{"id":205,"date":"2009-09-13T17:23:09","date_gmt":"2009-09-13T15:23:09","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=205"},"modified":"2014-08-15T17:15:21","modified_gmt":"2014-08-15T15:15:21","slug":"energipolitiske-fjaeresteiner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=205","title":{"rendered":"Energipolitiske fj\u00e6resteiner"},"content":{"rendered":"

September 2009<\/strong><\/p>\n

\"mellomlager2<\/a><\/p>\n

Fj\u00e6resteinene skiller den trygge landjorden fra det urolige havet. Men de er sleipe, det er lett \u00e5 miste fotfeste.<\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Fj\u00e6resteinene st\u00e5r for et viktig skille i energipolitikken. Sokkelen er underlagt et eget skatte- og avgiftsregime, et eget tilsyns- og reguleringssystem. Grenselinjen er ikke rett, oljeregimet har sine enklaver p\u00e5 land og vindm\u00f8ller til havs vil nok underlegges landjordens regler.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men n\u00e5r fj\u00e6resteinene definerer et juridisk, politisk og \u00f8konomiske skille mellom petroleumsvirksomheten og innenlandsk energisektor<\/strong> betyr det at fj\u00e6resteinene ogs\u00e5 skiller to ulike forretnings- og forvaltningskulturer. P\u00e5 landjorden er energihandel en ren finansiell disposisjon, noe som gir akt\u00f8rene fleksibilitet til selv \u00e5 finne gode \u00f8konomiske l\u00f8sninger. P\u00e5 sokkelen er energihandel knyttet til fysisk transport, noe som gir akt\u00f8rene f\u00e5 frihetsgrader og kan skape organisatoriske barrierer som hindrer rasjonelle l\u00f8sninger.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fram til n\u00e5 er det blitt f\u00e5 bl\u00e5merker som f\u00f8lge av politisk snubling p\u00e5 rullesteiner i fj\u00e6ra.<\/strong> Stort sett lever virksomheten p\u00e5 sokkelen og den landbaserte energisektoren side om side uten konfliktskapende grensetvister.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det ble aldri noe av de store gassr\u00f8rene som p\u00e5 80-tallet ble planlagt over fjell og ned gjennom dal til \u00d8stlandet og Sverige, bare sm\u00e5 enkeltst\u00e5ende distribusjonsnett p\u00e5 Vestlandet er blitt noe av. Men n\u00e5 knyttes energisektoren p\u00e5 land sammen med sokkelen p\u00e5 en ny, sterk m\u00e5te. Det blir en test p\u00e5 om fj\u00e6resteinene fortsatt er et hensiktsmessig skille mellom de to verdener.<\/p>\n

 <\/p>\n

SKANLED skal bringe gass fra K\u00e5rst\u00f8 til industri- og kraftprosjekter p\u00e5 \u00d8stlandet og videre til Sverige og Danmark. Kanskje Polen ogs\u00e5 komme med. Prosjektet er under utforming, men eierforhold og organisering begynner \u00e5 ta form. Gassr\u00f8ret skal opereres av Gassco, et statlig eid selskap, men eierskapet til selve r\u00f8ret best\u00e5r av norske og utenlandske markedsakt\u00f8rer.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ved omorganiseringen av Statkraft \u00f8nsket kraftselskapene fortsatt eierskap til sentralnettet. Statnett skulle bare v\u00e6re en driftsorganisasjon uten finansielle muskler. Slik ble det ikke p\u00e5 land, men slik blir det til sj\u00f8s. Statnett var tidlig inne i planleggingen av SKANLED, men er n\u00e5, med OEDs velsignelse, satt utenfor organisering og utvikling av en infrastruktur som vil mate store mengder energi inn i det norske og nordiske sentralnettet. Hvordan vil denne innmatingen bli n\u00e5 organisert?<\/p>\n

 <\/p>\n

Vil gasskraftverkene f\u00e5 et kraftmarked p\u00e5 salgssiden og et velutviklet gassmarked p\u00e5 innkj\u00f8pssiden? Vil den delen av OED som har ansvar for innenlandsk energiforsyning ta initiativ til \u00e5 organisere et marked for gass til de norske gasskraftverkene? Et marked som senere kan knyttes opp til gassmarkedene som n\u00e5 utvikles p\u00e5 kontinentet? Eller risikerer vi at et slikt marked initieres og kontrolleres av de utenlandske deltagerne i Skanled som \u00f8nsker konkurrenter til selskapet som dominerer gassproduksjonen p\u00e5 norsk sokkel?<\/p>\n

 <\/p>\n

Vil driften av de norske gasskraftverkene<\/strong> p\u00e5virkes av langsiktige, rigide gasskontrakter inng\u00e5tt med Statoil-Hydro? Eller skal de kunne spille mot spotpriser p\u00e5 gass slik som de spiller mot spotpriser p\u00e5 Nord Pool? Vil kraftmarkedet m\u00f8te spotpriser p\u00e5 gass gjennom str\u00f8mimport fra Nederland, men ikke fra gasskraftverkene i v\u00e5rt eget land? Hva blir effekten for driften av sentralnettet og magasinfyllingen? Har gassprodusenten, kraftprodusenten og den norske forbrukeren de samme interessene? Hvilke interesser fokuserer Olje- og energidepartementet p\u00e5 i denne saken?<\/p>\n

 <\/p>\n

Og hvordan vil en m\u00e5nelanding<\/strong> i fj\u00e6resteinene virke inn p\u00e5 det norske kraftmarkedet?<\/strong> Gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 har, etter at det sto ferdig, bare produsert i et par tre uker til sammen, kanskje et naturlig samspill med et kraftsystem som har hatt mye nedb\u00f8r.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men hvordan vil et kraftverk med CO2<\/sub>-rensing oppf\u00f8re seg? Kommer det litt CO2<\/sub> i ny og ne eller forutsetter CO2<\/sub>-lagring at gasskraftverket g\u00e5r for fulle mugger? Hvordan belastes da vannmagasiner og sentralnett? Hvordan organiseres CO2<\/sub>-lagringen og hvordan struktureres de \u00f8konomiske insentivene? Hvordan blir forholdet mellom deponeringskostnader og verdien av CO2<\/sub>-kvoter? Mange sp\u00f8rsm\u00e5l av betydning for samspillet mellom sokkel og land venter p\u00e5 svar.<\/p>\n

 <\/p>\n

Tankegodset<\/strong> fra etableringen av kraftmarkedet kan, og b\u00f8r overf\u00f8res til organiseringen av CO2<\/sub>-deponering og formidling av gassleveranser inn mot det norske kraftsystemet. Slik at fj\u00e6resteinene kan ligge i fred og bare v\u00e6re fj\u00e6resteiner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

September 2009 Fj\u00e6resteinene skiller den trygge landjorden fra det urolige havet. Men de er sleipe, det er lett \u00e5 miste fotfeste.   Fj\u00e6resteinene st\u00e5r for et viktig skille i energipolitikken. Sokkelen er underlagt et eget skatte- og avgiftsregime, et eget tilsyns- og reguleringssystem. Grenselinjen er ikke rett, oljeregimet har sine enklaver p\u00e5 land og vindm\u00f8ller til havs vil nok underlegges landjordens regler.   Men n\u00e5r fj\u00e6resteinene definerer et juridisk, politisk og \u00f8konomiske skille mellom petroleumsvirksomheten og innenlandsk energisektor betyr det<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13,51],"tags":[72,68,70,71],"class_list":["post-205","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-forvaltning","category-klima","tag-co2-rensing","tag-klimakvoter","tag-kvotehandel","tag-kvotepriser"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/205","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=205"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/205\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":482,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/205\/revisions\/482"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=205"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=205"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}