigende energipriser vil bedre isolering v\u00e6re riktig over alt. Vi har mange tiltak som vil redusere energibruken, men vi skal ikke gj\u00f8re det fordi vi har d\u00e5rlig samvittighet. Vi skal gj\u00f8re det fordi det er l\u00f8nnsomt og fornuftig for oss selv. Om noen sl\u00e5r oss i hodet med statistikk m\u00e5 vi g\u00e5 bakom statistikken og analysere \u00e5rsaker. Det h\u00f8ye energiforbruket per person i Norge skyldes at det er kaldt her. Vi m\u00e5 kj\u00f8re et stykke for \u00e5 treffe familie og venner. Og vi produserer energitunge varer for eksport og sparer andre land for energibruk.<\/p>\n<p>Alt i alt er Norge et land med en god termodynamisk virkningsgrad. Men virkningsgraden kan og b\u00f8r selvsagt bli enda bedre.<br \/>\n&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI \u2013 februar 2008 &nbsp; Da jeg jobbet i Olje- og energidepartementet hendte det av og til at vi m\u00e5tte til Brussel en tur og krangle om ett eller annet. En gang var det noe med det h\u00f8ye energiforbruket i Norge. Husker ikke i detalj hva det dreide seg om. Men husker godt at jeg gjorde litt forarbeid hjemme. Jeg fikk en energiekspert til \u00e5 beregne hvor mye en vanlig husbankbolig i Oslo ville bruke til oppvarming i<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,48,59],"tags":[],"class_list":["post-189","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-enok","category-utenrikspolitikk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/189","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=189"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/189\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":195,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/189\/revisions\/195"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}