{"id":203,"date":"2008-11-13T17:19:02","date_gmt":"2008-11-13T15:19:02","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=203"},"modified":"2014-08-13T17:23:01","modified_gmt":"2014-08-13T15:23:01","slug":"finanskrisen-og-energisektoren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=203","title":{"rendered":"Finanskrisen og energisektoren"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI \u2013 november 2008<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>Krisen i amerikansk boligfinansiering har gitt en dominoeffekt i finansmarkedene. Man har bygget for mange boliger med for h\u00f8y l\u00e5negrad og lokket til seg kj\u00f8pere som ikke har hatt r\u00e5d til \u00e5 h\u00e5ndtere gjelden. L\u00e5n misligholdes, verdiene fordunster og brikkene faller.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Hva med investeringene i energisektoren? Elektrisitetsnettet etablerer kontakt mellom kj\u00f8pere og produsenter. Str\u00f8mmen flyttes momentant til en annen kunde om en abonnent faller fra eller en bedrift legges ned. Men d\u00e5rlige tider vil p\u00e5virke betalingsvilligheten. Priser og ettersp\u00f8rsel kan falle og noen produsenter m\u00e5 gi opp. De norske vannkraftverkene, vindm\u00f8ller og solenergi vil holde ut lengst, det er varmekraft med h\u00f8ye variable kostnader og klimakvoter som m\u00e5 redusere f\u00f8rst.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Offentlig innsats er avgj\u00f8rende for utfallet av den situasjonen verdens\u00f8konomien har havnet i. Ikke bare gjennom kortsiktige tiltak for \u00e5 sikre flyt av betalingsmidler og dempe psykologiske effekter som frykt og pessimisme. Rettes blikket fremover, er utfordringen \u00e5 f\u00e5 bilen i fart etter en br\u00e5brems p\u00e5 humpete vei. Myndighetene m\u00e5 prioritere tiltak som gir folk trygghet for at det jevnlig kommer penger inn p\u00e5 kontoen. Ledige hender m\u00e5 brukes til arbeid de kan. I mellomkrigstiden bygde man veier og pl\u00f8yde ny jord. Den samme tankegangen er relevant ogs\u00e5 i dag, om vi ser noen m\u00e5neder fremover.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Mye av myndighetenes fokus er i dag rettet mot klimaproblemet. B\u00e5de lovregler, markedsl\u00f8sninger og offentlige utgifter retter seg inn mot \u00e5 begrense fremtidige utslipp av klimagasser. Kostnadene for klimatiltakene er kanskje av beskjeden st\u00f8rrelse i forhold til den samlede verdiskapning, men tiltakene vil f\u00f8rst gi nytte noen ti\u00e5r frem i tid.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>\u00d8konomiske nedgangstider vil redusere aktivitetsniv\u00e5et. Mindre bilkj\u00f8ring og redusert ettersp\u00f8rsel etter elektrisitet vil dempe veksten i utslipp av klimagasser. <strong>Verdien av klimakvoter vil reduseres. L\u00f8nnsomheten av klimatiltak svekkes. Prosjekter utsettes eller kanselleres.<\/strong> Og kanskje er det ikke s\u00e5 galt med en pause n\u00e5r nedgangstidene likevel reduserer utslippene.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>EUs politiske ledere har allerede signalisert at EU ikke har r\u00e5d til \u00e5 finansiere en felles klimapakke n\u00e5. I tillegg har de nye \u00d8steuropeiske medlemslandene f\u00e5tt lettelser i sine forpliktelser under EUs klimaboble. En forsiktig sp\u00e5dom er at n\u00e6ringslivet i resten av EU vil protestere mot en slik endring i konkurransevilk\u00e5r i en situasjon hvor det er nok vansker \u00e5 hanskes med. Dominobrikkene st\u00e5r tett nok til at de lager en kaskade av beslutninger som ender opp i en kraftig demping av europeisk og global klimasatsing.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Handelen med utslippskvoter har doblet seg fra 2006 til 2007. Veksten har fortsatt inn i 2008 og representerer n\u00e5 noen titalls milliarder EURO. Blir tvilen sterk og tilliten svak, kan systemet kollapse og verdiene av kvoter forsvinner med et \u201dpoff\u201d. En ny boble sprakk?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Sikkerheten for klimainvesteringene er at det politiske systemet holder fast p\u00e5 vedtatte forpliktelser. Politikken forankres i tillit til hypotesen om at menneske skaper klimaendringer holder stikk og at den internasjonale enigheten st\u00e5r st\u00f8dig. <strong>Men hvor st\u00f8dig st\u00e5r klimapolitikken n\u00e5r det plutselig bl\u00e5ser fra en annen kant?<\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>En stor del av v\u00e5r hjemlige klimainnsats er knyttet til direkte \u00f8konomisk st\u00f8tte gjennom ENOVA. Dette gir bedre stabilitet enn en usikker kvotepris og gr\u00f8nne sertifikater. ENOVAs fond kan motvirke nedgangstider og b\u00f8r f\u00e5 jevn tilf\u00f8rsel av kapital under de n\u00e6rmeste \u00e5rs budsjettbehandlinger. Fondet er en kilde til stimulering av \u00f8konomien p\u00e5 en m\u00e5te som kan skape realverdier med nytte i n\u00e6r fremtid.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Finansiering av energi\u00f8konomisering med lang tilbakebetalingstid vil gi en positiv effekt p\u00e5 husholdningsbudsjettene. Det er ledige anleggsarbeidere som kan grave ned fjernvarmer\u00f8r i byer og tettsteder og r\u00f8rleggere som kan konvertere bygg fra elektrisk oppvarming til vannb\u00e5rne systemer. Og med \u00f8kt satsing p\u00e5 bioenergi kan transportn\u00e6ringen kj\u00f8re flis istedenfor plank.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>For <strong>i krisetider er det viktig \u00e5 holde hodet kaldt uten \u00e5 fryse p\u00e5 resten av kroppen.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI \u2013 november 2008 &nbsp; Krisen i amerikansk boligfinansiering har gitt en dominoeffekt i finansmarkedene. Man har bygget for mange boliger med for h\u00f8y l\u00e5negrad og lokket til seg kj\u00f8pere som ikke har hatt r\u00e5d til \u00e5 h\u00e5ndtere gjelden. L\u00e5n misligholdes, verdiene fordunster og brikkene faller. &nbsp; Hva med investeringene i energisektoren? Elektrisitetsnettet etablerer kontakt mellom kj\u00f8pere og produsenter. Str\u00f8mmen flyttes momentant til en annen kunde om en abonnent faller fra eller en bedrift legges ned. Men d\u00e5rlige<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[46,69,68],"class_list":["post-203","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","tag-enova","tag-finanskrise","tag-klimakvoter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/203","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=203"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/203\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":204,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/203\/revisions\/204"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=203"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=203"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=203"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}