{"id":213,"date":"2008-12-13T17:37:01","date_gmt":"2008-12-13T15:37:01","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=213"},"modified":"2014-08-13T17:39:39","modified_gmt":"2014-08-13T15:39:39","slug":"20-ar-med-marked-og-energilov","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=213","title":{"rendered":"20 \u00e5r med marked og energilov"},"content":{"rendered":"

Publisert i ENERGI \u2013 desember 2008<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Bladet ENERGI kom ut med sitt f\u00f8rste nummer i samme m\u00e5ned som statsr\u00e5d Arne \u00d8yen<\/em><\/strong> ga klarsignal til \u00e5 starte arbeidet med energiloven<\/em><\/strong>. Bladet kom inn i den offentlige debatten samtidig med et tidsskifte i energiforsyningen. Nytt tankegods dukket opp i stortingsdokumenter, forskningsrapporter og debatter i fag- og dagspresse. Debatten endret en samfunnssektor som med rette blir sett p\u00e5 som en grunnleggende forutsetning for all \u00f8konomisk og sosial virksomhet. Ved et 20 \u00e5rs jubileum passer det \u00e5 ta et tilbakeblikk. <\/em><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Bakgrunnsteppet er et bilde av norsk kraftforsyning som et teknisk velutviklet system. Men problemer og konflikter tegner nye konturer. Energipolitikk var for 20 \u00e5r siden en diskusjon om fastkraft og milj\u00f8konflikter. Lokale utbyggingskostnader avgjorde lokal kraftpris. Men prisen p\u00e5 tilfeldigkraft var lavere enn utbyggingskostnadene og fristet til brudd med det gamle regimets krav om egendekning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kraftmarkedet var ikke inspirert av den internasjonale trenden med konkurranseutsetting og privatisering av offentlig virksomhet. Loven ble til i en norsk virkelighet som svar p\u00e5 v\u00e5re egne utfordringer. <\/strong>Den norske energiloven var neppe blitt vedtatt om den hadde fokusert p\u00e5 privatisering. Strukturendringer skulle effektivisere offentlig virksomhet. Vi ville skille monopol og konkurranse, forvaltning og forretning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Det f\u00f8rste forslaget til energilov var ikke frigjort fra det gamle tankegodset og var uklar p\u00e5 ny struktur. Det var en lykke at loven ikke ble vedtatt. Den nye statsr\u00e5den, Eivind Reiten, fjernet restene av gammelt tankegods og fremmet ny lov. Vekk var m\u00e5l om fylkesvis, vertikal integrering. Leveringsplikt, men ingen oppdekkingsplikt. Omorganisering ble til deregulering. Kraftforsyning ble tilbud og ettersp\u00f8rsel. Konkurranse og monopolkontroll, ikke stordrift, skulle effektivisere bransjen. Punkttariffer i sentralnettet ble tatt i bruk \u00e5ret etter at loven tr\u00e5dte i kraft og var viktigere enn loven for \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 krafthandelen. Samkj\u00f8ringen ble \u00e5pnet for forbrukssiden bare f\u00e5 m\u00e5neder etter at loven var tr\u00e5dt i kraft.Et energilovutvalg hadde tidligere foresl\u00e5tt strengere restriksjoner p\u00e5 hvem som skulle f\u00e5 adgang til markedet. Tenkem\u00e5ten hadde endret seg raskt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Vannkraftsystemets usikre tilsigsforhold skaper behov for et \u00f8konomisk samspill mellom kraftselskaper som kan spores tilbake til 30-tallet.<\/strong> Sammen med et stort antall lokale elverk kan dette forklare fremveksten av et markedssystem med offentlige priser i Samkj\u00f8ringen, et par \u00e5rtier f\u00f8r tanken om et kraftmarked slo rot internasjonalt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Samkj\u00f8ringen hadde helt siden 1971 organisert et kortsiktig kraftmarked initiert av Vidkun Hveding, noe som ga den norske kraftreformen en solid grunnmur. Energiloven frigjorde dette markedet fra en uhensiktsmessig produsentkontroll. At Statnett<\/strong> overtok eierskapet ble ikke unisont applaudert av kraftselskapene, men balanserte myndighetenes behov for kontroll mot handelssystemets uavhengighet. Rolf Wiedsvang, direkt\u00f8r i Samkj\u00f8ringen, balanserte sin rolle med klokskap i denne prosessen.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Olje- og energidepartementet valgte \u00e5 \u00e5pne markedet for alle, uansett forbruksst\u00f8rrelse, fra f\u00f8rste dag. Slik unngikk vi tidkrevende saksbehandling av klager p\u00e5 uheldig grensesetting. Kostnadene med \u00e5 m\u00e5le enkeltkunder skrumpet fort inn til et bel\u00f8p som ikke var bryet verd \u00e5 fakturere.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mange \u00f8nsket et Statnett som bare var et tariffselskap uten ansvar for driftskoordinering og investeringer. Tilstrekkelig overf\u00f8ringskapasitet er viktig for at markedet skal fungere godt, og da m\u00e5 noen sitte i en sentral posisjon med \u00f8konomi og muskler til \u00e5 kunne ta beslutninger av hensynet til fellesskapets beste.<\/p>\n

 <\/p>\n

Statkrafts st\u00f8rrelse var et problem, selskapet eide over halvparten av reguleringskapasiteten. Bransjen for\u00f8vrig var positiv til \u00e5 svekke Statkrafts dominerende posisjon i sektoren selv om de ikke sa det h\u00f8yt. Men da det nordiske kraftmarkedet skulle etableres fikk b\u00e5de Statkraft og Vattenfall en redusert dominans i et felles nordisk kraftmarked, noe som dempet bekymringen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mange ser p\u00e5 markedet som et sted man flytter penger, men en viktig rolle for markedet er \u00e5 formidle informasjon med gode tips for verdisetting og risikovurdering. Et av de viktigste tiltakene i etterkant av loven var offentliggj\u00f8ring av magasininformasjon. Statkraft motsatte seg offentlig innsyn i slike forretningshemmeligheter, men m\u00e5tte gi tapt for statistikkloven. N\u00e5r dagens finanskrise forklares med frav\u00e6r av informasjon om risiko i finansmarkedet, fremst\u00e5r kravet om \u00e5pen magasinstatistikk som b\u00e5de forutseende og ansvarlig. At kraftkommuner kan tape penger p\u00e5 forvaltingen av sine kraftverksverdier i finansmarkeder kan ikke kraftmarkedet lastes for, men illustrerer at profesjonalitet i offentlig eierskap er et svakt punkt i kraftmarkedet.<\/p>\n

Energiloven flyttet handlefrihet og risiko fra produsenter til forbrukere. Kundene sparte mange hundre millioner kroner \u00e5rlig den f\u00f8rste tiden, en gevinst som gjenspeiler kostnaden ved et overutbygd kraftsystem. I dag er gevinstene ved \u00e5 bytte leverand\u00f8r sm\u00e5, men forskjellene i profesjonalitet mellom kraftselgere og forbrukere kan gi grunn til bekymring.<\/p>\n

 <\/p>\n

Endringene i kraftsektoren kan ses fra mange vinkler. En dimensjon er at det var en omfordeling av makt. Makten l\u00e5 f\u00f8r i et sosialt ansvarlig teknokrati, et uregulert monopol med sitt eget syn p\u00e5 hva som var god \u00f8konomi. Men elektroingeni\u00f8rene hadde visjoner. Elektrifiseringen var viktig for v\u00e5r sosiale og \u00f8konomiske utvikling.<\/p>\n

 <\/p>\n

I dag ligger makten i politisk forvaltning og fagdirektorater uten rett til \u00e5 prege utviklingen med egne visjoner. I dag best\u00e5r den visjon\u00e6re og \u00f8konomiske drivkraft for norsk energisektor av politikernes milj\u00f8m\u00e5l.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Det er krav om CO2<\/sub>-rensing av gasskraft. Vindkraft bygges p\u00e5 knauser og knatter. Skogen kappes til flis og vi skal bruke vannb\u00e5ren varme slik som i andre land. Andre visjoner og m\u00e5l stoppes av WTO-avtaler og EU-regler.<\/p>\n

 <\/p>\n

Nye overf\u00f8ringsforbindelser med utlandet gj\u00f8r oss til en del av et internasjonalt kraftmarked og visker ut v\u00e5rt s\u00e6rpreg. Kraftmarkedet er blitt et instrument i milj\u00f8politikken. Prisen p\u00e5 internasjonale klimakvoter sl\u00e5r inn i norske kraftpriser og legger verdier til v\u00e5r milj\u00f8vennlige vannkraft. Grunnrenteskatten sikrer at en stor del av arves\u00f8lvets verdi kanaliseres til fellesskapets kasse, uansett hvem som eier fossen.<\/p>\n

 <\/p>\n

Energiloven hadde en eksperimentell dristighet uten \u00e5 v\u00e6re et dristig eksperiment.<\/strong> For reformen bygde p\u00e5 gode, velpr\u00f8vde \u00f8konomiske og forvaltningsmessige prinsipper. Myndighetene har bygget opp en solid forvaltning som f\u00f8rer tilsyn med loven. Reformen baserte seg p\u00e5 \u00e5 utvikle bransjens egen kompetanse og systemer, etter min mening en viktig \u00e5rsak til at den fremst\u00e5r som vellykket.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Publisert i ENERGI \u2013 desember 2008   Bladet ENERGI kom ut med sitt f\u00f8rste nummer i samme m\u00e5ned som statsr\u00e5d Arne \u00d8yen ga klarsignal til \u00e5 starte arbeidet med energiloven. Bladet kom inn i den offentlige debatten samtidig med et tidsskifte i energiforsyningen. Nytt tankegods dukket opp i stortingsdokumenter, forskningsrapporter og debatter i fag- og dagspresse. Debatten endret en samfunnssektor som med rette blir sett p\u00e5 som en grunnleggende forutsetning for all \u00f8konomisk og sosial virksomhet. Ved et 20 \u00e5rs<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,13,7],"tags":[82,80,81,84,83],"class_list":["post-213","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-forvaltning","category-marked","tag-deregulering","tag-energilov","tag-konkurranse","tag-samkjoringen","tag-statnett-statkraft"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/213","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=213"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/213\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":214,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/213\/revisions\/214"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=213"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=213"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=213"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}