{"id":219,"date":"2009-03-13T17:48:15","date_gmt":"2009-03-13T15:48:15","guid":{"rendered":"http:\/\/energipolitisk.no\/?p=219"},"modified":"2014-08-13T17:52:01","modified_gmt":"2014-08-13T15:52:01","slug":"sulten-storkapital-med-smakraft-som-livrett","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/energipolitisk.no\/?p=219","title":{"rendered":"Sulten storkapital med sm\u00e5kraft som livrett"},"content":{"rendered":"<p><strong>Publisert i ENERGI \u2013 mars 2009<\/strong><\/p>\n<p><strong><em>\u00a0<\/em><\/strong><\/p>\n<p><strong><em>Det har kommet fart i byggingen av sm\u00e5kraft. Store deler av potensialet ble registrert tidlig p\u00e5 80-tallet, men flere utbyggingsmuligheter er avdekket i bekker og juv og teknologisk utviklingen har \u00f8kt potensialet. Investeringsselskaper har spesialisert seg p\u00e5 teknisk enkle pakkel\u00f8sninger. N\u00f8kkelferdige prosjekter inkludert et finansielt forhold til kraftmarkedet tilbys grunneiere av bratte lier med mye nedb\u00f8r. Og staten st\u00f8tter s\u00e5 langt pengene rekker.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Likevel er ikke alt s\u00e5re vel. Det dukker opp bekymringsmeldinger i distriktsaviser om at den lille grunneier f\u00f8ler seg overkj\u00f8rt av profesjonelle kapitalinteresser fra urbane str\u00f8k. Lokalsamfunnet er bekymret for sitt arves\u00f8lv. Det er paralleller til den nasjonale holdningen p\u00e5 starten av 1900-tallet. <strong>Panikkloven<\/strong> hindret at eksterne kapitalkrefter fikk kontroll over nasjonale vannkraftressurser. Lokalsamfunnet har ingen virkemidler som sikrer at verdien i sm\u00e5kraftutbyggingen styrker den lokale \u00f8konomien.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Men er det s\u00e5 farlig, og er egentlig problemet s\u00e5 stort? Det kommer an p\u00e5 hvilket st\u00e5sted man har. Hvis st\u00e5stedet er energioppdekking med fornybar energi, er m\u00e5let mest mulig utbygging per krone det offentlige bevilger. Fordeling av risiko og fortjeneste mellom akt\u00f8rene er uvesentlig s\u00e5 sant det ikke p\u00e5virker fremdrift av prosjekter. Men har det offentlige god nok kontroll med kostnader og st\u00f8ttebehov n\u00e5r pakkel\u00f8sninger hinder at deler av utbyggingskostnadene eksponeres for konkurranse?<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>En grunneier<\/strong> m\u00e5 forholde seg til en fremmedartet verden med konsesjons- og planleggingskrav. Den \u00f8konomiske terskelen for \u00e5 planlegge, s\u00f8ke konsesjon, finansiere og gjennomf\u00f8re prosjektet er av en annen st\u00f8rrelsesorden, og krever en annen kompetanse, enn grunneiere i landbruket er vant til og har \u00f8konomi til \u00e5 b\u00e6re.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Da er det fristende med et n\u00f8kkelferdig opplegg. Men det blir den store mot den lille, den profesjonelle mot amat\u00f8ren. Det er ikke noe negativt \u00e5 v\u00e6re stor og profesjonell. Problemet er forskjellene i innsikt i kostnadsforhold, oversikt over markedsforhold og evne til \u00e5 tolke risiko.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>I f\u00f8lge \u00f8konomisk teori gir markedet bare gode l\u00f8sninger om alle akt\u00f8rene har samme <strong>tilgang til informasjon<\/strong>. For \u00e5 ha relevant tilgang kreves kompetanse. Landbruket representerer kanskje den st\u00f8rste homogene gruppe forretningsdrivende i landet. Den er mer preget av konkurranse og mindre av subsidier enn mange tror. Sm\u00e5kraft som skal finne sin verdi i et internasjonalt kraftmarked er upl\u00f8yd mark ogs\u00e5 for b\u00f8nder som eier en foss.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Hvem har ansvar for \u00e5 kompensere for slike ulikheter i markedet? Og b\u00f8r \u00e5penbare skjevheter i kunnskap og innsikt f\u00f8re til at inng\u00e5tte kontrakter kan kreves reforhandlet? Det b\u00f8r v\u00e6re viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for et departement som krever resultater av st\u00f8tteordninger, men ogs\u00e5 viktige sp\u00f8rsm\u00e5l for en grunneier som f\u00f8ler seg lurt.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>EU skal innf\u00f8re et regelverk for finansmarkedet hvor det stilles strenge krav til <strong>hvordan profesjonelle akt\u00f8rer forholder seg til ikke-profesjonelle<\/strong>. Selv kommuner vil etter slike regler bli regnet som ikke-profesjonelle akt\u00f8rer. Det er lett \u00e5 f\u00e5 assosiasjoner til Terra-saken og den kredittkrisen vi er midt oppe i. Mange mener at den \u00f8konomiske krisen nettopp skyldes en ubalanse i markedsinnsikt og informasjon mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle kontraktspartnere. Et eksempel p\u00e5 at myndighetene tar tak i slike forhold er at bankansatte, for \u00e5 tydeliggj\u00f8re sin rolle, n\u00e5 m\u00e5 kalle seg selgere og ikke den \u201dn\u00f8ytrale\u201d betegnelsen r\u00e5dgivere. Bankene er p\u00e5 defensiven i rettssaler n\u00e5r de skal forsvare sin markedsoffensiv rettet mot vanlige mennesker.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Konsekvensene av asymmetrisk markedsinformasjon og -kompetanse kan v\u00e6re t\u00e5lbare i nasjonal sammenheng, beskjedne for lokalsamfunnet, men store for den lille mann. En slik side av energipolitikken blir lett oversett.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Det dreier seg ikke om snillisme eller moral<\/strong><strong>,<\/strong> men om \u00e5 etterleve et grunnleggende og n\u00f8dvendig prinsipp om likeverdig og reell konkurranse for at markedet skal kunne fungerer som et effektivt og rettferdig redskap i samfunnsutviklingen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Publisert i ENERGI \u2013 mars 2009 \u00a0 Det har kommet fart i byggingen av sm\u00e5kraft. Store deler av potensialet ble registrert tidlig p\u00e5 80-tallet, men flere utbyggingsmuligheter er avdekket i bekker og juv og teknologisk utviklingen har \u00f8kt potensialet. Investeringsselskaper har spesialisert seg p\u00e5 teknisk enkle pakkel\u00f8sninger. N\u00f8kkelferdige prosjekter inkludert et finansielt forhold til kraftmarkedet tilbys grunneiere av bratte lier med mye nedb\u00f8r. Og staten st\u00f8tter s\u00e5 langt pengene rekker. &nbsp; Likevel er ikke alt s\u00e5re vel. Det dukker opp<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4,7,10],"tags":[56,57,66],"class_list":["post-219","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-energipolitisk-2","category-marked","category-vannkraft","tag-eierskap","tag-kraftutbygging","tag-smakraft"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/219","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=219"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":220,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/219\/revisions\/220"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=219"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=219"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/energipolitisk.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=219"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}