{"id":197,"date":"2008-09-13T16:35:28","date_gmt":"2008-09-13T14:35:28","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=197"},"modified":"2014-08-13T16:41:54","modified_gmt":"2014-08-13T14:41:54","slug":"hva-ville-skjedd-i-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=197","title":{"rendered":"Hva ville skjedd i dag?"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI \u2013 september 2008<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Klimahensyn har i 15 \u00e5r lagt premisser for politikernes milj\u00f8prioriteringer. Konsentrasjonen av CO<sub>2<\/sub> har \u00f8kt jevnt gjennom et \u00e5rhundre. Klodens temperatur har ikke \u00f8kt like jevnt, men gjennom 90-tallet var det lett \u00e5 peke p\u00e5 en felles oppadg\u00e5ende trend, b\u00e5de for CO<sub>2<\/sub> og temperatur. De siste ti \u00e5r er det ingen slik sammenheng. Det siste \u00e5rets kraftige reduksjon i global temperatur skyldes El Ninjos sykliske variasjoner og skal kanskje ikke tillegges s\u00e5 stor betydning. Men det er uansett 10 \u00e5r siden vi har registrert en trend med \u00f8kende temperatur.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Klimadebatten er i ferd med \u00e5 endre karakter. Stadig flere forskere uttrykker skepsis til klimateorien. Thomas Hylland Eriksen reiser i Dagbladets l\u00f8rdagsmagasin en advarende pekepinn om at makteliter ogs\u00e5 tidligere har latt seg lede av vitenskapsmenn som har tatt feil og hundset dem som til slutt fikk rett.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Og hvordan ville politikerne ha reagert om forskerne f\u00f8rst i dag hadde lagt frem for dem teorien om sammenhengen mellom klodens temperatur og utslipp av CO<sub>2<\/sub>? Ville politikerne ha vedtatt \u00e5 nedsette et internasjonalt klimapanel for \u00e5 trekke opp en felles global strategi? Jeg tviler p\u00e5 det. Ville forskerne ha f\u00e5tt midler til \u00e5 unders\u00f8ke hypotesen n\u00e6rmere? Ja, jeg h\u00e5per det. Men klimaforskningen m\u00e5tte ha kjempet hardt om midler.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det har ogs\u00e5 kommet en ny, konkurrerende klimateori p\u00e5 banen. Kosmisk str\u00e5ling \u00f8ker skydekket som reflekterer solstr\u00e5ler og jorden avkj\u00f8les. Min innvending er at lavere temperatur gir mindre vanndamp slik at skydekket reduseres. N\u00e5r to effekter trekker i motsatt retning indikerer det f\u00f8rst og fremst en stabiliserende mekanisme.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Tilsvarende er det faglige innvendinger mot CO<sub>2<\/sub>-teorien. Selv om det f\u00f8rste CO<sub>2<\/sub>-molekylet som slippes ut i atmosf\u00e6ren har en klimaeffekt er det ikke sikkert at det sist ankomne molekylet vil ha samme virkning. Vanndamp konkurrerer med CO<sub>2 <\/sub>om \u00e5 absorbere energi fra de samme frekvenser av solstr\u00e5lene. \u00d8kt temperatur gir \u00f8kt vanndamp i atmosf\u00e6ren og forsterker konkurransen ytterligere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er en begrenset mengde energi som kan absorberes fra solspekteret. Sannsynligheten for at et nytt CO<sub>2<\/sub> molekyl fanger opp slik str\u00e5ling vil gradvis avta. Flere molekyler i atmosf\u00e6ren krever mer energi for \u00e5 bli varmet opp, CO<sub>2<\/sub>-molekylene er blant de tyngste \u00e5 varme opp. Temperatureffekten av \u00f8kt CO<sub>2<\/sub> i atmosf\u00e6ren er ikke \u00e5penbar og neppe line\u00e6r.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>B\u00e5de teorien om klimagasser og om kosmisk str\u00e5ling tar utgangspunkt i at marginale molekyl\u00e6re fenomener i atmosf\u00e6ren kan forklare globale effekter. Energimessig er atmosf\u00e6ren et beskjedent element i jordens energisystem. Sykliske lagringseffekter i landjorden og i verdenshavene kan gi temperaturvariasjoner som overskygger atmosf\u00e6rens egenskaper. El Ninjo, som med \u00e5rs mellomrom gir store temperaturendringer i Stillehavet er et eksempel p\u00e5 nettopp dette.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I dag vet vi at mye av den \u00f8kningstakten i global temperatur p\u00e5 90-tallet, som ga klimapolitikken vind i seilene, kan tilskrives El Ninjo. Det kraftige fallet i global temperatur vi har observert det siste \u00e5ret skyldes samme effekt, men med motsatt fortegn.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Klimateoriene har sine svakheter og det har ogs\u00e5 den klimapolitiske prosessen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>N\u00e5r forskningsresultater skal sys sammen til en helhet skjer dette i en konsensusprosess uten de samme krav til vitenskapelig kvalitetssikring som de enkelte forskningsprosjektene er underlagt. Og hvem har formet denne konsensusprosessen? Jeg deltok p\u00e5 \u201dBergenskonferansen\u201d for b\u00e6rekraftig utvikling i 1990 og s\u00e5 at milj\u00f8organisasjoner ble invitert inn i, og dominerte, det innerste rom hvor regjeringens representanter skulle avgj\u00f8re strategi og posisjoner. Embetsverk har ikke milj\u00f8faglig kompetanse og n\u00e5r utenomparlamentariske organisasjoner erstatter rollen til direktorater og forskningsr\u00e5d kan prosessen komme skjevt ut.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Istedenfor \u00e5 avvise kritikernes innvendinger med at vi \u201dvet nok\u201d, b\u00f8r klimakritikernes synspunkter settes i system for en siste sjekk. Og siden dette dreier seg om bruken av midler bevilget av Stortinget b\u00f8r kanskje Riksrevisjonen ta initiativ til \u00e5 organisere en slik kvalitetssikring?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>At klimateorien skulle v\u00e6re feil er s\u00e5 utrolig og dramatisk at de fleste ser det som usannsynlig. Men det er ogs\u00e5 den st\u00f8rste trussel mot objektiviteten.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI \u2013 september 2008 &nbsp; Klimahensyn har i 15 \u00e5r lagt premisser for politikernes milj\u00f8prioriteringer. Konsentrasjonen av CO2 har \u00f8kt jevnt gjennom et \u00e5rhundre. Klodens temperatur har ikke \u00f8kt like jevnt, men gjennom 90-tallet var det lett \u00e5 peke p\u00e5 en felles oppadg\u00e5ende trend, b\u00e5de for CO2 og temperatur. De siste ti \u00e5r er det ingen slik sammenheng. Det siste \u00e5rets kraftige reduksjon i global temperatur skyldes El Ninjos sykliske variasjoner og skal kanskje ikke tillegges s\u00e5 stor<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[51],"tags":[62,63,61],"class_list":["post-197","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-klima","tag-co2","tag-klimaforskning","tag-klimateori"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/197","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=197"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/197\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":198,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/197\/revisions\/198"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=197"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=197"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}